Vi tar sommerferie, og med unntak av enkelte sommerpubliseringer er vi tilbake 5. august. I mellomtiden får dere et gjensyn med noen av vårens saker.
Sommer!
Intervjuer Vårsesongen ble innledet med et intervju med Erik Ulfsby, teatersjef på Det Norske Teatret, av Chris Erichsen. Ulfsby snakket om teatrets form og hvorfor han ikke liker å se på TV-serier og om å lede Det Norske Teatret.
I mai var intervjuet Julie Rongved Amundsen Tigerstadsteatret. Der snakker de kunstneriske lederne og den svenske barneteaterlegenden Suzanne Osten om hvordan man skal lage godt teater for barn og ungdom
Nylig intervjuet Chris Erichsen Hanne Tømta om tiden som teatersjef på Nationaltheatret og hva som skal skje når de midlertidig må ut av de ærverdige lokalene på Johanne Dybwads plass.
Nyheter I februar anmeldte dansekunstner Mia Habib Resett for medvirkning til spredning av hatefulle ytringer.
Kommentarer Det har vært en vår der scenekunsten og scenekunstens utfordringer har vært mer politiske enn på lenge. I mars skrev Julie Rongved Amundsen en kommentar om statsministerens manglende forståelse for fri kunst og demokrati.
I samme stil fortsatte april med en kommentar om den personlige tragedien som politisk tragedie der handlingene Laila Anita Bertheussen er siktet for ses i lys av den greske tragediens dramaturgi.
Chris Erichsen skrev en kommentar om forestillingen Døden kommer ikke med ljå og reaksjonene den vakte i Minerva.
Kritikk Maja Skanding anmeldte forestillingen The Mute, som senere fikk Heddaprisen for årets forestilling. Hun var imidlertid ikke så veldig begeistret.
Julie Rongved Amundsen anmeldte Mio, min Mio i juni, en forestilling som hadde premiere i september 2018, men som grep henne da hun så den i Oslo under Heddadagene at hun skrev om den allikevel.
Judith Dybendal anmeldte Skipet de Zee Ploeg på Den Nationale Scene i april, en forestilling hun mener endte i totalhavari.
Hilde Halvorsrød skrev denne festivalanmeldelsen fra Festspillene i Bergen, en festival hun beskriver som frustrerende både på godt og vondt.