- Alt må flyte

I 1983 ble Bergen Internasjonale Teaterfestival startet opp av Sven Åge Birkeland sammen med Preben Faye Schøll og Tone Tjemsland, og i 1990 gikk festivalen over til å være et helårsteater. Teatret fikk navnet BIT Teatergarasjen etter lokalene, et navn de har beholdt etter at Teatergarasjen ble revet i 2008. Siden 2008 har de vært husløse, og de programmerer forestillinger som spilles på ulike arenaer i Bergen. I 2024 skal de etter planen flytte inn i et nytt scenekunsthus i Sentralbadet. Sven Åge Birkelands uvanlig lange sjefsperiode har vært kritisert, men da han trakk seg fra stillingen i fjor var det på grunn av alvorlig sykdom. Stillingen ble utlyst, og for første gang siden 1983 kommer det nye kluter til BIT Teatergarasjen. Den nye teatersjefen, Tang Fu Kuen, kommer opprinnelig fra Singapore. Han er for tiden kunstnerisk leder for Taipei Arts Festival i Taiwan, en festival som snart skal flytte inn i et eget teaterhus, akkurat som BIT Teatergarasjen gjorde i sin tid og snart skal gjøre igjen. Tang Fu Kuen tiltrer som teatersjef før jul 2022, i mellomtiden fungerer Karoline Skuseth som konstituert teatersjef.

Hvorfor hadde du lyst til å bli kunstnerisk leder for BIT Teatergarasjen?

Jeg tror det er flere grunner. Én grunn er at jeg har kjent Sven Åge Birkeland siden midten av 2000-tallet, og han er selvfølgelig anerkjent som en vital aktør som har gitt BIT Teatergarasjen gode muligheter. Han har også vært en viktig samarbeidspartner for kunstnere i samtidsfeltet. Da jobben var ledig, slo det meg at vi kanskje er ganske like. Profesjonelt sett er vi begge empatiske, så jeg tenkte at dette kunne være en mulighet. Samtidig var det først da noen norske kunstnere ringte meg og spurte om jeg kunne være interessert at jeg ble ordentlig motivert. Det virket som det kunne være et behov på begge sider. Jeg avslutter mitt åremål i Taiwan neste år samtidig som det teatret jeg leder skal åpne dørene til nytt hus. Det er et stort teater med tre scener som vi har arbeidet med i fem-seks år, og det er på tide for meg å forflytte meg videre. Så det har vært en serie tilfeldigheter som har pekt meg i retning BIT.

Kan du fortelle litt om bakgrunnen din?

Jeg er født i Singapore, en rik havneby. På den måten ligner Singapore litt på Bergen. Jeg er vant til å komme fra en liten kontekst, og i Singapore er vi oppdratt til å tenke større. Da vi var unge ble vi, som en vits, fortalt at Singapore skulle være Østens Sveits, og jeg ble fortalt at jeg måtte tenke større og være en verdensborger. Da jeg flyttet til Taiwan, som er et liberalt demokrati hvor jeg har nytt godt av frihet, respekt for menneskerettigheter, selvråderett, rettferdighet og medfølelse, ble jeg nødt til å tenke på hvilke andre steder jeg kunne bo. Naturligvis var Norge, som et sted med kompatible verdier og et likt verdenssyn, et av alternativene. Dette er et sted som vil gjøre det mulig for meg å utvide og fortsette arbeidet mitt. Så uten å ha tenkt så mye på det har Norge hele tiden kommet nært å være min neste destinasjon.

Hva vil være nytt for deg i denne jobben sammenlignet med jobben du har i Taiwan i dag?

En forskjell er konteksten. Bergen er i Norden. For meg er det nytt og forfriskende å bli bedre kjent med denne regionen og se hvordan solidaritet blir skapt her og hvordan den forholder seg til andre deler av verden, til vår samtidige kontekst og de presserende situasjonene verden befinner seg i akkurat nå. Dette er nødt til å bli møtt gjennom våre kunstneres arbeid og produksjonene våre. Jeg har også bodd og studert i Storbritannia, så den vestlige konteksten er ikke fremmed for meg. Jeg har imidlertid vært fascinert av det nordiske, jeg har vært i Norge flere ganger, og jeg har jobbet tett med representanter for det finske scenekunstfeltet.

BIT Teatergarasjen har manglet hus i nesten 15 år, og nå venter de på det nye teatret i Sentralbadet. Hva tenker du om den tilstanden?

Situasjonen ligner på den jeg nettopp har vært gjennom i Taiwan. Det nye teatret i Taiwan vil åpne til sommeren. Vi har også vært nomader og vist forestillinger på offentlige steder gjennom ulike samarbeid i fem-seks år. Jeg kommer til BIT med den erfaringen, og BIT skal nå også endelig få sitt hus. I prosessen må vi spørre oss selv om hva som er arven etter Sven Åge, BIT og teamet og hvordan vi skal bevege oss inn i fremtiden med det nye huset. Vi må huske historien og hvor BIT kommer fra samtidig som vi åpner et nytt kapittel. I dette kapitlet skal vi fortsette det gode arbeidet som er å vise de mest uttalte og fremtidsrettede kunstnerne og å jobbe med kunstnere som har nær tilknytning til stedet. Det er et interessant møtepunkt hvor fortiden og fremtiden må møtes. Covid har innebåret et overraskende møte med teknologi, og i fremtiden vil det vært verdt å undersøke hvilket potensial som finnes i å knytte seg opp mot medieuttrykk, men også biologi, vitenskap og økologi.

Hva mener du er BITs viktigste oppgave?

Det er å legge til rette for tilhørighet. BIT og Norge er generelt sett kjent for å være et sted for et mangfold av stemmer. Vi må beholde dette som en grunnleggende verdi, og vi må søke å styrke den verdien og forsikre oss om at vi kan være vertskap for enda flere muligheter i fremtiden.

Hvordan vil publikum i Bergen merke at du er blitt kunstnerisk leder?

Det nye teaterhuset skal åpne i 2024, og i mellomtiden vil vi fremdeles kuratere festivaler og sesongprogrammer som publikum kan bli kjent med meg gjennom. Jeg er ikke en stjerne i sosiale medier, jeg tror ikke på å lage show av meg selv, men det er gjennom arbeidet vi blir lagt merke til. Jeg har et veldig sterkt team som gjør det grunnleggende arbeidet på BIT, og gjennom deres fantastiske krefter vil vi treffe publikum med arbeidet vårt. Det skal inkludere både noe nytt og noe gammelt.

Har du et manifest for BIT og scenekunstfeltet i Bergen?

Manifest er et stort ord, men hvis jeg skulle hatt et slagord måtte det ha vært: «Alt må flyte». Jeg tror metaforen om flyt er levd virkelighet i Bergen. I uminnelige tider har det vært en kontinuerlig trafikk av varer og mennesker her. Gjennom BIT har det også vært en kunstnerisk trafikk fra Bergen til verden og tilbake igjen. Og med tanke på fremtidens flyt, i et nytt hus, må vi forsikre oss om at flyten fortsetter. Vi vet ikke hva som kommer i fremtiden, men vi kan ikke sette oss fast.