Jeg er kosmos. Dansens Hus 2016.

Psykedelisk om vennskap og angst

Siri&Snelles “Jeg er kosmos” tar for seg frykten for det store og det lille, og poesi som trøst, skriver Anette Therese Pettersen.

Kunstnerisk leder Tim Etchell og adm. leder Eileen Evans, Forced Entertainment

Friheten i periferien

INTERVJU: Forced Entertainment mottok i formiddag den internasjonale Ibsenprisen på Nationaltheatret. Les Chris Erichsens intervju med dem fra i vår da prisen ble annonsert.

Karmenlara Ely.

– Det handler ikke om å bygge seg selv, men om å lære å bygge

– Verden er ikke et koldtbord som du bare kan forsyne deg av. Undervisningen hos oss handler om å være forpliktet i forhold til sin egen research og sitt eget materiale, sier Karmenlara Ely. Chris Erichsen har møtt lederen for Akademi for scenekunst i Fredrikstad, som denne helgen feirer sine første 20 år med en fire dagers festival.

Barnas Ultimadag.

Barna overtar Ultima

På Barnas Ultimadag får barna utforske musikk i trygge rammer. – Dette er ikke nødvendigvis negativt, men det er også mulig å tenke seg at barnas deltakelse kunne blitt utforsket og utfordret mer, skriver Ole Hval.

But it has not ended. Riksscenen/Ultima 2016.

Terror, kunst og frihet

– “But it has not ended” er en godt gjennomført forestilling om friheten en har i møte med terror og vold til å bestemme sin egen holdning. Men den har en tendens til å overselge sin egen viktighet og spennvidde, skriver Rudolf Bjørnerem.

Notiser
Oslo-Filharmonien med munnstykker fra sopranino-blokkfløyter.

Selvproletarisering for klaver

– Det begynner kanskje å bli på tide å stille spørsmålet om hvor lenge det er interessant å ironisere over gamle former og kunstnerisk stagnasjon. Men Trond Reinholdtsens nye klaverkonsert for Oslo-Filharmonien gjør det med vidd, kløkt og raffinement, skriver Hilde Halvorsrød.

Huy Le Vo i "Drammen Obscura". Brageteatret 2016.

Modig teater med noen magiske øyeblikk

– Med forestillingen “Drammen Obscura” tar Brageteatret et modig steg ut i risikosonen. Men det innholdsmessige stoffet er ikke blitt tilstrekkelig endevendt, skriver Chris Erichsen.

Jorunn Kjellsby (foto: DNS) og Helge Jordal

Nye æresmedlemmer i NSF

Norsk Skuespillerforbund utnevner Jorunn Kjellsby og Helge Jordal til æresmedlemmer.

Lokalene til Rimi/Imir scenekunst i Stavanger.

Nytt initiativ i Stavanger

Etter en litt broket start fortsetter initiativet RIMI/IMIR, hvor ny scenekunst skal skapes i Stavanger. Hanne B. Nordvåg har snakket med kunstnerne Iver Findlay og Marit Sandsmark som vil drive organisasjonen videre.

War Requiem. DNO&B og Ultimafestivalen 2016.

Sterk musikk med armene i været

– Calixto Bieitos iscenesettelse hamrer poengene inn med storslegge. Det fører til at vi får smerten rett i blodet uten nåde, men også til at lite overlates til fantasien, eller viktigere – til musikken, skriver Hilde Halvorsrød om “War Requiem” på Operaen.

Min kamp. Riksteatret 2016.

– Jeg lever et forferdelig liv

– “Min kamp” er håndverksmessig godt gjennomført, men hvorfor gjøre dette romanverket som teater? Julie Rongved Amundsen har vært i Kilden i Kristiansand og sett den norske sceneversjonen av Karl Ove Knausgårds roman.

Vildanden + En folkefiende – Enemy of the Duck. Nationaltheatret 2016.

Eksploderer i alle retninger

– I Ibsenfestivalens kombinasjon av “Vildanden” og “En folkefiende” må prøvetiden ha hatt mye å si. I stedet for å spisse forestillingen inn mot dens uttalte tema, har den eksplodert i alle retninger, skriver Chris Erichsen.

Festning Europa. Det Norske Teatret 2016.

Nordeuropeerens dårlige samvittighet?

Scenekunstens, enkeltindividets eller fellesskapets utilstrekkelighet? “Festning Europa” insisterer så hardt at det blir lite rom for meg til å lytte og tenke videre, skriver Anette Therese Pettersen.

Underland: The Cloud.

Samfunnskritikk i skyene

– Manuset faller mellom to stoler på en måte som verken god regi, scenografi, skuespill eller musikk kan rette opp. Rudolf T. Bjørnerem har sett forestillingen “Underland – The Cloud” på Sentralen.

Vasily Petrenko forteller om  Beethovens symfonier.

En vanvittig tid i Europa

– Petrenko gjør et modig valg i første symfoni, men jeg heller mot å ønske meg litt mer nerve. I den andre finner han og orkesteret en fin balanse, skriver Hilde Halvorsrød. Hun savner også mer entusiasme og mindre rettferdiggjøring i kommunikasjonen av Filharmoniens serie med Beethoven-symfonier.

Gutten. Festiborg 2016.

Moralen er ikke død

– Tvert i mot trenger moralen seg på i flere lag når unge utøvere spiller fersk og dristig dramatikk skrevet for ungdom. Margrete Kvalbein har sett forestillingen “Gutten” på teaterfestivalen FestiBorg i Sarpsborg.

Book of Mormon, fra andre nasjonale turné i USA / second national tour cast.

Å se ut som man er fra Uganda

Høsten på Scenekunst.no åpnet med en debatt om hudfarge på scenen. Like etter publiserte Det Norske Teatret en video der regissør Vidar Magnussen peker mot veggene i salen på Hovudscenen og sier at han trenger utøvere med samme farge. – Vi trenger skuespillere og sangere som ser ut som de er fra Uganda, forklarer Magnussen.

Den stundesløse. Nationaltheatret 2016

Nominerte til årets kritikerpriser

Her er de nominerte til årets kritikerpriser i teater, musikk og dans! Les kritikker og tekster om flere av forestillingene på scenekunst.no

Ji Shuping som Nora i Beijing, Kina, 1956.

Nora som symbol

Når en figur eller en sak gjøres til symbol blir den allmenngjort, men samtidig innskrenket, skriver Lillian Bikset. Hun har sett Nasjonalbibliotekets sommerutstilling om Ibsens Nora, «Nora Around the World».

Teddy's softbar, Oslo.

En Munkholm, en te, to kaffe og et snitt med Per Roar

– Til tross for at traumer og scenekunst på mange måter er ikke-sammenlignbare størrelser, overskrider begge vår lineære forståelse av tid, sier dansekunstner Per Roar. Før sommeren presenterte han sitt doktorgradsarbeid “Docudancing Griefscapes” i Oslo. Like før han avla graden i Helsinki høsten 2015, møtte Brynjar Bandlien ham på Teddy’s til en lang samtale.

Jørgen Knudsen

Jørgen Knudsen ny scenekunstkonsulent

Her er den nye scenekunstkonsulenten! Kjemiingeniør, punk-komponist og scenekunstner Knudsen får kalde føtter av oljeklondyke, men ikke av sin nye rolle.

Teamet bak Ravnedans. F.v. Maren F. Bjørneseth, Julie Rasmussen, Tone M. Kittelsen og Irene V. Theisen.

Ravnedans med mange ansikter

– Å få publikum både fra Oslo, fra utlandet og lokalt her i Kristiansand, er en drøm som har gått i oppfyllelse, sier Irene V. Theisen. På Sørlandet har fire dansekunstnere bygget opp en samtidsdansfestival som både et profesjonelt og et lokalt publikum strømmer til.

Kulturrådets bygg i Mølleparken. Foto: Ilja Hendel

Disse vil bli scenekunstkonsulent i Kulturrådet

35 personer søkte stillingen som scenekunstkonsulent i Kulturrådet da den ble utlyst før sommeren. Her er søkerlisten.

Det Kongelige Teaters Scenografiske Værksted

Verkstedene på Det Kongelige Teater stenges

Det Kongelige Teater i København, Danmarks nasjonale scener innen teater, opera og ballett, legger ned sine scenografiske verksteder fra 1. august.

Fra prøver til Great as I am. Nordic Black Theatre 2016.

Velkommen til min verden: et svar til Annie Dahr Nygaard

– Dette er hverdagskost for scenekunstnere med ikke-vestlig bakgrunn. Og jo mørkere hud, desto vanligere, dessverre. Deise Nunes svarer Annie Dahr Nygaard om hudfarge på en scene.

Sara Khorami og Svein Roger Karlsen i Kven er redd? Det Norske Teatret 2015.

Om hudfarge som estetisk virkemiddel

I 2016 mistet jeg en jobb på grunn av hudfargen min, skriver skuespiller Annie Dahr Nygaard. Hvordan kan hudfarge brukes konstruktivt på en scene?

Kai Johnsen, 2013.

Hvem eier sceneteksten?

– I dagens teater åpnes det et rom hvor teksten ikke eies av noen. Ikke av dramatikeren, ikke av kollektivet, ikke av teatergruppa. Den eies av noe jeg kaller et ‘større vi’, sier Kai Johnsen. Chris Erichsen ba den nytilsatte professoren på Kunsthøgskolen i Oslo utdype et foredrag på Dramatikkens hus i vår, der han blant annet diskuterte eierskap til scenetekster.

Plakat, Ø. Den norske opra 2016.

Bergtatt og underholdt

– Mange av de filosofiske og teoretiske poengene ville nok for eksempel ha gått en 12-åring hus forbi, men det spektakulære, det absurde, det musikalske, det mystiske, det morsomme, det visuelle, oppfinnsomme, det fysiske og sanselige hadde definitivt en appell løsrevet fra konteksten. Hilde Halvorsrød har vært i “Konserthuset” og på opra under festivalen TOpublic.

Milo Rau / IIPM / Campo: Five easy pieces. TOpublic 2016

Festival og publikum, borgere og elite

Kunstfaglig er programmeringen i TOpublic imponerende presist tenkt og plassert. Hvilken rolle en festival spiller i rommet og offentligheten mellom kunst og publikum, er imidlertid ikke like tydelig reflektert over, skriver Hild Borchgrevink.

Grenland Friteater.

Et kollektiv av individualister

– Grenland Friteater er ikke én ting. Vi er ulike skapende kunstnere som av og til lager forestillinger sammen, sier Tor Arne Ursin. Scenekunst.no har snakket med to av kunstnerne i frigruppa som i år har eksistert i 40 år.

Ringside. Rådstua teaterhus 2016

Som en hverdag

Hva gjør du når dialog ikke er nok? Da tar du på deg boksehanskene og trår inn i ringen, ifølge Therese Bakkevoll. Soloforestillingen “Ringside” på Rådstua i Tromsø vil slå knock-out på kroppshysteri, fysisk analfabetisme og den lille stemmen som sier at du ikke er god nok.

Inger Buresund.

Et modig sted

Etter mange år i Kina er Inger Buresund fra mai teatersjef ved Hålogaland Teater. Hanne B. Nordvåg møtte henne i Oslo tidligere i vår. – Utenfor Norge stiller man andre spørsmål enn vi er vant til. Her hjemme blir det veldig fort komfortabelt, sier Buresund.

Tycho Brahe. Ursus produksjoner og BIT Teatergarasjen 2016.

Viktig som opera, innadvendt som teater

– Tar jeg på meg musikkbrillene, fremstår prosjektet som et viktig forsøk på å lage antiopera. Men jeg forstår aldri hvorfor historien om Tycho Brahe er viktig å fortelle, skriver Judith Dybendal.

Tomten ved siden av Hausmania.

Hausmannskvartalet og kulturen

Utviklingsprosjektet rundt Vega Scene innebærer å rive den okkuperte boligdelen av Hausmannskvartalet. – Vi avventer situasjonen. Så vidt vi vet er eiendommen ennå ikke tinglyst og overdratt, sier Ole Pedersen fra Kulturhuset Hausmania. Nysirkusmiljøet ønsker seg også fortsatt et eget hus.

Hege Aga Edelsteen og Katinka Rydin Berge.

Vega Scene: Kunstfilm og samtidsdramatikk

Parallelle initiativer, positivt innstilte politikere og tilfeldigheter har spilt på lag med det kommende kino– og teaterhuset Vega Scene på Sirkustomta ved Kulturhuset Hausmania.

Karstein Solli.

– Kunst og pedagogikk er flyttbare felt

Seanse har bidratt til utviklingen av over hundre kunstprosjekter rettet mot barn og unge. Scenekunst.no har slått av en prat med kunstnerisk leder Karstein Solli.

Irene Vesterhus Theisen.

Levende fri scenekunst i sør

Det nystartede Scenekunst Sør teller allerede et femtitalls kunstnere og disponerer en scene i Kristiansand Teater. – Det skal bli attraktivt å arbeide profesjonelt med scenekunst på Sørlandet, sier danser og styreleder Irene Vesterhus Theisen.

Vidas Extremas.

Man er først og fremst menneske

“Vidas Extremas” bringer sammen urfolkskultur, rap og hiphop fra to sider av kloden. I kveld vant forestillingen Heddapris for særlig kunstnerisk innsats. Ragnhild Freng Dale har snakket med regissør Jon Tombre og produsentene Christina Hætta og Nicolai López.

Nasjonalballetten UNG

UNG i ballettens rekker

Nasjonalballetten UNG har fått tre år på seg til å rettferdiggjøre sin eksistens og vise sitt bidrag til norsk kulturliv. Til debuten innfrir de først og fremst kravene som den klassiske ballettverdenen stiller.

Heddaprisen. Foto: Glenn Belden

Her er vinnerne av Heddaprisene 2016

11 Heddapriser ble delt ut på Nationaltheatret nå i kveld. Her er vinnerne og juryens begrunnelser. Gratulerer!

KhiO. Foto: Lund Hagem arkitekter

Et jurymedlem møter seg selv i døra

– Jeg tok feil, skriver Øystein Ulsberg Brager. Etter å ha kritisert fjorårets inntak på Teaterhøgskolen her på Scenekunst.no, ble han invitert til å sitte i juryen. Her skriver Øystein til Øystein om juryarbeid, åpenhet, vestkantungdom og fargeblind casting.

Regissørstol

Til deg som skal sitte i teaterhøgskolejury

Tips til deg som skal sitte i teaterhøgskolejury: Ikke kast alle dine idealer i det sekundet du kommer i en maktposisjon. Dramaturg Matilde Holdhus svarer Øystein Brager.

Til deg som skal søke Teaterhøgskolen, fra et jurymedlem.

Til deg som søker Teaterhøgskolen

Les Øystein Ulsberg Bragers råd til deg som søker Teaterhøgskolen. – Målet er å avmystifisere andreprøven og å forklare hvordan vi i årets jury tenkte. Jeg kan kun snakke på vegne av meg selv, skriver Brager.

Vår ære / vår makt. DNS 2016.

Et overskuddsprosjekt av de sjeldne

– Vår ære/vår makt er best der den klarer å utnytte de kontrastfylte bildevirkningene som samspillet mellom de multimediale virkemidlene, teksten og skuespillerne åpner for, skriver Judith Dybendal.

Gjallarhorn av Mia Habib. Carte Blanche og FIB 2016

Flokken trer frem

Grunnen skjelver når Carte Blanche inntar varslerrollen. I to forestillinger, den ene i store bokstaver og den andre med finjusterte strenger, belyser de noe fellesmenneskelig, skriver Lisa Nøttseter.

Sandra Mladenovitch, 2009.

Vår kjære Sandra har gått bort

– Hennes bidrag var den viktigste faglige drivkraften for oppstarten av en skuespiller-utdanning i Verdal, skriver Ørjan Hattrem.

OH som jeg er. Foto fra produksjonen

Uferdig om begjær og kapital

– Hvor begynner og slutter prostitusjon som fenomen? “OH – som om jeg er” hadde vært en sterkere opplevelse dersom den hadde våget å gå lenger for å provosere og bevege oss, skriver Judith Dybendal.

Cosmic Body av Ingri Fiksdal

“Årets kritikk” til Anette Th. Pettersen

Anette Therese Pettersens dansekritikk “Stille eufori og ekstase”, skrevet for Scenekunst.no, er utpekt til årets kritikk innen teater, musikk og dans. Her er juryens begrunnelse. Vi gratulerer!

Janne Langaas.

Alle trenger et spark i sjelen

– På steder hvor det ikke har vært teater før, må man bygge opp publikummet litt etter litt, sier teatersjef Janne Langaas. Teater Innlandet sender forestillinger fra egne saler til bibliotek og grendehus. Mer enn halvparten av programmet samproduseres med frie scenekunstgrupper.

Thomas Bjørnager

Teatret Vårt: Et vindu mot verden

Som dansk teatersjef for Teatret Vårt i Molde er Thomas Bjørnager opptatt av å bygge broer. – Det er ikke nødvendigvis så stor forskjell på by og bygd, alt er en del av en større virkelighet, sier han til Scenekunst.no

SISTE SAKER