PRODA - grunntrening i fare

Driftsstøtten til PRODA var i fjor på 400 000 kroner. Stiftelsen har mottatt kommunal støtte fra Oslo siden 2007. Byrådens forslag kommer uventet, skriver PRODA på sine nettsider. Lene Hafstad, som er daglig leder for PRODA, jobber for tiden intenst for å endre situasjonen.

PRODA (profesjonell dansetrening) er et tilbud om gratis treningsklasser for profesjonelle dansekunstnere; utøvere, pedagoger og koreografer. PRODA har størst tilbud i Oslo, der det tilbys daglige morgenklasser gjennom hele året. Det var også her tilbudet ble startet i 1988 av Norsk Ballettforbund (nå Norske Dansekunstnere), da under navnet GDT – Gratis Daglig Trening. GDT fikk rask regional virksomhet i Bergen, Trondheim og Nord-Norge. I dag har PRODA tilbud i 9 regioner. Som et ledd i arbeidet for å bedre dansekunstneres arbeids- og levevilkår, får tiltaket også støtte fra Kulturdepartementet, for 2013 foreslått til i underkant av 2,2 millioner kroner.

Lene Hafstad, hvorfor er PRODA viktig for dansemiljøet i Norge – og spesielt i Oslo?

– Fordi dansekunstnere jobber fysisk med kroppen, er de avhengig av å holde seg i form. I likehet med toppidrettsutøvere må dansekunstnere trene for å kunne utføre jobben sin og opprettholde sine kunstneriske ferdigheter. Treningen utgjør et grunnlag for den kompetansen man har.

Fordi våre brukere jobber i det prosjektbaserte feltet, som 95 % av alle norske dansekunstnere gjør, har deres arbeids- og oppdragsgivere givere ikke mulighet til å sørge for denne grunntreningen. Det er bare de statlige kompaniene som Nasjonalballetten og Carte Blanche som kan tilby dette.

I tillegg til å gi norske aktive dansekunstnere den nødvendige treningen for å kunne stå i yrket, fungerer også PRODA som møtepunkt og samlested. Dette er viktig for danserne og koreografene i en hverdag der man stadig skifter arbeidsforhold og prosjekter, og for pedagogene som ofte mangler kollegaer der de arbeider. PRODAs tilbud er en stabilitet i hverdagen og et fagmiljø man kan utveksle med – vi skaper kontinuitet. I tillegg fungerer PRODA som et sted der man kan møte samarbeidspartnere, og der jobber utveksles.

Hvor mange bruker tilbudet i Oslo, og hvem er disse brukerne?

Vi har ca 800 registrerte brukere i Oslo, som altså er det stedet i Norge hvor vi har det største tilbudet. Vi tilbyr 8 treningsklasser hver uke. Dette reflekterer at 75 % av Norges dansekunstnere er bosatt og arbeider i Oslo. Oslo er et knutepunkt for det prosjektbaserte feltet, her finner du også de fleste utdanninger innenfor dans. I tillegg til Oslobrukerne har vi kontinuerlig besøk av utenlandske dansekunstnere som er i Oslo, eller brukere fra andre steder i Norge som kommer for å få oppdatering og inspirasjon.

Hvorfor er det så viktig at tilbudet er gratis?

– Vi kan ikke unngå å ta i betraktning at dansekunstnerne er den kunstnergruppen som, i følge levekårsundersøkelsen for kunstnere fra 2008, kommer lavest ut inntektsmessig. Og det er jo ikke slik at kunstnere som helhetlig gruppe kommer så godt ut av det heller. PRODA er et tilbud som gjør at flere har mulighet til å stå i yrket lengre – det gjør en forskjell at man slipper å betale for å kunne fortsette som dansekunstner!

Kan du si litt om hvordan tilbudet deres har utviklet seg de siste årene?

– Som følge av driftstilskuddet vi fra og med 2007 mottok fra Oslo kommune – tilskuddet som de nå ønsker å kutte – har vi utviklet vårt tilbud i takt med et økende antall dansekunstnere og i dialog med våre brukere. Feltet blir mer og mer mangfoldig. Vårt ønske er å kunne møte dette mangfoldet. Vi vil nå både de som jobber tradisjonelt, som musikaldanserne og ballettskolelærerne, de som jobber med samtidsdansens ulike uttrykk, de som har jobbet lenge i feltet, og de som er helt ferske.

Det at vi kan holde et bredt tilbud, håper og tror vi gjenspeiler seg i prosjektene som det frie feltet produserer; gjennom kunstuttrykkene. På denne måten fungerer PRODA som infrastruktur som gjør dansekunstnernes utadrettede arbeid mulig, mangfoldig og bedre! Hvis man ser på PRODA som et internt og for lite utadrettet tilbud (Oslo kommunes hovedargumenter for trekk av driftstøtten) ser man ikke helhetlig på hvordan dansefeltet fungerer.

PRODAbrukerne Mikael Rønne og Halldís Ólafsdóttir bekrefter og understreker Hafstads uttalelser:

Mikael Rønne, hvor mye bruker du PRODAs tilbud, og hvorfor er tilbudet viktig?

– Jeg har benyttet meg av tilbudet hver uke siden jeg gikk ut av KHIO denne våren. Siste gang jeg var der var faktisk i dag. Jeg bruker morgenklassene som oppvarming før jeg starter arbeidsdagen – som for øyeblikket er hos OsloDanceEnsemble. Min erfaring er at de fleste gruppene i det prosjektbaserte feltet prøver å tilrettelegge så dette er mulig.Trening er ferskvare. Det betyr at man som danser må vedlikeholde kroppen og teknikken daglig. Et treningssenter er ikke tilrettelagt for den typen trening dansere trenger. Det å trene på kveldskurs hos private balletthøyskoler fungerer heller ikke i lengden når man jobber fulltid med dans – når ikke oppvarming og grunntrening kan kombineres gir det veldig lange dager.

Halldís Olafsdottír, du har vært en trofast PRODA bruker i mange år, hvorfor kommer du stadig tilbake?

– Jeg benytter meg av PRODAs tilbud som forberedelse i perioder før jeg skal i produksjon eller på turné med forestilinger. Nå senest tok jeg klasser i forbindelse med gjenopptakelse av Ingun Bjørnsgaards forestilling, ”Sjøen”, for gjestespill i Litauen.

Som andre profesjonelle dansekunstnere trenger jeg spesialisert trening som ikke finnes på Sats eller andre treningsstudioer. Vi er derfor totalt avhengige av PRODAs tilbud for å opprettholde et høyt teknisk nivå. Det er en styrke at PRODA lytter til miljøets behov og ønsker for å forsøke å tilpasse undervisningstilbudet til de mange ulike retningene innen dans. Et redusert tilbud vil være et stort tap. PRODA er en av bærebjelkene i infrastrukturen til det prosjektbaserte dansefeltet. PRODA fungerer i tillegg som sosial møteplass i et ellers spredt felt.