Vellykket dramatisk kvarter

En ung mann – en uteligger kanskje – hadde lagt til å sove på kanten av fontenen på Sehesteds plass. Etter noen minutter kom en lettere beruset kar gående. Han stoppet, så undersøkende på den unge mannen, kjente ham tydeligvis igjen, og begynte å snakke med ham. Dermed var det dramatiske kvarteret i geng. “Uteliggeren” viste seg slett ikke å være en uteligger, men Hallvard Holmen i rollen som den unge mannen som ikke har maktet å ta ansvaret for underslaget han har begått. Han har latt familien tro at han var et av ofrene for 11. september, og har søkt tilflukt i Berlin der han utgir seg for å være en døvstum serbokroatisk flyktning. Og den litt berusede mannen er Anders Mordal, hans beste venn fra gamle dager, som helt tilfeldig er i Berlin. Joacims død heter enakteren, og den er skrevet av Liv Heløe som i løpet av 15 minutter klarer å fortelle oss en både spennende og morsom historie. Av de tre dramatiske kvarterene jeg har sett, er Joacims død utvilsomt den som fungerer best. Den har en ekte teatralitet samtidig som den virker helt realistisk i omgivelsene. Til tross for at såvel fontenen som trafikken i Kristian IV.s gate holdt et forholdsvis høyt lydnivå, klarte Hallvard Holmen og Anders Mordal både å snakke naturlig, gestalte sine roller helt overbevisende, og artikulere så tydelig at ikke ett ord forsvant. Litt av en prestasjon. Joacims død anbefales hermed på det varmeste.