Mulig å nominere kandidater til den internasjonale Ibsenprisen 2018
På skuldrene til kjemper
Rooms er et ambisiøst verk der alt er XL, men ideen om å snu scenerommet på hodet er ikke noe nytt innenfor scenekunsten.
Sommerferie
Scenekunst.no har publiseringspause i sommerferien. Vi er tilbake i begynnelsen av august. God sommer!
Akademisk vorspiel
All respekt for å løfte fram akutt politikk, men hvordan fremføre fakta så folk orker å høre?
Den emansiperte kritikeren
Finnes det rom for å bedrive kritikk med samme ideal om autonomi som kunsten forbindes med, eller er kritikken avhengig av verket som utgangspunkt? Dansekritiker Andrea Csaszni Rygh har vært på koreaografikritikerverksted og utforsket ulike måter å skrive kritikk på.
Kjære Kjendis-kollega
Er solidaritet og fellesskap blant skuespillere ikke-eksisterende i Norge? Hvilket ansvar har man som enkeltperson ovenfor fagfeltet sitt? Skuespiller Ingvild Holthe Bygdnes har skrevet et åpent brev til sine kjendiskollegaer.
Notiser
Virkelighetsnær Fosse
I Den Nationale Scenes iscenesettelse av Jon Fosses Vinter skaper skuespillerne en virkelighetsnær fremstilling, som teatret selv gjør sitt beste for å bryte – hvorfor?
Eksperter på utendørsopera
Opera Østfolds Tryllefløyten er en makeløs visuell og musikalsk opplevelse, skreddersydd for utendørs framføring, skriver Hilde Halvorsrød.
Kontrastfylt om hva som opptar oss
Vinduer er en sjarmerende forestilling som med humor og skarpt blikk gir oss innsyn i kontrastfylte historier om migrasjon, frustrasjon og nesegrus selvrealisering.
Blottet for undertekst?
Tekst og undertekst ble hyppig diskutert under årets dramatikkfestival, som utmerket seg ved sin bevisste profilering og synliggjøring av hver enkelt dramatiker, skriver Chris Erichsen.
Mer enn introvert drama
Under første del av Norsk Dramatikkfestival presenteres vi for både introvert drama mellom mennesker, eventyr med samfunnsbrodd og menneskelig tilkortkommenhet i møte med naturvitenskapen.
Vidunderlig vondt og behørig uforløst
Operaens nye oppsetning av Tosca er en psykologisk thriller, en politisk brannfakkel og en musikalsk og scenisk bragd av de sjeldne.
Ny kunstnerisk leder i nyMusikk
Styret i nyMusikk har ansatt Bjørnar Habbestad som ny kunstnerisk leder, han overtar stillingen etter Anne Hilde Neset og tiltrer i stillingen 1.september 2017.
Ny leder for Carte Blanche
Annabelle Bonnéry tiltrer i 2018 som ny teatersjef for Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans.
Tre Heddapriser til Orlando
Søndag 18.juni ble Heddaprisene delt ut, og Rogaland Teaters forestilling Orlando mottok hele tre priser.
Minnenes betydning
HEDDADAGENE: Med enkle virkemidler og konsentrert tilstedeværelse klarer NIE å trekke publikum så langt inn i fiksjonen at grensene til virkeligheten blir uklare.
Riksteateret – teater til hele Norge eller teater også fra hele Norge?
Den frie scenekunsten med støtte fra Kulturrådet og Riksteatret finansieres i prinsipp av samme statlige arbeidsgiver. Forvaltning av kulturmidler til produksjon og turné av to ledd i samme organisasjon, er det god ressursutnyttelse? Med en politisk agenda om å få mest mulig kultur for pengene, burde turnéorganisering av scenekunst diskuteres i forkant av en ny kulturmelding.
Tvilsomt operaalibi
Foruten to strålende operasangere og diverse wagnerske innavlsreferanser er det lite som rettferdiggjør å kalle Kveiteprnisen for opera. Og det er absolutt ingenting som kunstnerisk sett rettferdiggjør at dette er Kilden Operas eneste iscenesatte produksjon på hovedscenen i sesongen 2017/2018.
Fusjonsfestivalen
Anne Hilde Nessets siste Only Connect-festival som leder av Ny Musikk framstår som en strømlinjeformet pakke med rød sløyfe på til den som skal overta stafettpinnen.
Operaevaluering uten fagkunnskap?
Hilde Halvorsrød skrev i sin kommentar her på Scenekunst.no om Telemarksforsknings rapport Operasjon Operanasjon at den manglet musikkfaglig kompetanse. I dette innlegget svarer Telemarksforsking på kritikken.
En hevnlysten Giselle
Dada Masilos “Giselle” er ikke en romantisk tragedie, men en hevn-fanfiction og et spark i baken til ballettradisjonens behandling av etnisitet og kjønn
Syv Heddanominasjoner til Rogaland Teaters Orlando
Den 18.juni deles årets Heddapriser ut. I dag ble de 35 nominerte, i totalt 11 priskategorier, offentliggjort.
Om arbeidsstipend og prosjektbeskrivelse
Søknader til statens arbeidsstipend, samt mesteparten av øvrige støtteordninger, baseres i hovedsak på en prosjektbeskrivelse. Men noen typer kunst og noen type arbeidsmetoder passer bedre for prosjektbeskrivelse enn andre og derfor skjer det en favorisering – som fører kunsten mot en unaturlig konkurranse med humanvitenskapene. En konkurranse kunsten er dømt til å tape, mener Fredrik Brattberg.
Årets kritikk til Julian Blaue
Julian Blaues tekst «Allkunstverk Volksbühne 1992–2016: Hvil i krig», som ble publisert i Morgenbladet høsten 2016, er vinner av Årets kritikk 2016/17. Vi gratulerer!
Operaevaluering uten fagkunnskap
Telemarksforsknings rapport konkluderer, riktignok noe ullent og tvetydig, med at det kunstneriske nivået ved norske distrikts- og regionoperaer er lavt. Kan det veies opp av lokalt engasjement? Hva spørres det egentlig etter i mandatet? Og hva var egentlig opera, nå igjen?
I kjølvannet av en tragedie
Forestillingen 11 år utspiller seg i tiden etter en tragisk hendelse, og Goksøyr & Martens lar publikum tenke fritt rundt de mange grunnene som har ledet fram til tragedien.
Eksperimentell hyllest av Beckett
«What is the word?». Spørsmålet møtte meg, insisterende, over høyttalerne idet jeg gikk inn i Teaterhuset Avant Gardens dunkle scenerom. To dager var satt av til å feire det som ville vært dramatiker Samuel Becketts 111-årjubileum.
Disse vil bli teatersjef for Haugesund Teater
Haugesund Teater offentliggjorde i dag listen over de tolv søkerne til teatersjefstillingen.
Ny leder til Ultima
Styret i Ultimafestivalen har ansatt danske Thorbjørn Tønder Hansen i et femårig åremål som direktør og kunstnerisk leder.
Dansens Hus har ansatt ny leder
I august 2018 vil belgiske Samme Raeymaekers tiltre stillingen som kunstnerisk leder ved Dansens Hus.
Hastig reise
Kombinasjonen av musikk, tekst og video fungerer best når den puster liv i publikums egne assosiasjoner, men som helhet hadde ord/word/Wort & land/land/Land tjent på å bevege seg enda lenger og være mindre forsiktig.
Kåring uten konsekvenser?
Filharmonien og Morgenbladets storstilte satsning Kår en klassiker har som mål å bidra til økt interesse for klassisk musikk og nå ut til lesere som ikke kjenner musikken fra før. Initiativet er kjærkomment, men har de funnet en innfallsvinkel som treffer?
Identitet eller ikke identitet, er det spørsmålet?
Scenekunstbrukets fagdag «Kan jeg være sånn?», bød på uenighet om viktigheten og riktigheten av å fokusere på identitet. Les Chris Erichsens rapport.
En sanningskommisjon på scenen
Kan kunsten virke der samfunnet svikter? Giron Sámi Theáhter forsøker å gi svar.
Makt og avmakt
Musikk som et meningsbærende, likeverdig parameter er et gjennomgangstrekk i produksjonene til Tore Vagn Lid. I Fyrsten fremstår den imidlertid som mindre motivert enn i tidligere forestillinger, og jeg ser i mindre grad at den tilfører et meningsinnhold – skriver Rudolf Terland Bjørnerem.
What would Homo ludens do?
Det koreografiske materialet minner om lekens ofte fragmenterte dramaturgi, og lager sine egne regler underveis. Men stedets iboende potensiale forblir noe uforløst, skriver Hanne Frostad Håkonsen.
Lett fordøyelig nostalgitripp
Når Bjørn Wilberg Andersen debuterer som dramatiker og komponist med Engler over Møhlenpris, gir han oss helt middels grei underholdning.
Fargerike og brølende Tigerstadskids
Tigerstadskids er en interaktiv teaterinstallasjon på barnas premisser: I lydinstallasjonens kriker og kroker forteller intervjuede Oslo-barn sine historier, mens de besøkende barna deretter gjenforteller disse til prosjektets skapere med sine egne ord.
Målrettet til helvete
I Kaos er nabo til Gud blir vi nådeløst skrudd inn i den familiære undergangen. De dramatiske effektene truer innimellom med å slå hverandre i hjel, men balanseres av skuespillernes samspill og rytmen og følsomheten i kameraarbeidet, skriver Chris Erichsen.
Et helt ordinært arbeidseventyr
Skandinav er dessverre en forestilling som ikke klarer å overbevise i denne omgang. Det er ikke noe som egentlig står på spill.
Påkostet mini-møte
Det Norske Teatrets småbarnssatsing Drake-zoo er en fintfølt invitasjon til lek, men innrammingen gjør at teateropplevelsen blir for brutal for noen av de minste publikummerne.
Mahler og ironigenerasjonen
Johannes Weisser, Christian Eggen og et orkester i storform sørger for ektefølt Mahler-patos av ypperste merke – på fortreffelig kollisjonskurs med Eivind Buenes slentrende hørespill.
Nye ansettelser i Skuespiller- og danseralliansen
Fra og med 1.mai er 24 nye dansere og skuespillere ansatt i Skuespiller- og danseralliansen.
Realisme med teatral slagside
Kildens forestilling Juryen bringer på bane viktige spørsmål om demokratiske prosesser, men de formmessige valgene gjør at det ikke fremstår viktig som teater.
Velkjent om publikumsdeltagelse
Joined Forces: Audience Participation in Theatre er typisk for bøkene man søker om å få gi ut i forbindelse med et større samarbeidsprosjekt støttet av EU; viktigst for de som gir den ut.
Inn i kroppen-opplevelse
Hva skjer når vi svelger en flue? Og hvordan reagerer kroppen når armen brekker? Jonas og kroppen har blitt akkurat det tegnspråkteateret Teater Manu, og forfatter Trond- Viggo Torgersen, ønsket seg – en varm og pedagogisk inn i kroppen-opplevelse.
Nils Petter Mørland til Brageteatret
Teater er en sosial hendelse som er mer enn de forestillingene man viser, og jeg tror at det er viktigere at folk har lyst til å knytte seg til stedet ditt, til der du er, enn den enkelte forestilling, sier Nils Petter Mørland – påtroppende teatersjef ved Brageteatret.
Rehabilitering av Nationaltheatret
Nationaltheatret skriver i en pressemelding at det i dag ble offentliggjort at regjeringen vil rehabilitere Nationaltheatret for 1,9 milliarder kroner.
I bevissthetens og effektmakeriets grenseland
Den norske opera og ballett sin utgave av Pelléas og Mélisande er forunderlig og fengslende, men tar også noen spekulative snarveier til publikums mellomgulv.
Retningsløs Johannespasjon
Mange gode enkeltprestasjoner til tross – uten en felles kunstnerisk idé lykkes ikke Filharmonien og Solistkoret i å formidle at det er livet, døden og evigheten som står på spill.
Tre nye fast tilsette
Geir Kvarme, Ingeborg Sundrehagen Raustøl og Ola G. Furuseth blei denne uka fast tilsette skodespelare ved Det Norske Teatret.
Ubestemmelig framtid
Med Nostalgi 2175 vil Torshovteateret igjen drøfte interessante problemstillinger knyttet til framtida. Men bør dystopien pakkes inn i rosa silke og joviale ord om meninga er å formidle mørke?
Sjablonger uten tyggemotstand
Bergen nasjonale operas versjon av “Il turco in Italia” er Opera med stor O – på både godt og vondt. Musikalsk og visuelt er det meste på stell, men det hjelper lite når innholdet er glattpolert og flatt som en pannekake.
Hva med litt mindre dramatikk?
“Som lauvet i Vallombrosa” er velspilt, slående rammet inn og vakkert tonesatt, men hadde vi følt mer om Lars Norén og Alan Lucien Øyen hadde holdt mer tilbake?
Teater på søndagar på Det Norske Teatret
I slutten av april skal Det Norske Teatret (DNT) / Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) og Spekter møte Norsk Skuespillerforbund (NSF) i Arbeidsretten. I dette debattinnlegget gjør teatersjef Erik Ulfsby rede for Det Norske Teatrets side av saken.
Post-dramatisk og ufarleg, men godt!
Det er lenge sidan publikum kasta tomatar mot teaterscena om dei var misnøgde – no serverer istaden sceneaktørane kake for å bøte på publikums (eller sin eigen) eksistensielle angst. Velkommen til den post-dramatiske virkeligheten?
Hva er det som gjør scenekunsten politisk?
Vil aktiv motstand mot et undertrykkende system være scenekunstens beste politiske strategi, eller er det tvert i mot å innta en posisjon som nytteløs? Hilde Elisabeth Bjørk ser forestillingene til Mårten Spångberg og Jaamil Olawale Kosoko i lys av Oslo Internasjonale Teaterfestivals seminar om scenekunsten og det politiske.
Hva skal en danseutdanning være?
Det skapte reaksjoner at Tone Pernille Østern i boka Bevegelser antydet det er for mye vekt på teknikk og kropp-som-objekt i norske danseutdanninger. “Essayet ender i lite fruktbare motsetninger, der danseteknikk står i motsetning til det hun kaller ‘den reflekterte dansekunstneren'”, sier dekan ved KHiO, Suzanne Bjørneboe.
Nyanser av beige: Fleire
Lightness: Fleire er en del av et imponerende kollektivt arbeid der publikum står midt i et ømt landskap og forflyttes mellom mytiske og samtidige fornemmelser.
Endimensjonal regidebut
Lise Davidsen er som vanlig helt suveren, og alene verdt en tur til Bodø – eller nærmest hvor som helst – men noe av essensen i Richard Strauss’ opera går tapt i Katharina Jakhelln Sembs regi, mener Hilde Halvorsrød.
Profesjonell uenighet og produktive konflikter
Er vi flinke nok til å dyrke, kartlegge og systematisere profesjonell uenighet som produktiv størrelse? Rektor Jørn Mortensen skriver her om behovet for en uenighetskultur på Kunsthøgskolen i Oslo.
Den nasjonale Ibsenprisen til Løveid og Lid
Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid vant onsdag 22.mars den nasjonale Ibsenprisen for stykket Vår ære / vår makt.
En feiring av utdaterte kropps-, kjønns- og danseidealer?
Utfordrer Nasjonalballettens Sleepless Beauty, bestående av koreografier av Ingun Bjørnsgaard, Hege Haagenrud, Ina Christel Johannessen og Nasjonalballettens egne solist Melissa Hough, ballerinarollen i dag?
Master i teater? Kunstnerisk utviklingsarbeid? Hæ?
Kai Johnen, professor i regi ved Kunsthøgskolen i Oslo: I tillegg til en stadig endring i kunstfeltet bør en masterutdannelse også reflektere over hva unge mennesker i dag ønsker å skape på kunstscenen – hva slags kunstpraksis kan fremtiden romme?
Å skrive i tre dimensjoner
Mette Edvardsen går inn i et rom og teksten blir til å ta og føle på. Lite nok på lang nok tid, mener Venke Sortland.
Inderlig debut i stappfullt konserthus
Stjernesopran Lise Davidsens gjorde nydelige tolkninger av Strauss i sin debut med Oslo-Filharmonien, men dirigent og orkester hang ikke helt med i svingene.
Der modernismen aldri nådde frem
Når spel fremstår som dårlig teater, kommer det av at det har dårlig kvalitet? Eller er spelkulturen rett og slett antimoderne? Les teaterviter Julie Rongved Amundsens kommentar.
Disse vil bli teatersjef på Brageteatret i Drammen
35 personer har søkt stillingen som teatersjef ved Brageteatret.
Mitt liv som salderingspost
Langligger trekker linjer mellom skuespiller Coby Omvles berg- og dalbanetur gjennom norsk helsevesen og nyliberal resultatstyring som kan gå på på helsa løs.
Trold – vær dig selv – nok
Edda er en vakker forestilling som ville vært enda vakrere hvis den hadde vært tro mot seg selv. Les Julie Rongved Amundsens anmeldelse av Robert Wilsons iscenesettelse av Edda.
Lovende takter fra Kloden og Kulturrådet
13. og 14. februar fant to begivenheter sted i Oslo som kan få stor betydning for kunst for barn og unge i tiden som kommer. Først ut var et oppdateringsmøte om planene for teaterhuset Kloden, og deretter arrangerte Kulturrådet seminar om en forestående utlysning av forskningsmidler.
Disse vil bli kunstnerisk leder ved Dansens Hus
42 personer har søkt stillingen som kunstnerisk leder ved Dansens Hus.
Følger sin egen linje
Det startet med tull og fjas rundt dansens teknikker og konvensjoner da de tok danseutdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Ti år senere er Ida Wigdel og Kristina Søetorp i kompaniet Th’Line ambassadører for Dansens Dager.
Ny teaterfestival: Heddadagene
9.-18.juni i år vil den splitter nye festivalen Heddadagene arrangeres for første gang. De norske teaterinstitusjonene går med denne festivalen sammen for å vise et tverrsnitt av forestillinger fra hele landet. Scenekunst.no har snakket med Erik Schøyen, teatersjef ved Haugesund Teater, og scenekunstner Mette Edvardsen om forventningene til Heddadagene.
Maktmenneskets maktesløshet
Nationaltheatrets Kongen dør studerer på nært hold hvilket kaos som utspiller seg i maktens innerste sirkler. Er det makten og posisjonen som korrumperer, eller har kongen selv ansvaret for forfallet i riket sitt?
Are you afraid of the «dark»?
Spoiler åpner opp mange rom og skaper et magisk landskap, skriver Andrea C. Rygh: Utøverne opptrer med en selvsikker glød, og et lekent forhold til timing og forventninger.
Kroppens (r)evolusjon
I Cullbergbaletten/Jefta van Dinthers forestilling Protagonist synliggjøres en påtvunget kultur på menneskekroppen, og det åpner for en alternativ erfaring av kroppen for tilskueren. Les Hilde Elisabeth Bjørks anmeldelse av forestillingen.
Operadugnad på høyt nivå
Litt rusk i maskineriet til tross – når strålende solister, fantasifull regi og gjennomført scenografi løftes frem av frivillige som gir alt, er det egentlig bare å ta av seg hatten, skriver Hilde Halvorsrød om Perlefiskerne ved Operaen i Kristiansund.
Marokkansk minimalisme
Carte Blanches forestilling Jerada kan virke kaotisk og tilfeldig, men har en imponerende rytme og presisjon i bevegelsene, skriver vår anmelder Torbjørn Oppedal.
Nominerte til den nasjonale Ibsenprisen 2017
De nominerte tekstene er La deg være av Arne Lygre, Vår ære /vår makt av Tore Vagn Lid, Cecilie Løveid og Nordahl Grieg, samt 1930 – Diktatoren av Yngve Sundvor.
En nøkkelforestilling
I Juklerødsaken er nyansene og flertydighetene i den komplekse historien om Arnold Juklerød beholdt. Jeg tipper at den vil bli stående som en nøkkelforestilling i denne utgaven av Teater Ibsen, skriver Chris Erichsen.
Dagbok fra en rettssak av is: dag 2 og 3
Videre oljeleting i Barents – grunnlovsstridig eller ei? Les andre rapport fra Morten Traaviks Århundrets rettssak som fant sted i Kirkenes i helga.
Fest eller test?
Dei frigjerande og potensielt magiske momenta i PARTY blei overskygga av ein regi som i praksis fekk eit større trekk av manipulering enn ideen om deltaking og fri dans skulle tilseie, skriver Elin Høyland om førestellinga PARTY.
Dagbok fra en rettssak av is
Regissør og kunstner Morten Traavik arrangerer denne helgen Århundrets rettssak under Barents Spektakel. Scenekunst.no følger rettsaken – første rapport kan leses her.
Absurd og hysterisk
Regissør Lisa Lie har evnen til å lage gull ut av det tilsynelatende overflødige. Anette Therese Pettersen har sett hennes nyeste forestilling Kaspar Hauser på Schauspielhaus Wien.
Nådeløs tilstedeværelse
Inga Ibsdotter Lilleaas’ skuespillerprestasjon i En jente er en halvferdig ting er formidabel og teksten sterk og vond, men noe av fortellingens sosiokulturelle særegenhet er forsvunnet i oversettelsen.
By Proxy inntar Teater Momentum
Det nordiske scenekunstkollektivet by Proxy skal ha kunstnerisk ledelse på Teater Momentum i Odense i 2017/18.
Underfundig reise til mørkets hjerte
Grusomhetens Teaters siste forestilling kaster et dunkelt lys over et av litteraturhistoriens uløste mysterier, skriver Tora Myklebust Optun.
Vifte og sprayflaske
Den distanserende bruken av effekter gjør at Jon Fosses Det er Ales på Det Norske Teatret mangler en organisk dimensjon som tillater publikum å bli med på reisen, mener Chris Erichsen.
Nationaltheatret ansetter 15 skuespillere
Nationaltheatret skriver i en pressemelding at de nå har ansatt 15 skuespillere i fast stilling.
Når hundreogett er ute
Nationaltheatrets oppsetning av Dekameronen er blitt en lystig, livsbejaende og intelligent forestilling som kanskje stanger litt i møtet med sin egen form, men som også peker på verdien av livsglede når verden gir oss motstand, skriver Julie Rongved Amundsen.
Ufiltrert speil mot virkeligheten
Linnéa vil dø. Men hvem skal da mate undulaten Twitter? Eline Bjerkan har sett Evig Søndag på Trøndelag Teater.
Ikke stort og stygt nok
I Stort og stygt kommer Olaug Nilssens ønske om å fortelle to historier i veien for at det tematisk sett mest interessante stoffet kan utforskes i sin helhet og det blir særlig tydelig idet teksten realiseres på scenen, skriver Judith Dybendal.
Forflytning i vakuum
Med temaet «forflytning» tar Hålogaland teater for seg viktige aspekter ved vår samtid, men som forestilling forflytter ikke Apene i Himalaya oss så langt, skriver Andrea Csaszni Rygh.
Komisk opera i verdensklasse
Stefan Herheims La Cenerentola er gjennomført til fingerspissene med absurd humor, lag på lag med metafortellinger og spektakulære sangprestasjoner.
Et rom og en intensjon
Til å være et temporært og tematisk overskridende teaterprosjekt er Helle Siljeholms “Nodes on fish, stars and the social” overraskende innholdsløst. På godt og vondt, skriver Julie Rongved Amundsen.
Teater for evigheten
En vakker, vond og absurd vandring i ytterkanten av eksistensen, i kjærlighetens og dødens grenseland, skriver Chris Erichsen om Samuel Becketts Røff på Det Norske Teatret.
Skuespiller- og danseralliansen ansetter 24 kunstnere i 2017
Skuespiller- og danseralliansen skriver i en pressemelding at de har fått en økning på 6 millioner kroner i 2017 som følge av budsjettavtalen mellom KrF, Venstre, Høyre og FrP.
T-e-k-s-t-e-n
Kan nokon gripe inn funker fint som scenisk helhet, men teatral rockemusikalsang kler ikke Stein Torleif Bjellas låter, mener Chris Erichsen.
Utmattende robotunivers
Skrik og gråt framstår som en passende reaksjon til Stojčevskas versjon av science fiction-klassikeren R.U.R. , skriver Andrea Csaszni Rygh.
Hvor blir feilene av?
I Jon Fosses Barnet på Nationaltheatret er alt gjort riktig – på en måte som får meg til å savne feilene, skriver Chris Erichsen.
Solide sangprestasjoner i dekadent kaos
Det visuelle uttrykket i regissør Jonas Corell Petersens operadebut gir ikke helt rom for flertydigheten og dramatikken som finnes i Cosi fan tutte.
Skisseskikkelser
Den fragmenterte formen på herStays performance “Compose Yourself – it may happen in beauty” gir stor plass til tilskueren – men den har også noen dramaturgiske svakheter, skriver Hild Borchgrevink.
Nyttårstanker: Frihet i det frie feltet
INNLEGG: Er det og bør det være forskjell på dramatikken som iscenesettes av det frie scenekunstfeltet og på teaterinstitusjonene? Les Øystein Ulsberg Bragers innlegg.
Lars Petter Hagen til Oslo-Filharmonien
Lars Petter Hagen, nåværende direktør for Ultimafestivalen, er engasjert som prosjektleder for Oslo-Filharmoniens 100-årsjubileum.
I potensialitetens sfære
– Jeg mener at kulturhusene er mislykkede og de kommer til å ende opp som kjøpesentre, uttalte Bo Krister Wallström under høstens kulturhusseminar på Dansens Hus. Les Hanne Bernhardsen Nordvågs kommentar fra seminaret og forestillingen “Av historisk grunn”.
Verden utenfor bobla
– Kanskje er dette Den kulturelle skolesekken på sitt viktigste, skriver Hilde Halvorsrød. Forestillingen “Myke øyne” på Showbox lot publikum oppleve på kroppen hvordan det er å være innesperret.
Ny leder for CODA Oslo International Dance Festival
CODA Oslo International Dance Festival har tilsatt Stine Nilsen i en åremålsstilling som festivaldirektør og kunstnerisk leder.
God jul og godt nytt år!
Scenekunst.no tar juleferie. Vi publiserer igjen fra 4. januar. God jul til alle!
– Why can’t theatre be more like a band?
Er kollektivt utviklede tekster like forskjellige som kollektivene de kommer fra? Chris Erichsen har vært på to utgaver av Dramatikkens hus´ arrangementsserie om kollektivt skrevne teaterforestillinger – og savner mer analyse og refleksjon.
Skinnende Saariaho, moderat blodbrus
Norges musikkhøgskole fikk nylig anerkjente Kaija Saariaho som gjesteprofessor i komposisjon. – Skinnende, skriver Hilde Halvorsrød om hennes åpningsverk i Oslo-Filharmonien sist uke. Sammen med en nyansert Brahms-tolkning veide det opp for en litt slapp klaverkonsert av Mozart.
Ny administrerende direktør i Operaen
Styret i Den Norske Opera & Ballett har i dag ansatt Geir Bergkastet som administrerende direktør fra 1. august 2017.
Norsk dansefilm på BBC Arts online
Filmskaper Maria Lloyds kortfilm SALT er plukket ut i programmet på BBC Arts online og er åpent tilgjengelig der til slutten av januar.
Ønsker en mer konstruktiv diskusjon
– ODE er ikke bevisst utelatt fra vår side. Jeg ønsker meg en mer konstruktiv diskusjon, og gjerne flere skribentstemmer om og fra jazzdansen, skriver Sigrid Svendal, redaktør for Danseinformasjonens antologi, i denne kommentaren til ukens diskusjoner.
Intervju: Rom for jazzen i dansekunstbegrepet?
I 22 år har Merete Lingjærde og Oslo Danse Ensemble arbeidet for å sette jazzdansen på dansekunstkartet. Da er det vanskelig å svelge en svært kort omtale. Hanne B. Nordvåg har snakket med Merete Lingjærde etter siste ukes diskusjon i sosiale medier om Danseinformasjonens nye antologi.
Overdrivelse som dramaturgi og virkemiddel
Med sitt Foldalske Sørgespill bruker skuespiller Harald Kolaas karakteren Vilhelm Foldal fra Ibsens John Gabriel Borkman som forelegg for en lang (og noe stusselig fremstilt) selv-iscenesettelse. Rapport fra den beinharde tilskuerbenken: Anette Therese Pettersen.
Alvor, humor og iver
– Fallgruvene er mange når man skal formidle komplekse tema til barn. Dette stykket unngår de aller fleste, men fremstillingen av krig og døden er problematisk. Hilde Halvorsrød har sett scenekunst om flyktninger i Den kulturelle skolesekken i Asker.
Overalt samtidig
– Den uforutsigbare bruken av rommet, for ikke å snakke om det fabelaktige lydlandskapet, kunne rett og slett ikke vært bedre. Men selv ikke her inne slipper små barn presset om å være bittesmå ungdommer. Hilde Halvorsrød har vært mørkemodig på Showbox.
Hege Haagenrud i Periskop.no: – Vi kan ikke nå alle
Koreograf Hege Haagenrud svarer på Scenekunst.nos forestillingskritikk i Periskop.nos spalte “Svar en kritiker”:
Anatomi for voksne nybegynnere
– I “Anatomi for nybegynnere” lar Hege Haagenrud barna gjenfortelle kroppens anatomi gjennom den lyse, lette stemmen til Trond Viggo Torgersen og to samtidsdansere med stoffinnvoller i magen og undergang i blikket. Interessant dissonans, men er stykket for barn, spør Ragnhild Brochmann.
Til gruva skiller oss ad?
Både på svensk og norsk side av Sápmi handler den nye dramatikken for tiden om gruvedrift. – Begge forestillingene synliggjør at dette ikke er spørsmål som kun berører ett sted, én bygd, eller ett lokalsamfunn, skriver Ragnhild Freng Dale.
Uferdige mulighetsrom
– Jeg er svak for ideen og konseptet, men forestillingen inneholder flere konseptuelle lag jeg gjerne skulle sett utøverne utforske, skriver Judith Dybendal om “The table turns” i BIT Teatergarasjens INTRO-serie.
Flere nyanser grønn
– Hvem får plass i kunsten, og hvilke historier og uttrykk kommer til syne hvis en åpner opp for “vanlige folks” liv? Hanne F. Håkonsen var på festivalen “De Grønne” der vanlige mennesker har laget forestillinger i samarbeid med profesjonelle dansekunstnere. Hun ble nysgjerrig på hvilke typer utfordringer kunstnere og utøvere har møtt på underveis.
Dette er ingen danseforestilling
“America – Ep. 2 Psychopatriot” er ingen danseforestilling, og likevel gjennomsyres alt, selv replikkene, av en dansemessig tankegang, skriver Chris Erichsen.
Kate Pendry: Dagbok fra prøver #7
– Det sies at en dårlig generalprøve gir en god premiere. Dette var generalprøvenes Donald Trump, skriver Kate Pendry. Vi gjenpubliserer skuespiller Kate Pendrys dagbok (engelsk) fra prøvene til forestillingen “America Ep. 2 – Psychopatriot” på Dansens Hus.
Velmenende, men moralistisk
– Agder Teaters forestilling Anne Franks søsken formaner om medmenneskets plikt og mulighet til å utgjøre en forskjell. Men forestillingen tar ikke høyde for at tilskueren selv faktisk kan tenke, skriver Anette Therese Pettersen.
En stemme fra hylekoret: – Jeg skal fortelle deg hva vi vil, Listhaug.
– Mandag var ledere fra hele kunstfeltet samlet for å komme med innspill til regjeringens integreringspolitikk. Integreringsministeren var ikke til stede. Siden ministeren har uttalt at det er vanskelig å forstå hva hylekoret vil, skal jeg prøve å forklare, skriver teatersjef Birgit Amalie Nilssen ved Agder Teater.
Ujevne perler på en snor
– Når ingen hverken stiller eller svarer på spørsmålene om hvorfor vi skal høre akkurat disse stykkene, akkurat nå, ligner Filharmonien faretruende på en klassisk jukeboks, skriver Hilde Halvorsrød.
Idéen bak
Eirik Fauskes nye forestilling “Live – Sorgarbeid” er vakker og foruroligende, men går seg fast i sin egen idé, skriver Chris Erichsen.
Kate Pendry: Dagbok fra prøver #5
– Jeg holder ikke ut tanken på å sitte i Elvisparykk og lamé og vite at Donald Trump er valgt til president i USA, skriver Kate Pendry. Vi gjenpubliserer skuespiller Kate Pendrys dagbok (engelsk) fra prøvene til forestillingen “America Ep. 2 – Psychopatriot” på Dansens Hus.
Rettssak om søndagsarbeid
Norsk Skuespillerforbund går til rettssak mot Det Norske Teatrets innføring av søndag som spilledag, i følge en pressemelding. Teatret svarer at søndagsforestillingene er kompensert med mer helgefri enn tidligere.
Skrekkblandet fryd
– Inspirasjonen fra horror-sjangeren løfter fram nyanser i stykkets alvorstunge temaer, skriver Tora Optun om Roland Schimmelpfennings scenetekst “Kvinna frå før” ved Sogn og Fjordane Teater.
Akutt, av og til
– Det er som om ensemblet insisterer på at det er poetisk, det vi utsettes for. Judith Dybendal har sett “Løperjenten (rekonstruert)”.
Indirekte fortalt
– Visuelt sterkt, men tar ungdommene referansene? Hilde Halvorsrød har sett forestilling i Den kulturelle skolesekken om jenter som hopper på ski, og måtte hjem og google.
Kate Pendry: Dagbok fra prøver #4
– De siste fire danseproduksjonene jeg har sett, har hatt mer snakk enn dans i seg. Vi gjenpubliserer skuespiller Kate Pendrys dagbok (engelsk) fra prøvene til forestillingen “America Ep. 2 – Psychopatriot” på Dansens Hus.
Bobleoffentligheter
– Kulturrådet kan ha rett i at offentlig samtale i stadig større grad foregår i parallelle, lukkede bobler. Men skjer det fordi kritikerne barrikaderer seg? Hvorfor leser Kulturrådet selv bare Morgenbladet, spør Hild Borchgrevink. Onsdag åpner Kulturrådets årskonferanse om kritikk i Stavanger.
Når vi trår vannet
– Det finnes forskjellige måter å utøve en kritisk praksis på også utenfor den definerte kritikerrollen, skriver Melanie Fieldseth, mangeårig scenekunstkritiker og i dag dramaturg. I anledning sin årskonferanse denne uken har Kulturrådet bestilt fire essay om kritikk – denne teksten fra Fieldseth og de tre øvrige fra kritikere i Morgenbladet.
Disse vil lede CODA Oslo International Dance Festival
22 personer har søkt stillingen som festivaldirektør og kunstnerisk leder for CODA Oslo International Dance Festival. Her er søkerlisten.
En umulig reise
Hvilken betydning kan teater ha for den som mangler alt? Det siste halve året har skuespiller og instruktør Mariken Lauvstad laget en forestilling sammen med innsatte i fengselet Pollsmoor Prison i Sør-Afrika. Her skriver hun for Scenekunst.no om prosessen.
Store høydepunkter i ujevn forestilling
– Forestillingen er litt uferdig og rufsete i kantene. Men her er musikalske gåsehudøyeblikk, og det syder av vilje og sjel og driv, skriver Hilde Halvorsrød om “I am Nina” på Nordic Black Theatre.
Det Norske – og morgondagens teater
– Arbeidet med å løfte fram skodespelarar med ein annan etnisk bakgrunn enn den norske, går for sakte, hevda Skuespillerforbundet i NRK Kulturnytt for kort tid sidan. – Det Norske Teatret har som mål å bygge eit ensemble som speglar det moderne Noreg, svarar teatersjef Erik Ulfsby i denne kronikken.
Norsk Publikumsutvikling kan måtte legge ned
– Det føles urimelig å bli nullet uten forvarsel, sier leder for Norsk Publikumsutvikling, Ingrid Handeland. Organisasjonen var fjernet fra statsbudsjettet da det ble lagt fram tidligere i høst.
– En tøff erfaring
– Det kan fungere direkte destruktivt å spille ut flyktningers egen situasjon for dem som teater, sier Pia Maria Roll. “Nå løper vi” ble invitert til Athen og møtte både flyktningekrisen og et land i krise. Chris Erichsen møtte Roll sammen med skuespiller og aktivist Rafika Chawishe, som inviterte forestillingen.
Hvilket utbytte har medlemmer av Norsk Publikumsutvikling?
Scenekunst.no har spurt et utvalg av NPUs medlemmer hva NPU gjør for dem, og hvordan de stiller seg til en eventuell økning i medlemsavgiften.
Innimæsjæl-opplevelse: Praksis som utøvelse og refleksjon
– Praksisbegrepet kan for en dansekunstner omfatte alt fra dansetrening til produksjon av forestillinger og tekstarbeid. Dansekunstner og kritiker Venke Marie Sortland deler tanker fra Praksisfestivalen i Oslo i august.
Scenekunst som beredskap
– Kunstnere kan ikke bare lage forestillinger som tematiserer problemstillinger, vi må lage prosjekter som virker i verden. Her kan mulighetene Teaterfestivalen i Fjaler gir til å prøve ut formater og formidlingsformer, være essensielle. Venke Sortland var på festival i Dale i september.
Folkelig og esoterisk
Claire de Wangen er en av ytterst få scenekunstnere jeg vet om som får til å være både esoterisk og folkelig på en gang. Men kunne kanskje nettopp det skjæringspunktet ha vært anvendt enda bedre, spør Ragnhild Brochmann etter å ha sett “Mikrobryologien”.
Improteater i gullramme
– Det er en fryd å oppleve Forced Entertainment og tydelig se de 30 årene med samspill de har på baken. Men seks timer blir i overkant lenge å bivåne improvisasjon i gullramme, skriver Andrea Skotland fra Ibsenfestivalen. Hun mener Ibsenprisvinnernes fortellinger hadde tjent på en annen type scene.
Åpent brev: Kritisk arbeidssituasjon for det samiske nasjonalteatret Beaivváš
Styret ved det samiske nasjonalteatret Beaivváš har sendt dette åpne brevet til kulturministeren der de ber om strakstiltak for å håndtere umiddelbar helsefare.
Etnisk og kunstnerisk
– Vi reagerer når folk sier at vi er født med denne dansen i oss, sier leder for Tabanka Dance Ensemble, Thomas Talawa Prestø. Han synes det er på høy tid at afrikanistisk dans anerkjennes som selvstendig scenekunstsjanger.
Bekymring rundt kunstnerstipendene
– Det er viktig for oss å rope varsku når vi ser en utvikling vi mener går i feil retning, sier Alfhild Skaardal, leder for Utvalg for Statens kunstnerstipend, til Scenekunst.no. Utvalget reagerer på at politikerne velger å bruke penger på flytting og å legge pengene i kreativ næring fremfor kunstnerisk utvikling.
Balanse i galskapen
Med “Fridomens vegar” er Tore Vagn Lids kunstneriske forsknings-og folkeopplysningsprosjekt blitt forløst, mener Chris Erichsen.
Når kroppen svikter
Kan dyp kjærlighetssorg utløse kroniske sykdommer, som ME? Danser Kristine Nilsen Oma bruker sin egen sykdom og biografisk materiale i en danseforestilling hvor teksten får forrang.
Kostnadseffektiv kunst?
Styreleder i Norske Scenografer, Dordi Strøm, reagerer på Scenekunst.nos artikkel om verktøyet SCOMP. – Hvis teknikere blir satt til kunstneriske oppgaver, kan det føre til at tariffavtaler overskrides og at kunsten blir dårligere, sier hun. Scenografene får støtte av Norsk oversetterforening og Grafill.
En lullelisk effekt?
Scenekunst eller festival? Og hva kommuniserer billig engangs-scenografi? I “Lulleli for Fruholmen fyr” endres spørsmål om hva naturen gjør med mennesket, til spørsmål om hva mennesket kan gjøre i og med naturen. Venke Sortland gir likevel Norsk landskapsteater honnør for å trekke ut av scenerommet.
Reaksjoner på kulturbudsjettet
Både institusjonene og Kulturrådet melder at forslaget til statsbudsjett innebærer mindre penger å rutte med enn i fjor. Skuespiller- og danseralliansen spør hvor Solberg-erklæringens prioritering av det frie feltet er blitt av.
Quiz som teater & teatret som quiz
– Kvar kjem denne trongen til å teste frå? Er testane der for vår skuld, for at vi skal kunne få det betre – forbetre oss – eller har dei kanskje byrja å leve sitt eige mystiske liv, uavhengig av oss? Regissør Tore Vagn Lid spør i eit blogginnlegg forut for premieren på si framsyning “Fridomens vegar”.
Kulturbudsjettet på 1-2-3
I dag kl. 10 ble Regjeringens forslag til statsbudsjett offentliggjort. Her er hovedpunkter fra budsjettet for teater, musikk og dans.
Kan noen av Kulturrådets oppgaver løses regionalt?
Ordførerne i Bergen, Stavanger og Kristiansand sendte forrige uke brev til kulturministeren om den planlagte regionaliseringen av Norsk kulturråd. – Forslaget går ikke langt nok, og det er uheldig at Kulturrådet selv er bedt om å vurdere hvilke oppgaver som kan flyttes ut, mener de tre.
Rom for det enda mer monstrøse
– På sitt beste genererer “Monsters of Reality” interessante spørsmål om hvordan teatret konfronterer oss med nye perspektiver på virkelighet. Men mot slutten av en lang dag dabber det litt av, skriver Hilde Elisabeth Bjørk.
Ja, eg lo høgt
– Men eg er ikkje like glad for å blir meldt som ein del av framsyninga, skriv Det Norske Teatret sin sjefdramaturg til vår meldar Chris Erichsen.
Absurd, nyskapende, masete
I “Draum om våren” av de tidligere Baktruppen-medlemmene Trine Falch og Ingvild Holm blir maktapparatets aktører latterliggjort i en absurd, nyskapende og litt masete sjangerlek, mener Chris Erichsen.
Vil ny utdanning gi ny opera?
– Jeg savner et selvkritisk og mer grunnleggende blikk, noe jeg tror kan være spesielt viktig når en skal etablere et nytt tilbud. Rudolf T. Bjørnerem var på seminar om nye utdanningsprogrammer for samtidsopera, der ingen var opptatt av å snakke om hva opera er.
Statusoppdatering fra Kloden
Mangler scenekunst for barn og unge en scene? – Fallhøyden er stor, men det lover godt at initiativtakerne bak Kloden ikke har planer om å finne opp kruttet på nytt. Hilde Halvorsrød har hørt statusoppdateringer fra Scenekunstbrukets forprosjekt Kloden.
Årets kritikerpriser for teater, musikk og dans delt ut
Årets kritikerpriser for teater, musikk og dans ble delt ut på Litteraturhuset i dag.
Kjærligheten og volden
Arne Lygres La deg være spilles med tilstedeværelse og en lavmælt intensitet, men den ekstremt ladete og poetiske teksten får for lite luft, mener Chris Erichsen.
Et verktøy for kompetanse og kvalitet
Mange sceneteknikere er ufaglærte, og i 2008 bestemte NTO og Fagforbundet seg for å lage et verktøy som kartlegger kompetansen bak scenen i norske scenehus. – Da jeg viste SCOMP til kolleger i England, sa de at vi hadde kommet lenger på to år enn de har på 35, forteller forbedrer Sofie Nilsen i Operaen.
Psykedelisk om vennskap og angst
Siri&Snelles “Jeg er kosmos” tar for seg frykten for det store og det lille, og poesi som trøst, skriver Anette Therese Pettersen.
Om teater og ytringsfrihet
I tilknytning til prosjektet Monsters of Reality på Nationaltheatrets Ibsenfestival har signaturen “NationalApology” publisert en video på Youtube og en tekst i Morgenbladet 23.9.16, titulert “The National Theatre of Norway’s official apology for the cooperation with Habima”, som går til kjernen av hva både teater og ytringsfrihet kan handle om.
– Det handler ikke om å bygge seg selv, men om å lære å bygge
– Verden er ikke et koldtbord som du bare kan forsyne deg av. Undervisningen hos oss handler om å være forpliktet i forhold til sin egen research og sitt eget materiale, sier Karmenlara Ely. Chris Erichsen har møtt lederen for Akademi for scenekunst i Fredrikstad, som denne helgen feirer sine første 20 år med en fire dagers festival.
Barna overtar Ultima
På Barnas Ultimadag får barna utforske musikk i trygge rammer. – Dette er ikke nødvendigvis negativt, men det er også mulig å tenke seg at barnas deltakelse kunne blitt utforsket og utfordret mer, skriver Ole Hval.
Terror, kunst og frihet
– “But it has not ended” er en godt gjennomført forestilling om friheten en har i møte med terror og vold til å bestemme sin egen holdning. Men den har en tendens til å overselge sin egen viktighet og spennvidde, skriver Rudolf Bjørnerem.
Selvproletarisering for klaver
– Det begynner kanskje å bli på tide å stille spørsmålet om hvor lenge det er interessant å ironisere over gamle former og kunstnerisk stagnasjon. Men Trond Reinholdtsens nye klaverkonsert for Oslo-Filharmonien gjør det med vidd, kløkt og raffinement, skriver Hilde Halvorsrød.
Modig teater med noen magiske øyeblikk
– Med forestillingen “Drammen Obscura” tar Brageteatret et modig steg ut i risikosonen. Men det innholdsmessige stoffet er ikke blitt tilstrekkelig endevendt, skriver Chris Erichsen.
Nye æresmedlemmer i NSF
Norsk Skuespillerforbund utnevner Jorunn Kjellsby og Helge Jordal til æresmedlemmer.
Nytt initiativ i Stavanger
Etter en litt broket start fortsetter initiativet RIMI/IMIR, hvor ny scenekunst skal skapes i Stavanger. Hanne B. Nordvåg har snakket med kunstnerne Iver Findlay og Marit Sandsmark som vil drive organisasjonen videre.
Sterk musikk med armene i været
– Calixto Bieitos iscenesettelse hamrer poengene inn med storslegge. Det fører til at vi får smerten rett i blodet uten nåde, men også til at lite overlates til fantasien, eller viktigere – til musikken, skriver Hilde Halvorsrød om “War Requiem” på Operaen.
– Jeg lever et forferdelig liv
– “Min kamp” er håndverksmessig godt gjennomført, men hvorfor gjøre dette romanverket som teater? Julie Rongved Amundsen har vært i Kilden i Kristiansand og sett den norske sceneversjonen av Karl Ove Knausgårds roman.
Eksploderer i alle retninger
– I Ibsenfestivalens kombinasjon av “Vildanden” og “En folkefiende” må prøvetiden ha hatt mye å si. I stedet for å spisse forestillingen inn mot dens uttalte tema, har den eksplodert i alle retninger, skriver Chris Erichsen.
Nordeuropeerens dårlige samvittighet?
Scenekunstens, enkeltindividets eller fellesskapets utilstrekkelighet? “Festning Europa” insisterer så hardt at det blir lite rom for meg til å lytte og tenke videre, skriver Anette Therese Pettersen.
Samfunnskritikk i skyene
– Manuset faller mellom to stoler på en måte som verken god regi, scenografi, skuespill eller musikk kan rette opp. Rudolf T. Bjørnerem har sett forestillingen “Underland – The Cloud” på Sentralen.
En vanvittig tid i Europa
– Petrenko gjør et modig valg i første symfoni, men jeg heller mot å ønske meg litt mer nerve. I den andre finner han og orkesteret en fin balanse, skriver Hilde Halvorsrød. Hun savner også mer entusiasme og mindre rettferdiggjøring i kommunikasjonen av Filharmoniens serie med Beethoven-symfonier.
Moralen er ikke død
– Tvert i mot trenger moralen seg på i flere lag når unge utøvere spiller fersk og dristig dramatikk skrevet for ungdom. Margrete Kvalbein har sett forestillingen “Gutten” på teaterfestivalen FestiBorg i Sarpsborg.
Å se ut som man er fra Uganda
Høsten på Scenekunst.no åpnet med en debatt om hudfarge på scenen. Like etter publiserte Det Norske Teatret en video der regissør Vidar Magnussen peker mot veggene i salen på Hovudscenen og sier at han trenger utøvere med samme farge. – Vi trenger skuespillere og sangere som ser ut som de er fra Uganda, forklarer Magnussen.
Nominerte til årets kritikerpriser
Her er de nominerte til årets kritikerpriser i teater, musikk og dans! Les kritikker og tekster om flere av forestillingene på scenekunst.no
Nora som symbol
Når en figur eller en sak gjøres til symbol blir den allmenngjort, men samtidig innskrenket, skriver Lillian Bikset. Hun har sett Nasjonalbibliotekets sommerutstilling om Ibsens Nora, «Nora Around the World».
En Munkholm, en te, to kaffe og et snitt med Per Roar
– Til tross for at traumer og scenekunst på mange måter er ikke-sammenlignbare størrelser, overskrider begge vår lineære forståelse av tid, sier dansekunstner Per Roar. Før sommeren presenterte han sitt doktorgradsarbeid “Docudancing Griefscapes” i Oslo. Like før han avla graden i Helsinki høsten 2015, møtte Brynjar Bandlien ham på Teddy’s til en lang samtale.
Jørgen Knudsen ny scenekunstkonsulent
Her er den nye scenekunstkonsulenten! Kjemiingeniør, punk-komponist og scenekunstner Knudsen får kalde føtter av oljeklondyke, men ikke av sin nye rolle.