Storhet av både lyrisk og religiøs karakter fylte Grieghallen sist fredag. Edward Gardner sørget for imponerende oversikt i et krevende program.

De sentraleuropeiske symfoniorkestrene er ikke bare fremragende ensembler. Iblant kan det lukte av rutine, men fremfor alt er det fascinerende hvor forskjellige de er.

Scenekunst.no har bedt kritikerne som har skrevet mest for tidsskriftet i 2023 om å løfte frem sine høydepunkter fra 2023. I dag presenterer Emil Bernhardt sine konserthøydepunkter.

Sjefdirigent Klaus Mäkelä imponerer og tar Oslo-filharmonien til Asia med storslagent orkesterrepertoar. Men at den norske musikken må bli hjemme, er en skam.

Kunstnerisk leder Leif Ove Andsnes gjør Rosendal kammermusikkfestival til en vibrerende møteplass for utforskning av musikalsk liv.

Beethovens forhold til religion var sammensatt, og hans store «Missa solemnis» viser sider av komponisten som sjelden kommer frem. To nylige fremføringer var, interessant nok, svært forskjellige.

Oslo-filharmonien yter maksimalt under sin æresdirigent, selv i et program hvor prioritering er umulig å unngå.

Stavanger symfoniorkester har alt som skal til. Men hvorfor fremstår helheten halvhjertet, selv etter en konsert som presenterer en norsk urfremføring?

Klaus Mäkelä fortsetter å imponere med stil og musikalsk tilstedeværelse. En flott åpningskonsert viser likevel at han har en vei å gå i beherskelsen av den symfoniske storformen.

Ujevn balanse og diskutable tolkninger til tross, Det Norske Kammerorkesters minifestival inneholdt fortettede øyeblikk og vant publikum i Universitetets aula.

En reise til Wien og et besøk i byens viktigste konserthus gir rett og slett en ny opplevelse av hva klassisk musikk handler om, skriver Emil Bernhardt.

Med finske Jukka-Pekka Saraste på dirigentpulten kan man oppleve hva Oslo-Filharmonien er gode for, skriver Emil Bernhardt.

En konsentrert og fortettet tolkning av Schuberts G-dur-kvartett ble høydepunket da Kammerorkesteret fant tonen med fiolinist Lorenza Borrani.

Det ble mye lyd over lang tid i Oslo-Filharmonien forrige torsdag. Programmet var interessant, og utholdenheten imponerende. Men sjefdirigent Klaus Mäkelä må ikke glemme verdien av det intime pianissimo, skriver Emil Bernhardt.

Oslo-Filharmoniens sesongåpning ble dessverre en seig affære. Men under overflaten finnes kvalitetene og potensialet – det er hevet over tvil.

Oslo-Filharmoniens program for sesongen 2021/22 har få overraskelser, men er likevel variert og innholdsrikt.

Kritikken av NRKs dekning av klassisk musikk handler ikke om hvor mange sendeflater og minutter NRK kan liste opp. Den handler om hva som – kvalitativt, ikke kvantitativt – skjer på disse sendeflatene, skriver Emil Bernhardt, musikkritiker i Morgenbladet.

Man kan kalle det etablert og gammeldags. Men kommer man til Wien, skjønner man hva det handler om i klassisk musikk.

Hvordan forløser dirigenten musikkens kraft? Oslo-Filharmoniens gjest, Hah-Na Chang, ga alt, men viste samtidig at egen inspirasjon ikke alltid er det som skal til.

– Selv om begrepet «autonomi» i kunst selvsagt har en historie, mener jeg begrepet, såfremt det brukes for å markere en epistemologisk forskjell mellom kunst og vitenskap, bør forstås nettopp epistemologisk, og sånn sett a-historisk. Stipendiat Emil Bernhardt ved Norges musikkhøgskole diskuterer debatten om doktorgradsnivå i kunstutdanningen.