Hva om livet bare er et dataspill som kan omstartes et uendelig antall ganger?

Scenografi og musikk utfyller hverandre i Operaens Karmelittsøstrene, men fortellingen havner i effektenes skygge.

Johannespasjonens skakende drama gjorde seg kun glimtvis gjeldende i Oslo Domkor og Barokkanernes langfredagsfremføring i Oslo domkirke.

Bergen Nasjonale Operas totalrenovering gjør Flaggermusen til sviende samtidssatire – uten å rokke ved operettesjangerens egenart.

La bohème i Trondheim forutsetter for mange, lange tankesprang. 

Med formatet «konsertteater» gjør Nordic Black Theater velkjente låter til vellykket historiefortelling.

Mange og uklare metanivåer preger Den stundesløse ved Operaen i Kristiansund.

I dag presenterer Scenekunst.nos fagredaktør for opera og musikk, Hilde Halvorsrød sine operahøydepunkter fra 2023.

Selv om Institutt for musikkvitenskap ikke er ribbet for klassisk musikk, er det ikke til å komme fra at det finnes langt mindre av en helt spesifikk type fagkunnskap. Det er det vi må snakke om.

Personregi og skuespill i Katja Kabanova ved BNO er så melodramatisk at det er vanskelig å bli berørt av musikkens og fortellingens nådeløshet.

Operaens barnekor overgår seg selv i profesjonalitet og musikalitet – i et usedvanlig svakt verk.

Over 230 scenekunstnere og produsenter tar til orde for at støtteordningen for etablerte scenekunstnere skal forvaltes av Kulturrådet.

Frost i nynorsk versjon finner ikke opp kruttet på nytt, men Mimmi Tamba synger alle tidligere Elsa-er ned i støvlene.

Ultimafestivalen spriker heldigvis fremdeles i mange retninger, på tross av årets glattpolerte innpakning.

Ultimafestivalens tilbud til barn trenger bedre organisering og skarpere målgruppetenkning.

I sin nye produksjon legger Nasjonaloperaen La traviata til «de gylne tjueårene» – et grep som hadde hatt godt av mer motstand.

Operaen Fram forteller ærlig og brutalt om alderdom, i et format som har mer å gå på.

Kilden og Det Vestnorske Teateret presenterer hver sin solide produksjon av Amadeus, selv om ingen av dem får ordentlig bukt med svakhetene i teksten. 

Nibelungens ring i Kanonhallen fremstår mer som en slapp kortversjon av Wagners opera enn et teaterstykke på egne ben.

Går det an å lage meningsfull, nyskapende kunst av 9. april 1940 – enda en gang? OscarsborgOperaens uroppføring av Kommandanten er et overbevisende «ja».