Mats Borch Bugge. Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

– Noe for alle, men ikke alltid

Mats Borch Bugge er ny musikksjef i NRK. Han vil at NRK skal speile bredden, men samtidig må man erkjenne at det er ulike behov.

I desember i fjor skrev Hilde Halvorsrød en kommentar her på Scenekunst.no der hun åpent var oppgitt over NRKs dekning av klassisk musikk. Dette førte til en større debatt. Komponistforeningen, som har jobbet med denne problemstillingen over lengre tid, klaget NRKs musikkprofil inn for Kringkastingsrådet, og på Scenekunst.no gikk debatten ganske varmt. Tilfeldigvis lyste NRK omtrent samtidig ut en ny stilling som musikksjef. Det hadde vært planlagt lenge, men skapte allikevel nye nytt håp om en endring i situasjonen. Nå er det klart at det er Mats Borch Bugge som har fått jobben. Han kommer fra jobben som musikksjef i P3, men i oktober får han ansvaret for musikken i hele NRK-systemet. Scenekunst.no har snakket med ham om NRK og musikk i et nytt mediebilde.

Gratulerer med ny jobb! Vil du fortelle hva stillingen går ut på? Hva er stillingens mandat?

Stillingen jeg har fått er helt nyopprettet, mandatet er rett og slett å sørge for at summen av NRKs musikktilbud både løser oppdraget og svarer på publikums behov og interesser, alt i takt med medieutviklingen. Det handler om å løfte og dyrke norsk og samisk musikk. Det er mange som har tenkt lenge at det kunne være smart å ha en større helhetlig oversikt over hva NRK produserer og serverer av musikkstoff. Hovedutfordringen i denne jobben blir å være med å tilrettelegge for at vi jobber mest mulig hensiktsmessig på musikkfeltet. For å få det til tenker jeg at vi kan bli bedre på samarbeid internt og at de formidable musikkmiljøene som finnes i NRK kan få mulighet til å bli løftet frem og skinne sånn at publikum kan få oppleve både redaksjonelt godt innhold og musikk som stemningsskaper. Personlig har jeg et ønske om å jobbe for at vi kan enes om noen prosjekter eller konsepter som oppleves som tydelige overfor publikum og som går på tvers av både sjangre og uttrykk. Jeg vil at de forskjellige fagfeltene på musikk skal lære av hverandre rundt det å produsere godt NRK-innhold. NRK kommer alltid til å være i en kontinuerlig endringsprosess, og jeg tror man kan dra nytte av å være i en åpen og proaktiv dialog som gjør at man kan få nye impulser fra eksterne miljøer, nærmere bestemt ideer og tanker som kan resultere i godt innhold for publikum.

Innebærer stillingen en satsning? Er det en omorganisering eller er det en faglig satsning?

Det skal ikke jeg svare på, men det er klart at målet må være at vi får enda bedre og potensielt sett mer godt musikkinnhold fra NRK. Det er veldig mange flinke medarbeidere i NRK, og NRK satser jo også allerede kontinuerlig stort på norsk og samisk musikk. Satsingen er jo kontinuerlig, avspeilet i de ervervede rettighetene, som utgjør en enorm kostnad hvert år. Men vi må ta sats og lage enda bedre og smartere innhold for publikum.

Mediebildet har jo også endret seg drastisk, og tilgjengeligheten av musikk er større. I det bildet, hva tenker du er NRKs viktigste oppgave når det kommer til formidling av musikk?

Denne jobben tror jeg kan være med på å gjøre at vi tenker mindre silomessig rundt plattformer og kanaler. Vi kan se større enn bare radio, én radiokanal eller ett radioprogram. Når vi for eksempel skal gjøre et intervju med en musiker eller komponist, kan vi før intervjuet i større grad tenke hvordan vi får mest mulig ut av det intervjuet sånn at flest mulig kan ha glede av å bli kjent med denne musikeren. I vårt arbeid med musikk er det flere ulike pilarer, bestående av opplevelse, diskusjon, formidlingsform, kritikk osv. NRK har en viktig rolle når det kommer til å sette musikk i kontekst. Formidling kan skje på mange ulike vis, og vi må hele tiden tenke på publikum først. Hvordan kan vi formidle det vi mener er viktig innenfor de ulike musikksjangrene? Jeg har sett at det har vært kritikk av at det er for mye «pludring» mellom låtene, og det tenker jeg at vi skal ha, vi skal ha litt av hvert for publikum.

Skal de forskjellige plattformene fortsette å ha ulike musikkprofiler? Da trekanalssystemet kom var det tydeligere profiler på de ulike radiokanalene. I kritikken har det vært et savn etter P2 som en arena for klassisk musikk. Hva tenker du om musikkprofilene? 

Jeg skal ikke gå ut med en stor programerklæring nå, og jeg skal ikke bestemme hvilke låter som skal spilles på de ulike kanalene. Trekanalsstrategien var veldig god – men det er veldig lenge siden det ble innført, og verden er annerledes. Fordi vi i dag jo har mange flere kanaler, er det for retrospektivt å diskutere den. P2 er i dag en kanal som er veldig annerledes enn den en gang var. Begrepet om P2 som kulturkanalen er sementert blant mange i Norge i dag, men kulturbegrepet er bredt, og vi har heldigvis mer kultur og flere kanaler enn kun det som skjer på P2. Det forurenser debatten at man tenker at man skal ha én kanal som skal ta for seg alt det viktige kulturinnholdet. Selvfølgelig skal det være diskusjon, musikkritikk og debatter på P2, men trolig også på de andre kanalene.

Vi har i dag alderssegmentering rundt kanalene våre, og kanskje er det lurt å tenke nytt rundt dette. Vi har også en musikksjangersegmentering, som for eksempel i at vi har NRK Klassisk, Jazz, Folkemusikk og så videre. Per nå tenker jeg at vi må være mer enn en spilleliste. Det kan Spotify sørge for, og vi må tilby noe mer. Så vi må finne ut av hvordan vi gjør det mest hensiktsmessig, om det er å ha spesifikke programflater som omhandler spesifikke sjangre og servere alt det på én kanal eller to kanaler, det vet jeg ikke, men jeg tror vi er tjent med å tenke nytt rundt hvordan vi programsetter alle radiokanalene nettopp fordi utviklingen går i et så formidabelt tempo.

Det finnes jo mange nye kanaler nå, men noe av irritasjonen går vel på at man stadig vekk blir henvist til NRK Klassisk, og der får man ofte servert verk uten kontekst, det kuttes midt i en sats, og hele desember spilles det sviskete julemusikk. Det er ikke nødvendigvis så farlig om konteksten kommer på NRK P2 eller på NRK Klassisk, men det er et ordentlig savn etter konteksten fordi du alltid kan finne musikken et annet sted hvis du har lyst til å høre på den.

Skillet mellom radio og strømmetjenester er spennende. Vi i NRK må gjøre noe som oppleves annerledes enn det andre kan gjøre. Da tenker jeg at det å formidle mer enn bare musikken an sich er nøkkelen. Når det gjelder å spille bare utdrag av verk, oppleves det neppe gøy når man er spesielt interessert. Vi må derfor sørge for å ha en modell som gjør at publikum er fornøyd – og her har vi mange muligheter med det valgbare universet. Jeg opplever  debatten litt som en skyttergravsdebatt. Det må jo gå an å lage adekvat innhold som gir mening både for de som ikke er så interesserte og de som er veldig interesserte. Vi kan være noe for alle, men ikke alltid. Engasjement og kritikk av NRK viser at folk er engasjerte i NRK, men det vil alltid være noen som ikke får innfridd sine ønsker. Jeg skulle ønske at man hadde en større grad av dialog og konstruktiv samtale. Samtalen bør løftes til et nivå som ikke handler om hvem som kan mest om musikk.

Hva tenker du om dannelsesperspektivet og det at man kan lære noe av radio? For jeg kan ikke spesielt mye om musikk, men jeg elsker for eksempel Folkemusikktimen. Det er ikke fordi jeg liker folkemusikk spesielt godt eller er spesielt interessert, men det er alltid så mye kunnskap i det programmet, og jeg lærer ting jeg ikke visste at jeg lurte på. Men grunnen til at jeg hører på det er fordi det ofte går på radio på et tidspunkt det passer for meg å høre på radio. Det er kanskje ikke et program jeg hadde oppsøkt ellers.

Dette handler om hvordan vi formidler musikken. Jeg tenker at vi må utnytte de fagmiljøene som finnes best mulig. Det er mye god kunnskap i NRK. Kanskje har det vært en gryende dårlig selvtillit blant en del av medarbeiderne fordi man opplever at det har skjedd store endringer i måten kultur formidles på og kanskje sitter med en opplevelse av at det har vært bygget ned. Jeg vil ivre for å tenne gnisten og med det sørge for at all kunnskapen skal nå publikum. Også er dannelse eller opplysning begreper man kan huske på. Arsenalet av uttrykk, sjangre og begreper som finnes er jo det som er så utrolig rått med musikk. Det er jo nesten sånn at jo mer spisset og nørd det er, jo mer interessant er det. Og så gjelder det å servere det på en måte som gjør at det ikke blir for intrikat og vanskelig, men å popularisere det snirklete.

Jeg hørte for eksempel på et program av Jungetelegrafen der de hadde invitert inn en musiker fra Hot Club de Norvége. Jeg misliker egentlig musikken til Hot Club de Norvége, men han som var der snakket så interessant om forskjellige karibiske rytmer at jeg syntes jeg lærte noe selv om jeg ikke egentlig likte musikken de spilte. Jeg tenker at NRK har et så stort potensial til å lære bort ting og skape interesse for musikk.

Jeg mener Morgenbladet er blant de som har vært best i klassen på dette. De klarer å sette noe veldig smalt inn i en større sammenheng, de kan ta noe gammelt og sette det i en kontekst som gjør at man får en diskusjon om hvilken relevans det har i dag. Noen av de mest fantastiske opplevelsene er jo nettopp når man opplever å bli opplyst og kan fortelle det videre. Jeg tenker dette er veldig viktig, og nettopp det å kontekstualisere, forklare og gjennom det utøve en form for dannelse er essensen av hva NRK kan få til – på de rette plattformene.

Vi har vært mest opptatt av den klassiske musikken, men hva med andre sjangre? Hva med korps, lydkunst, verdensmusikk, samtidsmusikk, folkemusikk, hva tenker du om bredden av sjangerne?

Det er en enorm bredde av sjangre. NRK skal både løfte og dyrke frem og speile det som skjer på musikkfeltet i landet. Det er også viktig å erkjenne at det innen noen av uttrykkene er færre mennesker som er oppriktig engasjert. Den aller vanskeligste samtidsmusikk må vi derfor sørge for at vi kan gjøre spiselig for de som er de fremste skeptikerne og synes at samtidsmusikk er helt jævlig. Ellers mister vi jo dannelsesaspektet.

Går det ikke an å tenke seg at det finnes noen programmer som ikke alle skal lytte til? Sånn at de som ikke liker samtidsmusikk kan gjøre noe annet akkurat den perioden det programmet går på radio? Så kan man ta et ansvar for å drive kompetanseheving på samtidsmusikk, men likevel tenke at det er helt greit hvis ikke alle bryr seg om det?

Joda, men her tenker du radio og innhold i gammel forstand. Berlevåg mannskor gjorde for eksempel kormusikk kjempeinteressant i det valgbare kinoformatet for en stor del av Norges befolkning. Grunnen til at jeg sier valgbart er at jeg tenker at det er bra at NRK kan tilby en viss bredde, og så må vi være smarte i måten vi publiserer det på. I dag finnes det så mange ulike og hensiktsmessige måter å publisere og konsumere NRK-innhold på, og vi må sørge for at det er synlig også for de som er spesielt interesserte.

Vi står også i en politisk situasjon der sterkere og sterkere krefter vil bruke mindre penger på samtidskunst og mener at det er noe elitistisk vrøvl. Jeg tenker jo at media generelt har et spesielt ansvar for å drive med formidling for å forklare hva det er for noe. Mye samtidskunst virker kanskje vanskelig tilgjengelig, men når man har oppsøkt det så var det kanskje ikke sånn. Det er ikke sikkert kunsten er så vanskelig tilgjengelig alltid hvis vi ikke fortsetter å si at den er det. Hva tenker du om NRKs ansvar for å formidle smal musikk til folket?

Vi må forsøke igjen å speile bredden, men vi må også erkjenne at det er ulike behov i publikum. Det betyr at vi må balansere mengden av de ulike sjangerne og uttrykkene. Fortrinnsvis skal vi være med å dyrke frem nytt talent, det er alltid NRKs fremste mulighet og jobb. Det er noe med at vi skal kunne definere den fremtidige kanonen innenfor alle sjangeruttrykk nettopp for nettopp å styrke norsk og samisk kulturliv.

Hvordan tenker dere om andelen nye norske komponister innenfor klassiskfeltet? Hva tenker dere om fordelingen av kanon og nye norske og samiske komponister?

Jeg har ikke tenkt på noen konkret andel. Men eksempelvis kan vi vurdere å tenke annerledes rundt lydlegging av en del av tv-produksjonene våre – og kanskje der selv pålegge oss en andel. Det tror jeg er en god idé som gjør at vi kan være med å løfte og styrke norsk og samisk musikk. Og så tenker jeg at det alltid er viktig å utnytte de rettighetene NRK besitter best mulig, for de vet jeg av erfaring at det er mye arbeid med. Personlig tenker jeg nok at det vil være viktigere med nye norske og samiske utøvere og komponister enn det er å kun spille gårsdagens kanon, men at en kombinasjon av de to er aller best.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER