Skjermbilde fra Skypesamtale. F.v. Idun Vik, Judith Dybendal, Simon og Miriam Prestøy Lie

Vil skape et utvidet spillerom for scenetekst

– Cornerstone vil forhåpentligvis være en plattform for de uttrykkene som kanskje ikke passer helt inn under mandatet til de etablerte institusjonene, sier Idun Vik og Miriam Prestøy Lie.

Når jeg møter Idun Vik i leiligheten hennes en torsdag formiddag i bydelen Møhlenpris i Bergen, har hun og Miriam Prestøy Lie nettopp lansert første del av sin nyoppstartede arrangementsserie under fanen Cornerstone ved Cornerteateret i Bergen, der de er gjestekuratorer fra 2019-2020. I perioden skal de utvikle og programmere forestillinger, lesninger, samtaler og workshops med fokus på ny scenetekst med uttalt mål om å bidra til å løfte uttrykk som kan utvide teaterdiskursen på Vestlandet. I årets foreløpige program byr de på iscenesatte lesninger av blant annet Olga Ravns roman De ansatte og Hanne Ramsdals Svømmerne. De får også besøk av poetkomet Fredrik Høyer. I dette intervjuet forteller Vik og Lie mer om bakgrunnen for initiativet og om planene og ambisjonene for Cornerstone fremover. Lie og hennes seks uker gamle sønn Simon er med oss via Skype fra Dale.

-Først av alt vil jeg starte med å spørre: Hvorfor trenger Vestlandet et initiativ som Cornerstone?

Idun Vik: Flere steder har man dedikerte initiativ til ny scenetekst som for eksempel Dramatikkens Hus i Oslo, Propellen i Trondheim og Ferske Scener i Tromsø, men i Bergen har manglet et slikt initiativ så lenge jeg har arbeidet her. Det betyr at vi går glipp av både viktige samtaler, kunnskap, forskningsarbeid og scenetekst. Ønsket med Cornerstone er å bringe noe av alt det som foregår til Vestlandet og se hva som skjer hvis miljøet i Bergen går i dialog med det. Slik håper vi å skape et utvidet spillerom for scenetekst.

-Så dere retter dere først og fremst mot scenekunstfeltet?

Idun Vik: Vi henvender oss til hele kunst- og kulturfeltet, og særlig også til det litterære miljøet. Bergen har et vitalt litteraturmiljø, mye på grunn av Skrivekunstakademiet og litteraturvitenskap ved UiB. Så har man selvfølgelig teatervitenskap og miljøene knyttet til både det frie scenekunstfeltet og institusjonene i Bergen, men på tross av mange krysningspunkter har scenekunstfeltet og litteraturmiljøet ganske lite med hverandre å gjøre. Vi tror det kan oppstå spennende, nye ting dersom disse miljøene går hverandre i møte.

Miriam Prestøy Lie: Vi har jo ikke noe strengt mandat å fylle, men jobber først og fremst med de prosjektene som interesserer oss personlig. Bakgrunnen for initiativet er at vi ser et potensial for utvikling av Cornerteatret, og med kuratorstøtte fra Kulturrådet har vi mulighet til å være med å løse ut noe av dette. Gjennom Cornerstone skal vi vise både lesninger, uferdige arbeider og gjestespill, samtidig skal vi ha skrivekurs og prøve å stimulere til utvikling av nye prosjekter.

-Er det bevisst at dere bruker begrepet «scenetekst» istedenfor «ny dramatikk»?

Idun Vik: Vi bruker begrepet scenetekst fremfor dramatikk fordi vi aktivt forholder oss til tekster som strekker seg forbi det dramatiske. Vi ønsker å løfte ulike tilnærminger, og prøve å mønstre bredden av de forskjellige måtene tekst utvikles på og jobbes med.

Miriam Prestøy Lie: Fokuset vårt er like sterkt på uferdige arbeider og prosesser, som ferdige verk – og da kjennes vel begrepet scenetekst rommeligere.

Idun Vik: Og det henger sammen med at vi ønsker å fremme det brede spekteret av tekst dagens teater rommer. Hvis vi skal se det i sammenheng med utviklingen av teaterkunsten og løsrivelsen fra tekstens overordnede posisjon, så er det jo ikke sånn at vi ønsker oss tilbake til tekstens hegemoni, men vi ønsker å vise at det pågår tekstlig forskning på scenekunstfeltet der teksten har en bærende funksjon.

-Men er det likevel noen spesielle former for tekst dere tenker å løfte fram?

Idun Vik: Vi er mest interessert i prosjekter med en sterk formbevissthet. Vi ser etter prosjekter som på en eller annen måte utfordrer normer eller konvensjoner, enten rent formmessig, eller gjennom perspektivet man skriver fra. Vårt første arrangement med lesning av den svensk-iranske poeten og dramatikeren Athena Farrokhzads Brev til ei krigarske er et eksempel på en stemme og et perspektiv vi opplever som tiltrengt.

-Fortell litt om programmet så langt – på hvilke måter utfordrer det konvensjoner?

Idun Vik: Vi jobber ut i fra en lokal kontekst, og har satt sammen et program med uttrykk som vi har savnet i Bergen. Eirik Willysons Odalen for eksempel, jobber konseptuelt med samspillet mellom tekst og musikk. Deler av teksten legges frem som en roman, andre som essay, eller dramatisk monolog, og det er både kommenterende og inderlig, med selvbiografiske innslag. Denne vekslingen av perspektiver utfordrer den kjente dramatiske formen, og gir noe særegent til materialet.

Miriam Prestøy Lie: Og det er kanskje først og fremst denne formmessige bevisstheten i det scenetekstlige som er fellesnevneren for prosjektene vi presenterer – men de uttrykker seg jo på forskjellige måter. For eksempel Hanne Ramsdal sitt stykke FA(R)EN, som vi viser som gjestespill i slutten av september, handler om mannens vilkår i barnefordelingssaker, en sosialt engasjert tematikk som ikke veldig ofte blir løftet opp på norske scener. Det er basert på intervju med fraskilte fedre, og hele stykket framføres som et korverk av et mannskor.

Idun Vik: De Ansatte av danske Olga Ravn er en roman som vi skal bearbeide til en scenetekst og forestilling. Akkurat det er jo ikke så banebrytende om dagen, men Olga Ravn har laget et helt eget univers i den boka som også kan bli noe helt eget på scenen.

-Kan dere si litt mer om hvordan det estetiske ståstedet deres påvirker tilnærmingen som kuratorer. Hva slags betydning har bakgrunnen deres for arbeidet dere gjør?

Idun Vik: Vi har en ganske bred og sammensatt erfaring begge to. Jeg har gått en klassisk teaterskole i England der teksten var i høysetet. Nå er det snart ti år siden jeg gikk ut derfra, og etter det har jeg jobbet med en ganske vilt sammensatt miks av musikal, performance, klassisk og ny dramatikk. Jeg tror denne bredden har betydning for arbeidet med Cornerstone.

Miriam Prestøy Lie: Jeg jobber jo mest som regissør, men har i dette virket jobbet mye med mine egne tekster, og har blant annet vær husdramatiker på Dramatikkens Hus. Jeg kuraterer også Teaterfestivalen i Fjaler. Jeg tror ikke jeg vil definere meg selv som scenekunstner fra et bestemt estetisk ståsted. Jeg jobber både innenfor institusjoner og i det frie feltet, og innenfor en ganske stor sjangerbredde.

Idun Vik: Når vi begge jobber med en stor bredde kan vi lage et program med en sammensetning som forhåpentligvis representerer et ganske vidt spenn. Men det er vanskelig å komme med en samlebetegnelse på programmet vi har laget så langt. Nå er det jo også først og fremst arrangementsserien med lesninger som er offentliggjort.

-Kan dere fortelle litt mer om hvordan har dere gått frem for å lage programmet?

Idun Vik: Det er en blanding av ting vi tilfeldigvis har snublet over som vi synes det virker interessant å gjøre noe med, mens andre deler av programmet er mer målrettet og da har vi lest oss gjennom en haug med tekst for å finne noe som passer inn. Noen av programpostenes kunstneriske lag er kuratert av oss, sånn som den iscenesatte lesningen av Brev til ei krigarske av Athena Farrokhzad. De ansatte av Olga Ravn var det Elin Amundsen Grinaker som gjorde oss oppmerksom på, som forøvrig har vært en uvurderlig sparringspartner i lesningsserien. Etter å ha lest boka var vi bergtatt og satte sammen et kunstnerisk team. Arrangementet med dramatiker og utøver Eirik Willyson og musiker Martin Langlie som fremfører et utdrag fra monologprosjektet Odalen, er mer et sånt «full pakke»-arrangement vi har invitert til å komme.

Miriam Prestøy Lie: Når jeg kuraterer festivalen i Fjaler så pleier jeg alltid å tenke at det må være noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe blått, og sånn er det litt i programmeringen vår i Cornerstone også. De ansatte er et hjerteprosjekt vi gjerne ønsker å ta videre. Vi ser for oss at Cornerstone kan være et springbrett for å teste ut om forskjellige ideer kan få en havn.

Idun Vik: Det er befriende å gå i dialog med noe uferdig og teste ut kunstneriske samarbeid. Miljøet i Bergen er lite og i det frie scenekunstfeltet tar man ikke så mange sjanser fordi man har begrensede ressurser. Når man får midler ønsker man å sørge for at prosjektet blir bra, og da koster det mer å ta en sjanse på samarbeid med noen man er usikre på. Her kan Cornerstone være en fin måte å involvere flere aktører på. Spesielt skuespillere og regissører kan få mulighet til å bryne seg på materiale de kanskje ikke har jobbet med tidligere og eksterne og lokale ressurser kan møtes.

-Dere skal også ha en skriveworkshop i oktober i forbindelse med BIT Teatergarasjens festival Meteor. Hvordan ser dere på mulighetene for flere workshops som involverer skuespillere og skribenter?

Idun Vik: Det er absolutt noe vi ønsker. Vi har fått midler gjennom den ordningen som heter «gjesteoppholdsstøtte for arenaer», og den gir et honorar for programutviklingen, men ikke midler til selve avviklingen. Derfor avhenger mye av at vi får gjennomslag på søknader. Vi har gått ganske heftig ut i forhold til mandatet vårt, men sånn synes jeg det må være. Man må sikte litt høyt.

Miriam Prestøy Lie: Vi har ambisjoner om å sikte videre etter perioden 2019-2020. Cornerstone skal ikke være en døgnflue. Vi ønsker å beholde de ulike nivåene i programmeringen med lesninger, 2-4 gjestespill i året, skriveutvikling og mer stuntaktige prosjekter.

Idun Vik: Ja, å jobbe med ulike formater og være bevisst på at de har ulik funksjon er sentralt for oss.

-Cornerteateret kan beskrives som en institusjon som har vært litt utydelig i scenekunstlandskapet i Bergen, inntil Marit Eikemo ble ansatt som husets første daglige leder i desember 2016. Etter dette har huset fått et løft. Hva slags betydning har Cornerstone for den videre utviklingen av Cornerteateret?

Idun Vik: Vi håper at gjestespillene våre skal synliggjøre hva slags potensial og fasiliteter Cornerteateret har. Utfordringen for huset er at det er brukerstyrt for det profesjonelle feltet, som er et kjempefint demokratisk prinsipp. Men fordi frie scenekunstnere ofte har begrensede midler går det gjerne utover formidlingsbiten, og det fører nok til at mye av det som skjer på Cornerteateret har gått litt under radaren til folk. Vårt program skal ikke konkurrere med det som skjer der, men er et tillegg som kan styrke huset og miljøet rundt.

Miriam Prestøy Lie: Kanskje kan Cornerstone også trekke et nasjonalt nettverk i retning av Cornerteateret, for ressursene finnes der og gir muligheter for at andre miljøer kan koble seg på. Vi går ikke i konkurranse med noen eksisterende teaterinstitusjoner i Bergen, men finnes et sted midt i mellom. Vi fikk blant annet nettopp gjestespillstøtte til Tyngde, en forestilling av Demian Vitanzas Fiksjoner og årets Ibsenprisvinner. Den hadde premiere på Teaterfestivalen i Fjaler i 2018, og ble deretter spilt tre ganger på Nationaltheatret. Det å kunne gi sånne forestillinger et videre liv tenker jeg er veldig viktig for oss, og vi tar sikte på flere gjestespill i framtiden.

Idun Vik: Cornerstone vil forhåpentligvis være en plattform for de uttrykkene som kanskje ikke passer helt inn under mandatet til de etablerte institusjonene. Produksjoner i det frie feltet som ikke hører sånn naturlig åpenbart hjemme til de programmerende scenene kan ofte få veldig kort levetid. Det å synliggjøre Cornerteateret som en arena som flere kan benytte seg av, ikke bare lokalt, men også nasjonalt, er derfor sentralt.

Miriam Prestøy Lie: Flere av de nye støtteordningene til Kulturrådet har vært med på å bidra til å bygge opp om et mer demokratisk teater-Norge der man har mange flere og mindre klynger av ressurser, blant annet i form av et mer sammensatt festivallandskap. Jeg tenker at Cornerstone er en del av en slik tilnærming der vi kommer inn med vårt personlige engasjement og kan være med å bygge opp noe for andre.

-Hvem er publikum?

Idun Vik: Vi ønsker selvfølgelig at hele Vestlandet skal løpe ned dørene våre. Men jeg tenker jo at programmet er mest relevant for de som har interesse for tekst og teater.

Miriam Prestøy Lie: Vi skal ikke gå med hov og målgruppespesialisere oss, vi skal gjøre det vi synes er interessant og spennende. Men det skal selvsagt være inkluderende, åpent og gøy. Videre er vi veldig åpne for andres initiativ og finner det naturlig å samarbeide.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER