Til halsen i sand og kjærleik
Lykkedager er ei tradisjonell framsyning som får fram det særeigne med Beckett si dikting.
Velmeinande og sympatisk, men ganske trygt
Teater og musikk vert kombinert i ei framsyning som ikkje heilt kan kallast konsert, men heller ikkje teater.
På grensen til massehysteri
I Operaens nye oppsetning av Eugen Onegin bærer karakterene alle følelsene sine utenpå kroppen, så til de grader at det nesten kommer i veien for musikkens evne til å fortelle selv.
Grotesk grenseoverskridende og finstemt teatralt
I siste del av sin horrortrilogi tar Susie Wang oss med inn i et luftkondisjonert Twin Peaks-aktig mareritt, med preg av både noe usett og noe tidløst.
Ny episode av Scenesamtaler
Ny episode av Scenesamtaler – Scenekunst.nos podkast om scenekunst og kritikken av den – er ute!
Teatral blindhet
Haugesund Teaters oppsetning av José Saramagos roman En beretning om blindhet er en interessant, men for forsiktig undersøkelse av hva som skjer når hele menneskeheten mister synet.
Historietime for framtida
Olbmot/Folk handlar om rasediskrimineringa av samar, men tar ikkje tilstrekkeleg innover seg kva historia kan seie oss om situasjonen i dag.
Arkeologisk sørgespill
I forestillingen +- graver Corentin Leven seg nærmest arkeologisk gjennom lag på lag med sorg og sinne, og gjennom lag av historier om HIV.
Den store stillheten
The Quiet er en overveldende, intens opplevelse som setter seg dypt under huden og blir der en stund.
Vemodig og vakkert om oppvekst i distriktet
Oppsettinga av Vaffelhjarte på Riksteatret skildrar eit varmt venskap i eit ruralt miljø. Framsyninga veks på meg etter at eg så ho, ikkje minst på grunn av framstillinga av borna.
Når ideologien endres, endres teatret
Nationaltheatret får ikke lov til å sette opp Reisen til julestjernen på nytt av rettighetsinnehaverne fordi de i forrige oppsetning vek for langt fra det kristne budskapet. Det har en ideologisk forklaring.
Fosse som familiekomedie
Karakterene i Den Nationale Scenes oppsetning av Namnet er sjarmerende, hverdagslige og gjenkjennelige, men forestillingen satser for tungt på sin egen komikk.
Deterministisk omfavnelse av skjebnen
Strømgren og Pendry har laget en teksttung og faktaladet forestilling med skarpe kanter.
