Mørkemodig. Katma 2016.

Overalt samtidig

– Den uforutsigbare bruken av rommet, for ikke å snakke om det fabelaktige lydlandskapet, kunne rett og slett ikke vært bedre. Men selv ikke her inne slipper små barn presset om å være bittesmå ungdommer. Hilde Halvorsrød har vært mørkemodig på Showbox.

illustrasjon, Anatomi for nybegynnere.

Anatomi for voksne nybegynnere

– I “Anatomi for nybegynnere” lar Hege Haagenrud barna gjenfortelle kroppens anatomi gjennom den lyse, lette stemmen til Trond Viggo Torgersen og to samtidsdansere med stoffinnvoller i magen og undergang i blikket. Interessant dissonans, men er stykket for barn, spør Ragnhild Brochmann.

Hemn. Gjestespel frå Beaivváš Sámi Našunálateáhter, Det Norske Teatret 2016.

Til gruva skiller oss ad?

Både på svensk og norsk side av Sápmi handler den nye dramatikken for tiden om gruvedrift. – Begge forestillingene synliggjør at dette ikke er spørsmål som kun berører ett sted, én bygd, eller ett lokalsamfunn, skriver Ragnhild Freng Dale.

The table turns. Oktoberdans 2016.

Uferdige mulighetsrom

– Jeg er svak for ideen og konseptet, men forestillingen inneholder flere konseptuelle lag jeg gjerne skulle sett utøverne utforske, skriver Judith Dybendal om “The table turns” i BIT Teatergarasjens INTRO-serie.

Om omslag i lag. De Grønne Festival 2016.

Flere nyanser grønn

– Hvem får plass i kunsten, og hvilke historier og uttrykk kommer til syne hvis en åpner opp for “vanlige folks” liv? Hanne F. Håkonsen var på festivalen “De Grønne” der vanlige mennesker har laget forestillinger i samarbeid med profesjonelle dansekunstnere. Hun ble nysgjerrig på hvilke typer utfordringer kunstnere og utøvere har møtt på underveis.

Notiser
America – Ep. 2 Psychopatriot. Dansens Hus 2016.

Kate Pendry: Dagbok fra prøver #7

– Det sies at en dårlig generalprøve gir en god premiere. Dette var generalprøvenes Donald Trump, skriver Kate Pendry. Vi gjenpubliserer skuespiller Kate Pendrys dagbok (engelsk) fra prøvene til forestillingen “America Ep. 2 – Psychopatriot” på Dansens Hus.

Nasrin Khusrawi i Anne Franks søsken. Agder Teater / Kilden 2016.

Velmenende, men moralistisk

– Agder Teaters forestilling Anne Franks søsken formaner om medmenneskets plikt og mulighet til å utgjøre en forskjell. Men forestillingen tar ikke høyde for at tilskueren selv faktisk kan tenke, skriver Anette Therese Pettersen.

Birgit Amalie Nilssen.

En stemme fra hylekoret: – Jeg skal fortelle deg hva vi vil, Listhaug.

– Mandag var ledere fra hele kunstfeltet samlet for å komme med innspill til regjeringens integreringspolitikk. Integreringsministeren var ikke til stede. Siden ministeren har uttalt at det er vanskelig å forstå hva hylekoret vil, skal jeg prøve å forklare, skriver teatersjef Birgit Amalie Nilssen ved Agder Teater.

Jukka-Pekka Saraste.

Ujevne perler på en snor

– Når ingen hverken stiller eller svarer på spørsmålene om hvorfor vi skal høre akkurat disse stykkene, akkurat nå, ligner Filharmonien faretruende på en klassisk jukeboks, skriver Hilde Halvorsrød.

LIVE - Sorgarbeid. Black Box Teater 2016.

Idéen bak

Eirik Fauskes nye forestilling “Live – Sorgarbeid” er vakker og foruroligende, men går seg fast i sin egen idé, skriver Chris Erichsen.

Valgnatt.

Kate Pendry: Dagbok fra prøver #5

– Jeg holder ikke ut tanken på å sitte i Elvisparykk og lamé og vite at Donald Trump er valgt til president i USA, skriver Kate Pendry. Vi gjenpubliserer skuespiller Kate Pendrys dagbok (engelsk) fra prøvene til forestillingen “America Ep. 2 – Psychopatriot” på Dansens Hus.

Søndag

Rettssak om søndagsarbeid

Norsk Skuespillerforbund går til rettssak mot Det Norske Teatrets innføring av søndag som spilledag, i følge en pressemelding. Teatret svarer at søndagsforestillingene er kompensert med mer helgefri enn tidligere.

Kvinna frå før. Sogn og Fjordane Teater 2016.

Skrekkblandet fryd

– Inspirasjonen fra horror-sjangeren løfter fram nyanser i stykkets alvorstunge temaer, skriver Tora Optun om Roland Schimmelpfennings scenetekst “Kvinna frå før” ved Sogn og Fjordane Teater.

Løperjenten (rekonstruert). DNS og Carte Blanche 2016.

Akutt, av og til

– Det er som om ensemblet insisterer på at det er poetisk, det vi utsettes for. Judith Dybendal har sett “Løperjenten (rekonstruert)”.

Figthing gravity. Brageteateret / Buskerud DKS, 2016.

Indirekte fortalt

– Visuelt sterkt, men tar ungdommene referansene? Hilde Halvorsrød har sett forestilling i Den kulturelle skolesekken om jenter som hopper på ski, og måtte hjem og google.

Fra prøver på Dansens Hus.

Kate Pendry: Dagbok fra prøver #4

– De siste fire danseproduksjonene jeg har sett, har hatt mer snakk enn dans i seg. Vi gjenpubliserer skuespiller Kate Pendrys dagbok (engelsk) fra prøvene til forestillingen “America Ep. 2 – Psychopatriot” på Dansens Hus.

Statler & Waldorf i Balkongbaren

Bobleoffentligheter

– Kulturrådet kan ha rett i at offentlig samtale i stadig større grad foregår i parallelle, lukkede bobler. Men skjer det fordi kritikerne barrikaderer seg? Hvorfor leser Kulturrådet selv bare Morgenbladet, spør Hild Borchgrevink. Onsdag åpner Kulturrådets årskonferanse om kritikk i Stavanger.

Trå vannet.

Når vi trår vannet

– Det finnes forskjellige måter å utøve en kritisk praksis på også utenfor den definerte kritikerrollen, skriver Melanie Fieldseth, mangeårig scenekunstkritiker og i dag dramaturg. I anledning sin årskonferanse denne uken har Kulturrådet bestilt fire essay om kritikk – denne teksten fra Fieldseth og de tre øvrige fra kritikere i Morgenbladet.

logo, CODA

Disse vil lede CODA Oslo International Dance Festival

22 personer har søkt stillingen som festivaldirektør og kunstnerisk leder for CODA Oslo International Dance Festival. Her er søkerlisten.

The Making of a Criminal. Artscape Theatre og Fredskorpset, Cape Town 2016.

En umulig reise

Hvilken betydning kan teater ha for den som mangler alt? Det siste halve året har skuespiller og instruktør Mariken Lauvstad laget en forestilling sammen med innsatte i fengselet Pollsmoor Prison i Sør-Afrika. Her skriver hun for Scenekunst.no om prosessen.

Nosizwe Baqwa og Mariama Ndure som Nina Simone.

Store høydepunkter i ujevn forestilling

– Forestillingen er litt uferdig og rufsete i kantene. Men her er musikalske gåsehudøyeblikk, og det syder av vilje og sjel og driv, skriver Hilde Halvorsrød om “I am Nina” på Nordic Black Theatre.

Det Multinorske, nye studenter 2015. Foto: Det Norske Teatret

Det Norske – og morgondagens teater

– Arbeidet med å løfte fram skodespelarar med ein annan etnisk bakgrunn enn den norske, går for sakte, hevda Skuespillerforbundet i NRK Kulturnytt for kort tid sidan. – Det Norske Teatret har som mål å bygge eit ensemble som speglar det moderne Noreg, svarar teatersjef Erik Ulfsby i denne kronikken.

Publikum. Foto: nrk.no

Norsk Publikumsutvikling kan måtte legge ned

– Det føles urimelig å bli nullet uten forvarsel, sier leder for Norsk Publikumsutvikling, Ingrid Handeland. Organisasjonen var fjernet fra statsbudsjettet da det ble lagt fram tidligere i høst.

Pia Maria Roll og Rafika Chawishe.

– En tøff erfaring

– Det kan fungere direkte destruktivt å spille ut flyktningers egen situasjon for dem som teater, sier Pia Maria Roll. “Nå løper vi” ble invitert til Athen og møtte både flyktningekrisen og et land i krise. Chris Erichsen møtte Roll sammen med skuespiller og aktivist Rafika Chawishe, som inviterte forestillingen.

Publikumsplasser.

Hvilket utbytte har medlemmer av Norsk Publikumsutvikling?

Scenekunst.no har spurt et utvalg av NPUs medlemmer hva NPU gjør for dem, og hvordan de stiller seg til en eventuell økning i medlemsavgiften.

Fra workshop på Scenehuset under Praksisfestivalen 2016.

Innimæsjæl-opplevelse: Praksis som utøvelse og refleksjon

– Praksisbegrepet kan for en dansekunstner omfatte alt fra dansetrening til produksjon av forestillinger og tekstarbeid. Dansekunstner og kritiker Venke Marie Sortland deler tanker fra Praksisfestivalen i Oslo i august.

Symposium på Teaterfestivalen i Fjaler 2016.

Scenekunst som beredskap

– Kunstnere kan ikke bare lage forestillinger som tematiserer problemstillinger, vi må lage prosjekter som virker i verden. Her kan mulighetene Teaterfestivalen i Fjaler gir til å prøve ut formater og formidlingsformer, være essensielle. Venke Sortland var på festival i Dale i september.

Mikrobryologien. Claire de Wangen 2016. Videostill fra

Folkelig og esoterisk

Claire de Wangen er en av ytterst få scenekunstnere jeg vet om som får til å være både esoterisk og folkelig på en gang. Men kunne kanskje nettopp det skjæringspunktet ha vært anvendt enda bedre, spør Ragnhild Brochmann etter å ha sett “Mikrobryologien”.

AndON-4-300FOTOHUGOGLENDINNING2

Improteater i gullramme

– Det er en fryd å oppleve Forced Entertainment og tydelig se de 30 årene med samspill de har på baken. Men seks timer blir i overkant lenge å bivåne improvisasjon i gullramme, skriver Andrea Skotland fra Ibsenfestivalen. Hun mener Ibsenprisvinnernes fortellinger hadde tjent på en annen type scene.

Teaterbygget til det samiske nasjonalteateret Beaivváš er rammet av muggsopp. Bildet er tatt av Beaivváš' informasjonsmedarbeider.

Åpent brev: Kritisk arbeidssituasjon for det samiske nasjonalteatret Beaivváš

Styret ved det samiske nasjonalteatret Beaivváš har sendt dette åpne brevet til kulturministeren der de ber om strakstiltak for å håndtere umiddelbar helsefare.

Thomas Talawa Prestø.

Etnisk og kunstnerisk

– Vi reagerer når folk sier at vi er født med denne dansen i oss, sier leder for Tabanka Dance Ensemble, Thomas Talawa Prestø. Han synes det er på høy tid at afrikanistisk dans anerkjennes som selvstendig scenekunstsjanger.

Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere 2014-2017: F.v. musiker og komponist Kjell Samkopf (vara for skuespiller Ulla Marie Broch), forfatter og billedkunstner Ann Kavli, jusprofessor Finn Arnesen (nestleder), museumsdirektør Alfhild Skaardal (leder) og fylkeskultursjef Nina Badendyck.

Bekymring rundt kunstnerstipendene

– Det er viktig for oss å rope varsku når vi ser en utvikling vi mener går i feil retning, sier Alfhild Skaardal, leder for Utvalg for Statens kunstnerstipend, til Scenekunst.no. Utvalget reagerer på at politikerne velger å bruke penger på flytting og å legge pengene i kreativ næring fremfor kunstnerisk utvikling.

Fridomens vegar. DNT 2016

Balanse i galskapen

Med “Fridomens vegar” er Tore Vagn Lids kunstneriske forsknings-og folkeopplysningsprosjekt blitt forløst, mener Chris Erichsen.

Please Body Follow. Kristine Nilsen Oma 2016

Når kroppen svikter

Kan dyp kjærlighetssorg utløse kroniske sykdommer, som ME? Danser Kristine Nilsen Oma bruker sin egen sykdom og biografisk materiale i en danseforestilling hvor teksten får forrang.

Dordi Strøm.

Kostnadseffektiv kunst?

Styreleder i Norske Scenografer, Dordi Strøm, reagerer på Scenekunst.nos artikkel om verktøyet SCOMP. – Hvis teknikere blir satt til kunstneriske oppgaver, kan det føre til at tariffavtaler overskrides og at kunsten blir dårligere, sier hun. Scenografene får støtte av Norsk oversetterforening og Grafill.

Lulleli for Fruholmen fyr.

En lullelisk effekt?

Scenekunst eller festival? Og hva kommuniserer billig engangs-scenografi? I “Lulleli for Fruholmen fyr” endres spørsmål om hva naturen gjør med mennesket, til spørsmål om hva mennesket kan gjøre i og med naturen. Venke Sortland gir likevel Norsk landskapsteater honnør for å trekke ut av scenerommet.

Penger

Reaksjoner på kulturbudsjettet

Både institusjonene og Kulturrådet melder at forslaget til statsbudsjett innebærer mindre penger å rutte med enn i fjor. Skuespiller- og danseralliansen spør hvor Solberg-erklæringens prioritering av det frie feltet er blitt av.

Frå quiz-prøver på "Fridomens vegar".

Quiz som teater & teatret som quiz

– Kvar kjem denne trongen til å teste frå? Er testane der for vår skuld, for at vi skal kunne få det betre – forbetre oss – eller har dei kanskje byrja å leve sitt eige mystiske liv, uavhengig av oss? Regissør Tore Vagn Lid spør i eit blogginnlegg forut for premieren på si framsyning “Fridomens vegar”.

Kulturdepartementet

Kulturbudsjettet på 1-2-3

I dag kl. 10 ble Regjeringens forslag til statsbudsjett offentliggjort. Her er hovedpunkter fra budsjettet for teater, musikk og dans.

norge_fylker

Kan noen av Kulturrådets oppgaver løses regionalt?

Ordførerne i Bergen, Stavanger og Kristiansand sendte forrige uke brev til kulturministeren om den planlagte regionaliseringen av Norsk kulturråd. – Forslaget går ikke langt nok, og det er uheldig at Kulturrådet selv er bedt om å vurdere hvilke oppgaver som kan flyttes ut, mener de tre.

Nationaltheatret/Ibsenfestivalen: Monsters of Reality - The Sirens av Crispin Gurholt

Rom for det enda mer monstrøse

– På sitt beste genererer “Monsters of Reality” interessante spørsmål om hvordan teatret konfronterer oss med nye perspektiver på virkelighet. Men mot slutten av en lang dag dabber det litt av, skriver Hilde Elisabeth Bjørk.

Draum om våren. DNT 2016.

Ja, eg lo høgt

– Men eg er ikkje like glad for å blir meldt som ein del av framsyninga, skriv Det Norske Teatret sin sjefdramaturg til vår meldar Chris Erichsen.

Draum om våren. DNT 2016. Illustrasjon: Kristoffer Kjølberg.

Absurd, nyskapende, masete

I “Draum om våren” av de tidligere Baktruppen-medlemmene Trine Falch og Ingvild Holm blir maktapparatets aktører latterliggjort i en absurd, nyskapende og litt masete sjangerlek, mener Chris Erichsen.

Fra operaen Ad Undas - Solaris korrigert (DNO&B 2013) et studentinitiert samarbeid mellom KHIO, NMH og Akademi for scenekunst.

Vil ny utdanning gi ny opera?

– Jeg savner et selvkritisk og mer grunnleggende blikk, noe jeg tror kan være spesielt viktig når en skal etablere et nytt tilbud. Rudolf T. Bjørnerem var på seminar om nye utdanningsprogrammer for samtidsopera, der ingen var opptatt av å snakke om hva opera er.

Teaterhuset Dschungel for barn i Wien, et av husene Kloden har studert nærmere.

Statusoppdatering fra Kloden

Mangler scenekunst for barn og unge en scene? – Fallhøyden er stor, men det lover godt at initiativtakerne bak Kloden ikke har planer om å finne opp kruttet på nytt. Hilde Halvorsrød har hørt statusoppdateringer fra Scenekunstbrukets forprosjekt Kloden.

Årets dansekritikerpris til Sigurd Johan Heide. Foto: Knut Åserud

Årets kritikerpriser for teater, musikk og dans delt ut

Årets kritikerpriser for teater, musikk og dans ble delt ut på Litteraturhuset i dag.

La deg være. Nationaltheatret 2016.

Kjærligheten og volden

Arne Lygres La deg være spilles med tilstedeværelse og en lavmælt intensitet, men den ekstremt ladete og poetiske teksten får for lite luft, mener Chris Erichsen.

Henriette Jevnaker (t.v.) fra Film- og Teaterteknisk Forening og Sofie Nilsen fra Operaen har hovedansvaret for SCOMP-prosjektet.

Et verktøy for kompetanse og kvalitet

Mange sceneteknikere er ufaglærte, og i 2008 bestemte NTO og Fagforbundet seg for å lage et verktøy som kartlegger kompetansen bak scenen i norske scenehus. – Da jeg viste SCOMP til kolleger i England, sa de at vi hadde kommet lenger på to år enn de har på 35, forteller forbedrer Sofie Nilsen i Operaen.

Jeg er kosmos. Dansens Hus 2016.

Psykedelisk om vennskap og angst

Siri&Snelles “Jeg er kosmos” tar for seg frykten for det store og det lille, og poesi som trøst, skriver Anette Therese Pettersen.

Skjermbilde 2016-09-25 kl. 09.40.20

Om teater og ytringsfrihet

I tilknytning til prosjektet Monsters of Reality på Nationaltheatrets Ibsenfestival har signaturen “NationalApology” publisert en video på Youtube og en tekst i Morgenbladet 23.9.16, titulert “The National Theatre of Norway’s official apology for the cooperation with Habima”, som går til kjernen av hva både teater og ytringsfrihet kan handle om.

Karmenlara Ely.

– Det handler ikke om å bygge seg selv, men om å lære å bygge

– Verden er ikke et koldtbord som du bare kan forsyne deg av. Undervisningen hos oss handler om å være forpliktet i forhold til sin egen research og sitt eget materiale, sier Karmenlara Ely. Chris Erichsen har møtt lederen for Akademi for scenekunst i Fredrikstad, som denne helgen feirer sine første 20 år med en fire dagers festival.

Barnas Ultimadag.

Barna overtar Ultima

På Barnas Ultimadag får barna utforske musikk i trygge rammer. – Dette er ikke nødvendigvis negativt, men det er også mulig å tenke seg at barnas deltakelse kunne blitt utforsket og utfordret mer, skriver Ole Hval.

But it has not ended. Riksscenen/Ultima 2016.

Terror, kunst og frihet

– “But it has not ended” er en godt gjennomført forestilling om friheten en har i møte med terror og vold til å bestemme sin egen holdning. Men den har en tendens til å overselge sin egen viktighet og spennvidde, skriver Rudolf Bjørnerem.

Oslo-Filharmonien med munnstykker fra sopranino-blokkfløyter.

Selvproletarisering for klaver

– Det begynner kanskje å bli på tide å stille spørsmålet om hvor lenge det er interessant å ironisere over gamle former og kunstnerisk stagnasjon. Men Trond Reinholdtsens nye klaverkonsert for Oslo-Filharmonien gjør det med vidd, kløkt og raffinement, skriver Hilde Halvorsrød.

Huy Le Vo i "Drammen Obscura". Brageteatret 2016.

Modig teater med noen magiske øyeblikk

– Med forestillingen “Drammen Obscura” tar Brageteatret et modig steg ut i risikosonen. Men det innholdsmessige stoffet er ikke blitt tilstrekkelig endevendt, skriver Chris Erichsen.

Jorunn Kjellsby (foto: DNS) og Helge Jordal

Nye æresmedlemmer i NSF

Norsk Skuespillerforbund utnevner Jorunn Kjellsby og Helge Jordal til æresmedlemmer.

Lokalene til Rimi/Imir scenekunst i Stavanger.

Nytt initiativ i Stavanger

Etter en litt broket start fortsetter initiativet RIMI/IMIR, hvor ny scenekunst skal skapes i Stavanger. Hanne B. Nordvåg har snakket med kunstnerne Iver Findlay og Marit Sandsmark som vil drive organisasjonen videre.

War Requiem. DNO&B og Ultimafestivalen 2016.

Sterk musikk med armene i været

– Calixto Bieitos iscenesettelse hamrer poengene inn med storslegge. Det fører til at vi får smerten rett i blodet uten nåde, men også til at lite overlates til fantasien, eller viktigere – til musikken, skriver Hilde Halvorsrød om “War Requiem” på Operaen.

Min kamp. Riksteatret 2016.

– Jeg lever et forferdelig liv

– “Min kamp” er håndverksmessig godt gjennomført, men hvorfor gjøre dette romanverket som teater? Julie Rongved Amundsen har vært i Kilden i Kristiansand og sett den norske sceneversjonen av Karl Ove Knausgårds roman.

Vildanden + En folkefiende – Enemy of the Duck. Nationaltheatret 2016.

Eksploderer i alle retninger

– I Ibsenfestivalens kombinasjon av “Vildanden” og “En folkefiende” må prøvetiden ha hatt mye å si. I stedet for å spisse forestillingen inn mot dens uttalte tema, har den eksplodert i alle retninger, skriver Chris Erichsen.

Festning Europa. Det Norske Teatret 2016.

Nordeuropeerens dårlige samvittighet?

Scenekunstens, enkeltindividets eller fellesskapets utilstrekkelighet? “Festning Europa” insisterer så hardt at det blir lite rom for meg til å lytte og tenke videre, skriver Anette Therese Pettersen.

Underland: The Cloud.

Samfunnskritikk i skyene

– Manuset faller mellom to stoler på en måte som verken god regi, scenografi, skuespill eller musikk kan rette opp. Rudolf T. Bjørnerem har sett forestillingen “Underland – The Cloud” på Sentralen.

Vasily Petrenko forteller om  Beethovens symfonier.

En vanvittig tid i Europa

– Petrenko gjør et modig valg i første symfoni, men jeg heller mot å ønske meg litt mer nerve. I den andre finner han og orkesteret en fin balanse, skriver Hilde Halvorsrød. Hun savner også mer entusiasme og mindre rettferdiggjøring i kommunikasjonen av Filharmoniens serie med Beethoven-symfonier.

Gutten. Festiborg 2016.

Moralen er ikke død

– Tvert i mot trenger moralen seg på i flere lag når unge utøvere spiller fersk og dristig dramatikk skrevet for ungdom. Margrete Kvalbein har sett forestillingen “Gutten” på teaterfestivalen FestiBorg i Sarpsborg.

Book of Mormon, fra andre nasjonale turné i USA / second national tour cast.

Å se ut som man er fra Uganda

Høsten på Scenekunst.no åpnet med en debatt om hudfarge på scenen. Like etter publiserte Det Norske Teatret en video der regissør Vidar Magnussen peker mot veggene i salen på Hovudscenen og sier at han trenger utøvere med samme farge. – Vi trenger skuespillere og sangere som ser ut som de er fra Uganda, forklarer Magnussen.

Den stundesløse. Nationaltheatret 2016

Nominerte til årets kritikerpriser

Her er de nominerte til årets kritikerpriser i teater, musikk og dans! Les kritikker og tekster om flere av forestillingene på scenekunst.no

Ji Shuping som Nora i Beijing, Kina, 1956.

Nora som symbol

Når en figur eller en sak gjøres til symbol blir den allmenngjort, men samtidig innskrenket, skriver Lillian Bikset. Hun har sett Nasjonalbibliotekets sommerutstilling om Ibsens Nora, «Nora Around the World».

Teddy's softbar, Oslo.

En Munkholm, en te, to kaffe og et snitt med Per Roar

– Til tross for at traumer og scenekunst på mange måter er ikke-sammenlignbare størrelser, overskrider begge vår lineære forståelse av tid, sier dansekunstner Per Roar. Før sommeren presenterte han sitt doktorgradsarbeid “Docudancing Griefscapes” i Oslo. Like før han avla graden i Helsinki høsten 2015, møtte Brynjar Bandlien ham på Teddy’s til en lang samtale.

Jørgen Knudsen

Jørgen Knudsen ny scenekunstkonsulent

Her er den nye scenekunstkonsulenten! Kjemiingeniør, punk-komponist og scenekunstner Knudsen får kalde føtter av oljeklondyke, men ikke av sin nye rolle.

Teamet bak Ravnedans. F.v. Maren F. Bjørneseth, Julie Rasmussen, Tone M. Kittelsen og Irene V. Theisen.

Ravnedans med mange ansikter

– Å få publikum både fra Oslo, fra utlandet og lokalt her i Kristiansand, er en drøm som har gått i oppfyllelse, sier Irene V. Theisen. På Sørlandet har fire dansekunstnere bygget opp en samtidsdansfestival som både et profesjonelt og et lokalt publikum strømmer til.

Kulturrådets bygg i Mølleparken. Foto: Ilja Hendel

Disse vil bli scenekunstkonsulent i Kulturrådet

35 personer søkte stillingen som scenekunstkonsulent i Kulturrådet da den ble utlyst før sommeren. Her er søkerlisten.

Det Kongelige Teaters Scenografiske Værksted

Verkstedene på Det Kongelige Teater stenges

Det Kongelige Teater i København, Danmarks nasjonale scener innen teater, opera og ballett, legger ned sine scenografiske verksteder fra 1. august.

Fra prøver til Great as I am. Nordic Black Theatre 2016.

Velkommen til min verden: et svar til Annie Dahr Nygaard

– Dette er hverdagskost for scenekunstnere med ikke-vestlig bakgrunn. Og jo mørkere hud, desto vanligere, dessverre. Deise Nunes svarer Annie Dahr Nygaard om hudfarge på en scene.

Sara Khorami og Svein Roger Karlsen i Kven er redd? Det Norske Teatret 2015.

Om hudfarge som estetisk virkemiddel

I 2016 mistet jeg en jobb på grunn av hudfargen min, skriver skuespiller Annie Dahr Nygaard. Hvordan kan hudfarge brukes konstruktivt på en scene?

Kai Johnsen, 2013.

Hvem eier sceneteksten?

– I dagens teater åpnes det et rom hvor teksten ikke eies av noen. Ikke av dramatikeren, ikke av kollektivet, ikke av teatergruppa. Den eies av noe jeg kaller et ‘større vi’, sier Kai Johnsen. Chris Erichsen ba den nytilsatte professoren på Kunsthøgskolen i Oslo utdype et foredrag på Dramatikkens hus i vår, der han blant annet diskuterte eierskap til scenetekster.

Plakat, Ø. Den norske opra 2016.

Bergtatt og underholdt

– Mange av de filosofiske og teoretiske poengene ville nok for eksempel ha gått en 12-åring hus forbi, men det spektakulære, det absurde, det musikalske, det mystiske, det morsomme, det visuelle, oppfinnsomme, det fysiske og sanselige hadde definitivt en appell løsrevet fra konteksten. Hilde Halvorsrød har vært i “Konserthuset” og på opra under festivalen TOpublic.

Milo Rau / IIPM / Campo: Five easy pieces. TOpublic 2016

Festival og publikum, borgere og elite

Kunstfaglig er programmeringen i TOpublic imponerende presist tenkt og plassert. Hvilken rolle en festival spiller i rommet og offentligheten mellom kunst og publikum, er imidlertid ikke like tydelig reflektert over, skriver Hild Borchgrevink.

Grenland Friteater.

Et kollektiv av individualister

– Grenland Friteater er ikke én ting. Vi er ulike skapende kunstnere som av og til lager forestillinger sammen, sier Tor Arne Ursin. Scenekunst.no har snakket med to av kunstnerne i frigruppa som i år har eksistert i 40 år.

Ringside. Rådstua teaterhus 2016

Som en hverdag

Hva gjør du når dialog ikke er nok? Da tar du på deg boksehanskene og trår inn i ringen, ifølge Therese Bakkevoll. Soloforestillingen “Ringside” på Rådstua i Tromsø vil slå knock-out på kroppshysteri, fysisk analfabetisme og den lille stemmen som sier at du ikke er god nok.

Inger Buresund.

Et modig sted

Etter mange år i Kina er Inger Buresund fra mai teatersjef ved Hålogaland Teater. Hanne B. Nordvåg møtte henne i Oslo tidligere i vår. – Utenfor Norge stiller man andre spørsmål enn vi er vant til. Her hjemme blir det veldig fort komfortabelt, sier Buresund.

Tycho Brahe. Ursus produksjoner og BIT Teatergarasjen 2016.

Viktig som opera, innadvendt som teater

– Tar jeg på meg musikkbrillene, fremstår prosjektet som et viktig forsøk på å lage antiopera. Men jeg forstår aldri hvorfor historien om Tycho Brahe er viktig å fortelle, skriver Judith Dybendal.

Tomten ved siden av Hausmania.

Hausmannskvartalet og kulturen

Utviklingsprosjektet rundt Vega Scene innebærer å rive den okkuperte boligdelen av Hausmannskvartalet. – Vi avventer situasjonen. Så vidt vi vet er eiendommen ennå ikke tinglyst og overdratt, sier Ole Pedersen fra Kulturhuset Hausmania. Nysirkusmiljøet ønsker seg også fortsatt et eget hus.

Hege Aga Edelsteen og Katinka Rydin Berge.

Vega Scene: Kunstfilm og samtidsdramatikk

Parallelle initiativer, positivt innstilte politikere og tilfeldigheter har spilt på lag med det kommende kino– og teaterhuset Vega Scene på Sirkustomta ved Kulturhuset Hausmania.

Karstein Solli.

– Kunst og pedagogikk er flyttbare felt

Seanse har bidratt til utviklingen av over hundre kunstprosjekter rettet mot barn og unge. Scenekunst.no har slått av en prat med kunstnerisk leder Karstein Solli.

Irene Vesterhus Theisen.

Levende fri scenekunst i sør

Det nystartede Scenekunst Sør teller allerede et femtitalls kunstnere og disponerer en scene i Kristiansand Teater. – Det skal bli attraktivt å arbeide profesjonelt med scenekunst på Sørlandet, sier danser og styreleder Irene Vesterhus Theisen.

Vidas Extremas.

Man er først og fremst menneske

“Vidas Extremas” bringer sammen urfolkskultur, rap og hiphop fra to sider av kloden. I kveld vant forestillingen Heddapris for særlig kunstnerisk innsats. Ragnhild Freng Dale har snakket med regissør Jon Tombre og produsentene Christina Hætta og Nicolai López.

Nasjonalballetten UNG

UNG i ballettens rekker

Nasjonalballetten UNG har fått tre år på seg til å rettferdiggjøre sin eksistens og vise sitt bidrag til norsk kulturliv. Til debuten innfrir de først og fremst kravene som den klassiske ballettverdenen stiller.

Heddaprisen. Foto: Glenn Belden

Her er vinnerne av Heddaprisene 2016

11 Heddapriser ble delt ut på Nationaltheatret nå i kveld. Her er vinnerne og juryens begrunnelser. Gratulerer!

KhiO. Foto: Lund Hagem arkitekter

Et jurymedlem møter seg selv i døra

– Jeg tok feil, skriver Øystein Ulsberg Brager. Etter å ha kritisert fjorårets inntak på Teaterhøgskolen her på Scenekunst.no, ble han invitert til å sitte i juryen. Her skriver Øystein til Øystein om juryarbeid, åpenhet, vestkantungdom og fargeblind casting.

Regissørstol

Til deg som skal sitte i teaterhøgskolejury

Tips til deg som skal sitte i teaterhøgskolejury: Ikke kast alle dine idealer i det sekundet du kommer i en maktposisjon. Dramaturg Matilde Holdhus svarer Øystein Brager.

Til deg som skal søke Teaterhøgskolen, fra et jurymedlem.

Til deg som søker Teaterhøgskolen

Les Øystein Ulsberg Bragers råd til deg som søker Teaterhøgskolen. – Målet er å avmystifisere andreprøven og å forklare hvordan vi i årets jury tenkte. Jeg kan kun snakke på vegne av meg selv, skriver Brager.

Vår ære / vår makt. DNS 2016.

Et overskuddsprosjekt av de sjeldne

– Vår ære/vår makt er best der den klarer å utnytte de kontrastfylte bildevirkningene som samspillet mellom de multimediale virkemidlene, teksten og skuespillerne åpner for, skriver Judith Dybendal.

Gjallarhorn av Mia Habib. Carte Blanche og FIB 2016

Flokken trer frem

Grunnen skjelver når Carte Blanche inntar varslerrollen. I to forestillinger, den ene i store bokstaver og den andre med finjusterte strenger, belyser de noe fellesmenneskelig, skriver Lisa Nøttseter.

Sandra Mladenovitch, 2009.

Vår kjære Sandra har gått bort

– Hennes bidrag var den viktigste faglige drivkraften for oppstarten av en skuespiller-utdanning i Verdal, skriver Ørjan Hattrem.

OH som jeg er. Foto fra produksjonen

Uferdig om begjær og kapital

– Hvor begynner og slutter prostitusjon som fenomen? “OH – som om jeg er” hadde vært en sterkere opplevelse dersom den hadde våget å gå lenger for å provosere og bevege oss, skriver Judith Dybendal.

Cosmic Body av Ingri Fiksdal

“Årets kritikk” til Anette Th. Pettersen

Anette Therese Pettersens dansekritikk “Stille eufori og ekstase”, skrevet for Scenekunst.no, er utpekt til årets kritikk innen teater, musikk og dans. Her er juryens begrunnelse. Vi gratulerer!

Janne Langaas.

Alle trenger et spark i sjelen

– På steder hvor det ikke har vært teater før, må man bygge opp publikummet litt etter litt, sier teatersjef Janne Langaas. Teater Innlandet sender forestillinger fra egne saler til bibliotek og grendehus. Mer enn halvparten av programmet samproduseres med frie scenekunstgrupper.

Thomas Bjørnager

Teatret Vårt: Et vindu mot verden

Som dansk teatersjef for Teatret Vårt i Molde er Thomas Bjørnager opptatt av å bygge broer. – Det er ikke nødvendigvis så stor forskjell på by og bygd, alt er en del av en større virkelighet, sier han til Scenekunst.no

SISTE SAKER