S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Venke Marie Sortland – 28. oktober 2013

Svar til Lise Nordal

Illustrasjon


Publisert
28. oktober 2013
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Debatt

Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/svar-til-lise-nordal/
Facebook

INNLEGG: Som kritiker er jeg både ung og uerfaren, men jeg mener det er av stor verdi at et mangfold av stemmer har mot til å være synlige i et rom der det finnes ulike synsvinkler, skriver Venke Sortland i dette svaret til CODA-festivalens kunstneriske leder Lise Nordal.

Jeg vil først takk for at Lise Nordal har delt sitt svarmin kommentar om årets CODA-festival med offentligheten gjennom Scenekunst.no. Om det er noe man kan ønske seg som spirende kritiker, så er det å bidra til at flere av dansefeltets debatter og diskusjoner løftes opp og deles.

Videre vil jeg takke Nordal for at hun i sitt innlegg deler noen av tankene bak programmeringen hun har gjort for årets CODA festival. Dette er lesning som sikkert flere enn jeg finner interessant. Informasjon om beveggrunnene bak programmering (både i dansefeltet og i andre kunstfelt) er jo dessverre også sjelden vare. Spesielt Nordals svar på hvorfor koreografer som Hooman Sharifi og Siri Jøntvedt & Snelle Hall ikke er på programmet er interessant – altså at dette er fordi de ikke selv har tatt kontakt. Å ta kontakt er selvsagt én måte å komme i betraktning hos en festival på, men man håper at en kunstnerisk leder også driver aktiv og oppsøkende virksomhet for å skape det programmet man ønsker, og for å underbygge sitt tematiske fokus på ønsket måte.

Jeg vil i det følgende først svare på Nordals innlegg, før jeg kort vil si noe mer generelt om hvordan jeg tenker om meg selv som kritiker.

1: Nordal opplever at jeg ikke har satt meg inn i festivalens tematikk.

Jeg vil til dette først og fremst svare at jeg i arbeidet med kommentaren brukte mye tid nettopp på å tolke og fundere over hva som egentlig var CODA festivalens tematikk i år. På CODAs web side, som for meg fremstår som det mest åpenbare stedet å lete etter informasjon om dette, var nemlig tematikken formulert annerledes enn i det skriftlige programmet. I velkomsthilsenen på forsiden i festivalperioden (dette kan jeg ikke lengre finne på CODAs nettsider – men jeg har greid å fiske det opp med litt internettkyndig hjelp) kunne man lese; ”Årets festival hyller norsk koreografi og presenterer de fremste, de etablerte, de nyskapende og helt unge. I løpet av fjorten dager med festival fest i hovedstaden, vil ca. 20 norske koreografer presentere større og mindre verk, og mer enn 40 forestillinger og events, workshops og seminarer presenteres på ti ulike scener. CODA 2013 åpner på Dansens Hus med et stort, tysk gjestespill.”

Først når man trykker seg videre kan man lese at festivalen har valgt å spisse sin hyllest til norsk koreografi med å ha et fokus på internasjonale samarbeid:

“Begge disse forestillingene (Jo Strømgren og Ingun Bjørnsgaard – min anmerkning) føyer seg inn i årets tematikk; etablerte, norske koreografer i internasjonalt samarbeid.” Her er altså festivalens tematikk presentert – spisset og omformulert – midt i et avsnitt.

I det trykte programmet blir derimot den spissede tematikken presentert tydeligere:

“Det er 20 år siden Dansens År ’93 – den største markeringen av dans som kunstnerisk uttrykksform Norge har sett. Dette inspirerte til årets tema Norsk koreografi i fokus. I løpet av festivalperioden presenteres etablerte koreografer i internasjonalt samarbeid, yngre koreografer som arbeider i utlandet, og i CODAfringe – et nytt konsept – møter vi en ny generasjon unge dansekunstnere.”

Men heller ikke her er det tydelig for meg at tematikken er norske koregrafer i internasjonale samarbeid og yngre koregrafer som arbeider i utlandet. Tematikken, slik jeg leser program- og velkomstteksten, er norsk koreografi, men festivalen har valgt å angripe dette ved å fokusere på norske koregrafer i en internasjonal sammenheng.

Dette oppleves kanskje som retorisk flisespikkeri fra min side, men mitt poeng er at jeg ikke opplever CODAs tematikk som tydelig og entydig. Dette prøvde jeg også å reflektere i min tekst. Jeg tar i første del av min kommentar tak i spørsmålet, som Nordal også starter gjennom sin programtekst; om vi kan kalle de produksjonene som disse norske koregrafene med internasjonal tilknytning skaper, for "norske". Videre ønsket jeg å fokusere på det som jeg leser som den overordnede tematikken; hyllesten til norsk koreografi. Dette gjør jeg ved å sette spørsmålstegn til hvordan denne hyllesten har blitt utformet – eller rettere sagt ved sette spørsmålstegn til hvem CODA-festivalen gjennom sitt program har valgt å hylle.

2: Nordal beskriver meg som historieløs fordi jeg spør ”Hvor er de som la grunnen for dagens norske dansekunst?”.

Mitt oppdrag var å skrive om årets CODA-festival, og i denne sammenhengen tenkte jeg det ikke som relevant å ta med inn i betraktningen om festivalen tidligere år har fokusert på feltets grunnleggere. Hadde oppdraget vært å skrive om CODA-festivalens utvikling hadde jeg nok ikke vært den rette skribenten til oppdraget – det hadde i hvert fall krevd en helt annen research fra min side. Jeg beklager imidlertid at jeg ikke nevner at Bjørnsgaard, som jo er på programmet, må sees på som en av de som la grunnen for dagens norske dansekunst.

Som sagt ønsker jeg som en avslutning å si noe mer generelt om hvordan jeg tenker om meg selv som kritiker. Som kritiker er jeg både ung og uerfaren, selv om jeg ikke vil kalle meg historieløs. Mange vil kanskje også kalle meg inhabil i enkelte sammenhenger – jeg er jo også en aktør i feltet, som produserer, skaper og utøver mine egne prosjekter.

Likevel tenker jeg at min stemme i offentligheten generelt, og i dansekritikken generelt er viktig. Dette er for det første fordi jeg ikke tror at noen, selv ikke en erfaren kritiker, kan se en forestilling (eller en festival for den saks skyld) på en objektiv måte. Vi er alle situert, vi har vårt unike ståsted som vi ser og kritiserer fra – dette gjelder i all offentlig debatt. Nettopp fordi det ikke finnes en person som kan påberope seg å vite den fulle og hele sannheten om noe, trenger vi et rom der personer med ulike synsvinkler – som har respekt for hverandre selv om man ikke er enige – kan vekte disse mot hverandre. Jeg mener derfor at det burde være av stor verdi at et mangfold av stemmer har mot til å være synlige i dette rommet, også de vi ved første øyekast vil avskrive som innhabile, historieløse og innkompetente, da dette gir oss mulighet til å se enda flere sider og dybder av en sak. Med denne bakgrunnen våger jeg å tråkke videre på dansekritikkens vei.

Venke Marie Sortland

Venke Marie Sortland er skapende og utøvende dansekunster utdannet ved Skolen for Samtidsdans, basert i Oslo. I tillegg til å jobbe som utøver for både norske og utenlandske koreografer, har hun vært med å etablere og utvikle forumet Rethink Dance, og Landing – en produksjonsenhet for situasjons- og målgruppespesifikk dansekunst. Sortland skriver jevnlig om dans for Scenekunst.no.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no