Stordalen vil gi Oslo-Filharmonien nytt konserthus

Oslo-Filharmonien har i mange år arbeidet under krevende forhold i Oslo konserthus og i en akustikk som ikke kan gi verken publikum eller orkester det de fortjener. Men problemet har havnet langt ned på politikernes prioriteringslister, og i Oslo står nå flere andre store kulturbygg i kø. Oslo-Filharmoniens direktør Ingrid Røynesdal har derfor banket på andre dører, og i følge Aftenposten i går kveld har hun fått hotellkameratene Petter Stordalen og Anders Burchardt med seg på å bygge konserthus, konferansesenter og hotell i ett. Trioen ønsker seg tomt på Filipstad. Prislappen vil ligge rundt 2,5 milliarder kroner, og det skal i følge avisen ikke koste kommunen noe som helst.

Stordalen bygget nylig et lignende prosjekt i Malmö. Clarion Hotel & Congress Malmö Live åpnet i juni og huser også konsertsal, øvelokaler og kontorer for Malmö symfoniorkester. Hotellets største suite er i Choice-ånd oppkalt etter byens fotballhelt Zlatan, som også henger i stort format på veggen.

I Malmö er driften av hotellet og av konserthuset delt i to selskaper. Nordic Choice-kjeden driver hotellet og konferansesenteret, mens et heleiet, kommunalt aksjeselskap kalt Malmö Live Konserthus AB har ansvar for konsertsalen og orkesterets drift. Det kommunale aksjeselskapet driver i følge nettsidene “offentlig konsertvirksomhet med støtte fra Malmö by, den svenske staten og region Skåne”.

Orkestersalen, Malmö

Anders Buchardt sier til Aftenposten at det i Oslo legges opp til en “veldig transparent sammenkobling mellom konserthuset og hotellet”, der et åpent publikumsområde skal være i bruk “flest mulig timer i døgnet” for å få til en fornuftig og lønnsom drift.

Nyheten blir begeistret mottatt i avisen av kommunepolitikere i alle farger. Kulturbyråd Bjercke minner riktignok om at det skal lages en reguleringsplan og at Oslo Havn skal si sitt. Ferdig hus til orkesterets 100-årsjubileum i 2019, som Filharmonien ønsker seg, kan holde hardt.

Men hvis en slik sambruk blir en realitet, blir det interessant å se hvordan orkesteret og politikerne velger å gå opp grensene mellom Oslo-Filharmoniens samfunnsoppdrag og mer kommersiell virksomhet. Et bygg som kommunen ikke har betalt, kan kommunen heller ikke bestemme over innholdet i, med mindre det knyttes en klausul til selve tomten.

De to investorene peker både på Operaen og på Astrup Fearnley Museets nærhet til Stordalens konsepthotell The Thief på Tjuvholmen som inspirasjon. Det er to bygg som er reist med grunnleggende forskjellige forutsetninger. Et privat museum som Astrup Fearnley kan bygge hva de vil og vise den kunsten de vil. Oslo-Filharmonien skal fortsatt spille symfonisk repertoar og musikk av nålevende norske komponister, selv om en investeringsbank har booket hele konferansesenteret og gjerne skulle hatt gjestene sine med seg på en annen type konsert. Oslo-Filharmonien må finne løsninger hvis en konsert for barn og unge sammenfaller med lansering av en tegnefilm i foajeen, og de skal arbeide for å nå ut også til Oslo-folk som ikke henger i hotellbarer.

Samtidig fortjener Oslo-Filharmonien mer enn noen andre en ny og hensiktsmessig arbeidsplass tilpasset det høye kunstneriske nivået de leverer, Oslos befolkning fortjener å høre dem i en bedre konsertsal, og politikerne har hittil ikke prioritert eller klart å løse den utfordringen.

Så lenge de får synergiene mellom samfunnsoppdrag, kunstnerisk kvalitet og rollen som sosialt eksklusiv møteplass til å fungere, er det en spennende tanke for et symfoniorkester i 2015 å bo et sted der et nytt potensielt og pengesterkt publikum kommer over dørstokken helt av seg selv, hver dag.