(f.v.) Morten Kippe, Ida Holthe Lid og Elisabeth Gmeiner. Foto: Future Dove/Simon Lindbäck

Kompetanseheving gjennom samtale

Hvordan står det til med organisasjonskompetansen i det frie scenekunstfeltet? En produsenttrio vil veilede for å styrke.

Det finnes i dag ikke egne støtteordninger for produsenter i det frie scenekunstfeltet. Å jobbe med en fast produsent med innsikt i og erfaring fra prosesser er som oftest reservert de som mottar kunstnerskapsfinansiering. Dette gjør at mange scenekunstnere er overlatt til seg selv når de skal navigere i søknads- og produksjonsprosesser og at mange av de som opererer som produsenter i det frie scenekunstfeltet jobber på egen hånd uten store kollegiale nettverk. En produsenttrio med selvstendige produsenter har nå satt i gang et prosjekt der kunstnere og produsenter kan få samtale- og veiledningstimer for å øke kompetansen og dele av sine erfaringer.

Det er begynt å bli kaldt ute når jeg møter produsenttrioen Elisabeth Gmeiner, Ida Holthe Lid og Morten Kippe på Tøyen for en samtale om prosjektet de nylig har fått støtte til og som skal handle om nettopp samtaler. Alle tre har vært produsenter for etablerte scenekunstnere i det frie scenekunstfeltet i en årrekke. De kjenner hverandre fra baren på Black Box teater, der de også jobber alle tre. Det nye prosjektet er imidlertid helt uavhengig av institusjoner eller kompanier, men er et selvstendig prosjekt støttet av Kulturrådet.

Når man jobber som produsent i dag har man sjeldent andre produsenter å diskutere med. «Tvert i mot», forklarer de meg, «er det ikke mange fellesskap for produsenter.» Det finnes det sjeldent midler til. Nystartede scenekunstkompanier må også som oftest klare seg uten produsent og gjøre alle oppgavene selv. Da kan det være greit å få snakket med noen som har kunnskap og erfaring. Siden alle tre også jobber på Black Box teater sier de at de ofte møter kolleger og andre der og at det ofte blir naturlig å snakke om jobb, men man har sjelden den roen på seg som man trenger til å gå inn i detaljer eller større problemstillinger.

«Dette er en mulighet til å ta de samtalene man gjerne har litt i forbifarten og sette seg ned og snakke om hvilke utfordringer og problemer produsenter og kunstnere møter på et praktisk nivå.» Trioen forteller også at en av grunnene til at de så behovet for et tiltak som dette var nettopp det at de ofte har fått spørsmål fra kolleger og kunstnere. Det kunne være spørsmål om prosjektbudsjetter eller andre søknadsrelaterte ting. Derfor føler de at det er riktig å sette i gang et prosjekt der de kan ta seg tid til å svare og sette seg inn i andre produsenter og kunstneres utfordringer. Morten Kippe ler og sier at han nok kommer til å lære ganske mye av dette også og at han derfor gleder seg til å ha disse samtalene.

Snakkestund
Gmeiner, Lid og Kippes prosjekt har fått tittelen Sprechstunde, snakkestund. De har fått støtte til et pilotprosjekt, og tanken er at aktører i det frie scenekunstfeltet skal få booke seg en time med én av rådgiverne for en samtale om det de måtte lure på. Gmeiner forteller at inspirasjonen til prosjektet kom av at hun hadde sett lignende tiltak hos produsentkontorer andre steder i Europa. Det er tenkt som et rådgivningstiltak der feltet gir til feltet. Trioen understreker at det ikke hadde vært mulig uten støtte fra Kulturrådet, men det er av avgjørende betydning at rådgivningstimene skal være gratis.

Deltakerne kan komme til Sprechstunde med ulike utfordringer og spørsmål eller de kan ønske seg en mer generell samtale. Trioen forventer at deltakerne møter forberedt. Samtalene er tenkt som et tilbud til alle som skulle trenge det, og man skal kunne melde seg på via hjemmesidene. Mye av arbeidet må også gjøres før man i det hele tatt vet om man har penger, i søknadsprosessen. Ida Holthe Lid synes det er for lite forberedelse til denne delen av tilværelsen som scenekunstner i utdanningsløpene. Når scenekunstnerne er nyutdannet og skal begynne å skape sine første forestillinger har de ikke nødvendigvis oversikt over alt det praktiske arbeidet som må gjøres for å stable en forestilling på bena.

Samtalene skal finne sted i Danse- og teatersentrums lokaler i Observatoriegata. Det er lagt opp til at man skal ha samtaler én til én og i levende live. Hvis virussituasjonen gjør nedstengning nødvendig igjen vil de selvfølgelig se på mulighetene for å gjennomføre samtalene digitalt, men i første omgang vil de ikke belage seg på det. Siden dette er et pilotprosjekt har de også større tanker om hvordan en videreføring av prosjektet kan se ut: «Ved videre utvikling av prosjektet ønsker vi å kunne dra på Norgesturné hvor vi kan tilby Sprechstunde i ulike byer i hele landet. Det er viktig for oss at det blir et tilbud for hele feltet.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER