Hvordan står det til med det såkalte kunstneriske skjønnet?

”Bemerkelsesverdig nok er både Grusomhetens Teater og Visjoner to scenekunstkompanier som stadig representerer norsk teater utenfor landets grenser: et eklatant bevis på at deres produksjoner holder et høyt kvalitetsnivå. Men dette er tydeligvis Norsk kulturråd totalt likegyldig til”, skriver IdaLou Larsen på sin blogg etter at det ble kjent at Kulturrådets fagutvalg på nytt har avslått søknader fra de to kompaniene.

Tre ganger på rad har Grusomhetens Teater fått avslag på søknader om støtte til sitt nye prosjekt Jesus Kristus in memorandum.

– Vi er forvirret over avslaget og har gått i tenkeboksen for å finne ut av hvordan vi skal forholde oss framover, sier produsent Brendan McCall i Grusomhetens Teater. I går var han i et møte med Kulturrådet som han betegner som merkelig, skuffende og selvmotsigende.

Administratorer – Problemet er selvfølgelig at vi ikke får møte de som har tatt beslutningen, dermed overlates ansvaret for å snakke med oss til noen administratorer som ikke kan si noe med substans. Det er jo ikke bare dette prosjektet det dreier seg om, ja det er ikke bare oss som kompani. Lokalene våre er jo arena for mange unge talenter og kompanier. Så seint som i går kunne ikke vår kunstneriske leder Lars Øyno være med på møtet med Kulturrådet fordi han var opptatt med undervisning. Vi får støtte til å reise rundt i verden med forestillingene våre men ikke til å faktisk produsere dem her hvor vi holder til. Vi må jo spørre oss om vi har råd og mulighet til å fortsette å ha disse lokalene, og skjønner ikke at Kulturrådet ikke skjønner dette, sier McCall.

– Vi har forstått av Kulturrådet at det er søknaden vår som ikke er av høy nok kvalitet. Dermed har vi jobbet med den og forsøkt på nytt flere ganger. Også får vi denne meldingen i møtet: Hvis dere, etter tre forsøk, fremdeles ikke får støtte så bør dere kanskje ta signalet og prøve noe annet. Men da må jeg minne om at dette ikke er noen ny erfaring for oss. Vi fikk avslag tre ganger også på søknadene til en av våre mest suksessfulle produksjoner, Fjeldfuglen, som nå skal til Tyrkia, Japan og Kina. Det samme gjaldt Svanhild, som vi fikk Osloprisen for og som skal settes opp på Operaen i juli. Basisfinansiering har vi fått avslag på fire ganger.

Sin rette kontekst – Problemet er at Kulturrådet ikke ser søknadene i sin rette kontekst, altså hvem som søker, men bare isolert som enkeltstående prosjekter. Vi har jo en lang historie og har mange interessante ting på gang. Jesus Kristus in memorandum er en del av en helhet, men denne helheten tar tydeligvis ikke Kulturrådet hensyn til, sier Brendan McCall som imidlertid forsikrer at Grusomhetens Teater ikke har tenkt å gi seg med det første. – Mange ville gitt opp på dette stadiet, men det gjør ikke vi. Kompaniet har vokst de siste åra, så vi skal komme oss over denne kneika også, sier han.

Hva er det egentlige problemet her IdaLou Larsen? -Det egentlige problemet her er at fagutvalget i Kulturrådet først og fremst ser det som sin oppgave å støtte nye, unge stemmer. Konsekvensene blir dermed at de eldre mer etablerte kompaniene får avslag gang på gang. I og for seg forstår jeg at Kulturrådet opplever at det må prioritere. Men de burde tatt saken opp med kulturministeren for lenge siden og funnet en løsning. Tove Bratten i Danse-og Teatersentrum har jo jobbet i mange år med dette. Den beste løsningen ville vært at en del etablerte grupper fikk en egen fast post på Kulturdepartementets budsjett (som er tilfellet med et annet av de eldre etablerte kompaniene, Grenland Friteater, journ anm). Det skjedde for eksempel ganske fort for distriktsoperaene. Men den frie scenekunsten er kulturlivets stebarn – og det til tross for at de frie gruppene i langt større grad representerer Norge utenfor landets grenser enn våre statsstøttede scener, sier IdaLou og føyer til: – Og dessuten er praksisen med at fagutvalgene ikke offentliggjør begrunnelsene for sine vedtak moden for revidering.