Tigerstadsteatrets forestilling Dragen er godt teater for barn, men originalmaterialet står litt i veien for en virkelig god fortelling.

Ghosting er en både nær og fjern reise i dødsangst og dødslengsel.

Utforskningen av det formbare er interessant både tematisk og dramaturgisk, men donkey (iteration II) kunne vært enda mer forstyrrende.

I Riksteatrets Bonnie & Clyde brukes en tv-showlogikk for å lage teater av coverlåter.

Moderniseringen av En sporvogn til begjær har bare bydd på vanskeligheter på Rogaland Teater.

Det Norske Teatrets oppsetning av Moby Dick er et djervt teaterprosjekt som gaper over for mye.

Hva ble mest lest i 2023? Alt fra kommentarer om kritikk til debatter om norsk teaters tilstand og kritikk av distriktsopera er på topplisten.

Skal norske teatre skape interessant kunst eller skal de lage positivt teater basert på publikumsønsker? Det er et politisk spørsmål.

I dag presenterer Julie Rongved Amundsen sine høydepunkter fra året som har gått.

Teater i den gamle hesteklinikken på den fraflyttede Veterinærhøyskolen kunne handlet mer om stedet og mer om hest.

Når Feil Teater bygger tillit og skaper et rom for lek for de yngste publikummerne, treffer de alle.

Det er langt fra Sarpsborg til Saint-Tropez.

Ulf Nilseng er god på balansene mellom styrke og sårbarhet, og det gjør at Turning Vinegar into Wine oppleves både som en allmenn og en spesifikk undersøkelse av den aldrende kroppen.

Jeg vet ikke hva jeg ser, men plutselig skvetter jeg til. Langt ute og lengst inne utfordrer selve kunstpersepsjonen.

En julefortelling på Nationaltheatret kunne boret dypere.

Brødrene Løvehjerte er evig aktuell. Det kommer godt frem i Brageteatrets oppsetning av klassikeren.

Det er en lettelse at den nye ordningen for etablerte scenekunstnere skal forvaltes av Kulturfondet, men de friske midlene løser ikke alle scenekunstfeltets problemer.

Feil teater har laget teater om å være trist når folk dør. Jeg er usikker på hvorfor.

Når jeg er begeistret for denne forestillingen selv om den er både traust og forsiktig, er det fordi tekst, scenografi og spill kommer sammen i en helhet som både formidler og utfordrer fortolkningene.

Til tross for høye ambisjoner spiller ikke alle teatrets elementer helt på lag i Den fantastiske Mikkel Rev.