Tigerstadsteatrets forestilling Dragen er godt teater for barn, men originalmaterialet står litt i veien for en virkelig god fortelling.
Nationaltheatrets oppsetning av Og verden forsvinner med meg er blitt en statisk oppringning fra graven.
Stormen – Forteljinga om Miranda og Ferdinand viser Operaens barnekor fra sin aller beste side, men dramaturgien i verket kunne med fordel vært strammere.
Hva om livet bare er et dataspill som kan omstartes et uendelig antall ganger?
Skuespiller Kyrre Hellum og kunstner Vibeke Harper har samlet inn lys- og lydutstyr til The Freedom Theatre i Jenin på Vestbredden. I morgen laster de utstyret om bord et frakteskip i Oslo.
På Dramatikerforbundets årsmøte på lørdag ble solidaritetsstipendet for 2024 tildelt den palestinske dramatikeren Ali Abu Yassin. Det melder Dramatikerforbundet i en pressemelding.
Nils Henrik Asheim, Tine Surel Lange og Jan Erik Mikalsen hedret med hver sin pris for Årets verk 2023. Det melder Norsk Komponistforening i en pressemelding.
Lørdag 13. april ble Scenekunst.nos fagredaktør Hilde Halvorsrød valgt som ny styreleder i Norsk kritikerlag.
Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris (tidligere Olav Dalgards kritikarpris) går i år til Karen Frøsland Nystøyl. Det melder Norsk kritikerlag i en pressemelding.
Gjennom å skape sine egne kunstneriske rammer har Der det finst fuglar på Trøndelag Teater blitt en vellykket iscenesettelse av romanen den er basert på.
Ghosting er en både nær og fjern reise i dødsangst og dødslengsel.
Når regissør Maria Drangeid lager teater av Lars von Triers Melancholia, går hun langt i forsøket på å frigjøre seg fra originalmaterialet, men det er uklart hva hun vil med prosjektet.
En velspilt Ring-syklus i Berlin utforsker menneskesinnets irrganger.
Maritea Dæhlins Sleep Locks the Bones er en iscenesettelse av tilstanden mellom søvn og våkenhet som reflekterer over søvnens betydning.
Scenografi og musikk utfyller hverandre i Operaens Karmelittsøstrene, men fortellingen havner i effektenes skygge.
Janne-Camilla Lysters Library of Gestures hadde tjent på å ha flere fasetter og strenger å spille på.
Forestillingen Menn som ingen treng er en statisk opplevelse som sier lite vi ikke allerede vet om menn og utenforskap.
Hvordan lever vi våre liv best i dagens samfunn? Brageteatret prøver å svare med svart humor.
I Retorisk selvforsvar blir vi presentert for en gjenkjennelig moderne bedriftskultur i en tekst som henter inspirasjon fra 1800-tallets brevromaner.
Det tar seg dårlig ut at Nationaltheatrets dramaturg Olav Torbjørn Skare skriver sitt svar som om problemet er at jeg ikke forstår forestillingen, skriver Maria Sundby.
Vi bejubler debatt rundt klassikeres relevans, men mener verdisynet og komediehåndverket som spilles ut i «Karusell» ikke kan avskrives som utdatert, skriver dramaturg Olav Torbjørn Skare.
Nationaltheatrets oppsetning av Karusell er gjennomsyret av et utdatert verdisyn.
Den kjente regissøren har trukket seg fra Nasjonaloperaens planlagte produksjon av Wagners Ring-syklus.
Orkesteret satser på samisk og kvensk musikk og vil urfremføre seks bestillingsverk i 2025.
Musikklivet i Bergen er ett skritt nærmere drømmen om en egen sal til musikkteater.
Johannespasjonens skakende drama gjorde seg kun glimtvis gjeldende i Oslo Domkor og Barokkanernes langfredagsfremføring i Oslo domkirke.
Richard Wagners Nibelungens ring settes opp i Oslo 2026-28 med regi av Christof Loy. Hva får han til med Wagners Parsifal?
Storhet av både lyrisk og religiøs karakter fylte Grieghallen sist fredag. Edward Gardner sørget for imponerende oversikt i et krevende program.
Oslo Nyes Evita puster nytt og vakkert liv i musikalklassikeren, men dessverre blir også denne oppsetningen preget av Lloyd Webbers stormannsgalskap.
Årets DanseRom gjør mye for å åpne opp feltet for publikum, men programmet kunne vært modigere og mer lokalt orientert.
Sportskoret av Elfriede Jelinek er blitt til en old school sportsodysse hvor tekstens mange kvaliteter forsvinner i tysk shoppemani.
Årets utgave av OITF er en brokete miks som mangler en overordnet kuratorisk tanke, men som tidvis glimter til.
De to bestillingsverkene på årets Kirkemusikkfestival tematiserer død og lidelse, men det smertefulle når ikke alltid frem.
Centralteatrets forsøk på å skape komedieteater av den gamle tv-suksessen Fredrikssons fabrikk er blitt en pinlig tynn scenesuppe.