Siste akt

Nodes: Avant Fini var Helle Siljeholms avskjedskavalkade med Teaterhuset Avant Garden slik vi kjenner det, et internt tilbakeblikk for husets gjengangere og et blikk bak kulissene.

Drama i daglegstova

Ho er myteomspunnen, men Ofelia får ikkje mykje taletid hjå Shakespeare. No skal ho få kome til orde. Stueproduksjoner spelar Ofelias versjon av Hamlet heime i stova.

Gull, glitter og rosa tyll

Showbox-festivalen utvikler seg, både kunstnerisk og som festival. Var det derfor fokuset på målgrupper virket mindre påtrengende i år enn tidligere?

Lavmælt appell til sansene

Med en installasjonsaktig og detaljert scenografi inviterer Oppnedpassasjen barn og unge til en utforskning av musikk, lyd og objekter som med fordel kunne tatt sjansen på å leke seg mer med virkemidlene.

Burlesk tragedie

Goliat på nye Vega teater spilles som en stilisert, burlesk tragedie, og har mange fine anslag. Likevel er det som om regissør og aktører ikke har våget å ta de siste avgjørende stegene inn i det sceniske landskapet de har etablert.

Notiser

Paleontologi for born

“Vi var her” gjer eit prisverdig forsøk på å knyte band på tvers av generasjonar. Trass i lause tråder det ikkje vert tid til å utforske er dette ei ambisiøs barneframsyning som utfordrar det unge publikumet sitt.

Dødskrampedans for duskepiker

Svosj, svisj, svosj, svisj. Cheers byr på en erkjennelse: Der hvor lyd som fenomen ellers fort kan virke abstrakt, åpner forestillingen opp for fysiske erfaringer av lyd som bevegelse. Dette danner et univers som forhekser.

Hålogaland teater – både generell og aktuell

I dette debattinnlegget gjør Irene Nordhaug Hansen, daglig leder i Hålogaland amatørteaterselskap (HATS), noen generelle betraktninger om styrearbeid, strategiutvikling og åpenhet i lys av avskjedigelsen av Inger Buresund og debatten som fulgte.

Siste akt – eller en ny kunstpolitisk era?

20. november holdt Kulturrådet sin årskonferanse i Grieghallen i Bergen med den overraskende radikale tittelen Siste akt – kunst og kultur i miljøkrisenes tid.

Somatøs sanseframsyning

Somatøs samling er ei framsyning om den brysamme lekamen. Det er parallell verd, ei sanseframsyning heller enn ei danseframsyning der eg berre treng å vere til stades.

Tomheten etterpå

Post performance depression handler om tomheten som oppstår i aktørene etter at siste forestilling er spilt. Men ikke la deg lure av programtekstens påstand om at det bare er metateater for spesielt interesserte. Det handler om de livene vi alle lever.

Heiingens potensial

Cheers lokker oss inn i en utforskning av heiing for heiingens skyld. Til tross for noe monoton dramaturgi, viser den stort potensial for heiing.

Nesten kjempegøy

Å plassere Elskovsdrikken i et karikert college-univers har mye for seg, men forestillingen bikker iblant over til å representere klisjéene den forsøker å parodiere.

Brutal Barbie-leik

Øystein Johansen har laga ei ny framsyning om massemordarar. Denne gongen er det kanadierne som blei kjende som “The Barbie and Ken-killers”, og her blir groteske overgrep satt i eit relieff av Barbie-estetikk.

SISTE SAKER