Illustrasjonsbilde av reise Foto: Illustrasjonsbilde av garytamin/sxc.hu

Vil doble reisestøtten til scenekunst

Telemarksforskning mener dessuten at ordningen bør utvides: – Vi må bli kvitt rigide hindringer slik at ikke institusjonene automatisk utelukkes.

Onsdag forrige uke fremla Telemarksforskning en evaluering av Utenriksdepartementets reisestøtteordning til kulturen.

En av konklusjonene fra rapporten er at de økonomiske rammene, særlig for scenekunst, men også for musikk og visuell kunst, er for trange sammenlignet med søkermassen og det totale beløpet det søkes om.

Dobling
– Her vurderer vi behovet som så stort at man ville ha mye å vinne på å øke rammene betydelig. Reisestøtteordningen er i seg selv ikke særlig stor. En dobling av rammene ville for flere av områdene bidra til en vesentlig forbedret mulighet til å utnytte den posisjonen Norge har opparbeidet seg som en interessant aktør på det internasjonale markedet, heter det i rapporten.

Videre heter det at:

– En slik økning ville dessuten gi rom for scenekunstnere til å finansiere frakt av kulisser og kunstnere på feltet for visuell kunst til frakt av kunstverk. Det ville dessuten bety en åpning for bransjeleddet til å delta noe mer i prosjekt med tildeling, noe som ville kunne bety en videre verdifull profesjonalisering av dette leddet i verdikjeden.

Ole Marius Hylland er kulturhistoriker og fagkoordinator for kulturforskingen ved Telemarksforsking. Han har skrevet rapporten, og utdyper:

– Vi anbefaler en økning i støtten til flere felt, scenekunst er et av dem. Vi synes det er fornuftig fordi ressursene til blant annet musikk og scenekunst ser ut til å ha gitt gode resultater. Det er en kombinasjon av to ting: Spør man kunstnerne selv, er ofte svaret at en trenger mer kulturstøtte, men dette er også basert på at organisasjonene som forvalter midlene peker på at det er behov på grunn av stor etterspørsel og gode resultater, sier Hylland.

– Institusjonene må kunne søke
I rapporten foreslås flere tiltak. Telemarkforskning foreslår at arbeidet med å etablere et eksportkontor for scenekunstfeltet bør settes i gang.

Men et av de mest omdiskuterte tiltakene er at forslaget om at institusjonene som mottar statlig driftstøtte innenfor scenekunst og musikk, også bør kunne søke på reisestøtte.

– Dette for å åpne for en type fleksibilitet og dynamikk som i økende grad preger disse feltene. Man kan også åpne for at reisestøtten kan være toppfinansiering på prosjekt med grunnfinansiering fra institusjoner. I dag er det ikke anledning for å benytte reisestøtte som produksjonsstøtte. Vi mener det bør åpnes for at dette dersom det er særskilt gode grunner til det, heter det i rapporten.

– Det frie kunstfeltet er nødvendigvis bekymret for at institusjonene skal spise opp deres del av kaka. Men de største institusjonene er samtidig ikke nødvendigvis interessert i disse pengene. Vi mener at en må bli kvitt rigide hindringer, slik at også produksjoner hvor statsstøttede institusjoner er med ikke automatisk utelukkes fra ordningen. Det er viktig at dynamikken i kunstfeltene gjenspeiles i en dynamikk i støtteordningene, sier Hylland.

I rapporten problematiseres rollen til DTS. Noen av informantene er kritiske til DTS’ forvaltning av reisestøtteordningen, fordi de som skal promotere norsk scenekunst internasjonalt bare representerer den frie delen av feltet.

– De fleste informantene er fornøyde med ordningen og mener utdelingen blir håndtert godt. Problemet for noen er at DTS oppfattes som en interesseorganisasjon for fri scenekunst. Noen mener dermed at de ikke representerer hele scenekunstfeltet, og flere informanter er opptatt av at feltet er større enn det som DTS kan knyttes til, forklarer Hylland.

Bryte gamle stengsler
Norsk Teater og Orkesterforening (NTO) har tidligere stilt spørsmål om dette i brev til Utenriksdepartementet.

– Måten DTS forvalter sitt oppdrag på er det ingen som klager på, men helt overordnet kan man derimot stille spørsmål ved at UD i dette arbeidet med å promotere norsk scenekunst internasjonalt kun forholder seg til en avgrenset del av scenekunsten. Det samarbeides i dag på tvers av feltene, mens man i dette spørsmålet gjenreiser gamle murer. Skal frittstående kunstnere eller kompanier som samarbeider med et teaterhus ekskluderes fra ordningen, en ordning som er ment å fremme internasjonalt samarbeid og utveksling av scenekunst med andre land? spør direktør i NTO, Morten Gjelten.

Han mener Utenriksdepartementet, Kulturdepartementet, Næringsdepartementet og Kulturrådet bør foreta en helhetlig gjennomgang av virkemidler og tiltak med blikk for de endringene som er skjedd i norsk scenekunst de siste årene. Og at scenekunstens aktører bør forsøke å samordne sine behov og synspunkter.

– Slik kan vi i fremtiden unngå å etablere nye ordninger som gjør at måten et prosjekt er finansiert på blir viktigere enn prosjektet selv, sier Gjelten

Skeptisk
Tove Bratten i DTS tror ikke å sammenslå det frie feltet og institusjonene i en reisetilskuddsordning er veien å gå.

– Virkeligheten til en enkeltkunst og et kompani kan ikke sammenlignes med institusjoner som får statsstøtte. Der kunstnere i det frie feltet selv må oppsøke scener og samarbeidspartnere, er institusjonene ofte i etablerte nettverk med andre institusjoner ute.  Det er to verdener, med hver sine praktiske og økonomiske "kretsløp" og strukturer. Å blande disse to i en ordning er jeg derfor skeptisk til. For det frie scenekunstfeltet er støtteordningene helt avgjørende, mens de statlige institusjonene har mulighet til å ta direkte kontakt med departementet for å søke om reisestøtte, sier Bratten.

Selv med en dobling slik ordningen er i dag, mener Bratten den likefullt blir for trang til å romme både det frie feltet og institusjonene.

– En dobling er nødvendig. I dag dekker støtten bare reisekostnadene for kunstnerne. Ordningen burde kunne romme støtte til frakt av kulisser, slik rapporten foreslår. Videre vil en dobling kunne gi muligheter til å tenke ulike støtteformer, slik at man kan for eksempel gi støtte til større internasjonale satsinger som vi også ser enkelte har.

Hun er ikke enig i at en felles reisestøtteordning vil gi et mer dynamisk felt, slik som rapporten forespeiler.

– Vi synes det er bra at institusjonene ønsker seg en internasjonal mulighet, men der mener vi som flere andre at dette bør utformes i dialog mellom institusjonene og UD og KUD uavhengig av det frie feltet.  Og så bør man beholde, styrke og utvikle støtteordningene for enkeltkunstnerne og kompaniene. Rapporten foreslår også at utvalgene eventuelt kunne vurdere søknader om toppfinansiering fra samarbeidsprosjekter.  Dette kan vurderes – men i dag har vi få eller ingen slike henvendelser. 

Fornøyd med ordningen
Rapporten peker på at det er store forskjeller på tildelingen til de ulike gruppene. Mens en gjennomsnittlig tildeling for scenekunst er på 26 000 kroner, er den bare på 4000 på litteraturfeltet.

Pengene går i stor grad til reise i europeiske land, som Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Baltikum.

Rapporten viser at brukerne jevnt over er fornøyd med ordningen, og at den er viktig for kunstnere – og at alt peker på at ordningen bør videreføres.

Ifølge konklusjonene i rapporten er arbeidet som foregår i fagutvalgene, på utenriksstasjonene og i UD, er i tråd med ordningens intensjoner, og at samarbeidet mellom UD og mottakerorganisasjonene er bra.

Individuelle tilpasninger
Men rapporten peker også på at UDs reisestøtte er helt lik for alle feltene, selv om det er sju ulike felt. Hylland sier de anbefaler UD å lage mer individuelt tilpassede utdelinger.

– Scenekunst har et produkt – forestillingen – og det er lite å selge utenom billetter, mens musikk og litteratur har helt andre muligheter for mangfoldiggjøring av kulturproduktet sitt. Det er ulike vilkår på ulike felt, og forskjellene er så store at ordningene burde vært tilpasset de ulike feltene, sier Hylland.

De ber Stortinget om å gi et klarere mandat for sitt kulturoppdrag for å skape større trygghet for kunstnere.

– Slik dette er forankret i dag, er man prisgitt den til enhver tid sittende regjerings ”godvilje” ovenfor hvilken rolle kultur skal spille i det utenrikspolitiske arbeidet.

– Ikke overrasket
Scenekunst.no har tidligere omtalt at scenekunstfeltet selv har etterlyst mer penger til reisestøtte.

Hauk Heyerdahl, styreleder i Norsk Skuespillerforbund, sa før jul til Scenekunst.no at ordningen fungerte bra, men presiserte at det er for lite penger i potten. Han mener den nye rapporten bare understøtter hans poeng:

– Jeg er ikke overrasket over konklusjonen til Telemarksforskning, dette bekrefter behovet. Reisestøtteordningen er en billig og effektiv måte å stimulere norsk scenekunst på, sier Heyerdahl.

 

Ytringsfrihet og paragraf 100 i grunnloven er rammen rundt Dramatikerforbundets 75-årsmarkering. I den forbindelse er det opprettet flere skribentstipend. Denne teksten er finansiert av et slikt.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER