TEKST I BEVEGELSE

– Teksten har vært et gruppearbeid der alle har bidratt, sier Susanne Øglænd. – Jeg ser nesten på det som en gryterett, man samler ideer og koker dem sammen til et meningsunivers. Forfatter Øyvind Berg har vært på alle prøvene, og vi har skrevet tekst underveis. Jeg ønsket meg ikke en ferdig tekst som jeg skulle tolke eller misforstå som regissør.

Odins språk Også i løpet av forestillingen er språket i bevegelse. Korrupsjonens engel undersøker Odin-figuren i norsk selvforståelse, fra mektig gud til blind finansmann. Odin må lære seg et nytt språk, tilpasse sin gamle virkelighetsoppfatning til et nytt samfunn. Odins ravner er byttet ut med en korrupt kråke.

– Odin tror på myten om reell velstand og fordeling, på den gamle forestillingen om en sosialdemokratisk kapitalisme. Han ender et helt annet sted, i bankverdenen, sier forfatter Øyvind Berg.

Norske myter Berg og Øglænd diskuterte seg først fram til en dramaturgisk ramme. Innledningsvis tenkte de å jobbe med hvorfor det er vanskelig å forestille seg en revolusjon i vår tid. Men så kom den arabiske våren.

– Vi ville ikke lage en forestilling om hva som skjedde i Egypt og Libya. Den type teater er gjort før, det kan lett bli en anarkistisk lekeplass, sier Øglænd. – Vi måtte finne et sted hvor vi kunne si noe om samfunnet i en teatersammenheng. Vi begynte å undersøke våre egne myter. Vi bor utenfor Norge begge to og har litt avstand til dette samfunnet. Vi synes vel at Norge er litt eksotisk.

– Den dramaturgiske rammen er todelt. Første del er en slags symbolisme. Så blir Odin blindet, han blir en blind finansmann. Selv om han snakker et ubegripelig finansspråk, er vi likevel over i en form for realisme, forteller Øyvind Berg.

Det ubegripelige – Jeg tenker meg at det finnes paralleller mellom ubegripelig finansspråk og andre ubegripelige språk, som for eksempel samtidsmusikk, sier Susanne Øglænd. – Forestillingen er jo en del av Ultimafestivalen, og springer ut av samarbeidet jeg har hatt med musiker Rolf-Erik Nystrøm. Da Rolf-Erik og jeg skulle lage noe nytt sammen, var vi enige om at vi ikke ville tolke noe som var ferdig.

Det er kanskje også først på scenen det er mulig å si om en tekst fungerer?

– Ja, men det kan også være viktig å holde fast på tekst som ikke fungerer, sier Øyvind Berg. – Ofte kan man tenke den om igjen, prøve å forstå den, og etter en stund faller ting på plass. Noe tekst er selvsagt blitt borte i løpet av prosessen, men ikke så mye. Ofte har jeg venta med å skrive til det kom noe som føltes viktig.

– Vi leker med teaterspråkets konvensjoner. Samtidig er ordene tilpasset personene som uttaler dem, sier Øglænd.

Improvisasjon Noe av teksten vil også være improvisert.

– Odin hadde tre hundre navn, forteller regissøren. – Listen over dem er et eksempel på en ramme som åpner for improvisasjon. Vi har én tradisjonell sangtekst, men den har også en tradisjonell referanse. De som kjenner Schuberts sangsyklus Winterreise godt, vil kanskje kjenne igjen Die Krähe (Kråken) derfra.

– Teater må innebære å flytte seg litt vekk fra det daglige, sier Øyvind Berg. – Bare ved å akseptere ideen om at Odin har vært en virkende kraft i norsk selvforståelse i flere hundre år, har du gått et skritt i den retningen. Derfor er språket vi har kommet fram til, av og til veldig komplisert, og av og til veldig direkte. Forestillingen krever at du er interessert i din egen kultur, og språk og kultur er nært forbundet.