jon-refsdal-moe-1

Situasjonen er ikke så svart hvitt

– Jeg er stolt av skuespillstudentene våre, de imponerer meg konstant, og det er flott at så mange av dem rekrutteres til teaterfeltet.

I går gjengav Scenekunst.no en kommentar fra Universitas skrevet av skuespilleren og Universitas-journalisten Selma Joner. Hun uttrykte bekymring for at norske teatersjefer nesten bare ansetter skuespillere med bakgrunn fra Teaterhøgskolen på Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO). Som eksempel viste hun til at 70% av skuespillerne tilknyttet Nationaltheatret har sin bakgrunn derfra. Scenekunst.no har spurt dekan ved Teaterhøgskolen Jon Refsdal Moe om grunnene til at det er sånn. Tror han at KHIO-studentene er bedre skuespillere eller handler det om gamle strukturer?

Hva tenker du om at det, ifølge Universitas, er lettere for KHIO-utdannede skuespillere å få jobb? Er skuespillerne deres bedre enn de andre?

Jeg er stolt av skuespillstudentene våre, de imponerer meg konstant, og det er flott at så mange av dem rekrutteres til teaterfeltet. Dette betyr at vi gjør det vi skal gjøre som utdanningsinstitusjon. Teaterhøgskolen hatt 65 år på å bygge seg opp pedagogisk og etablere seg i bransjens bevissthet. Det ville være naivt å benekte at dette har gitt oss en viss posisjon og kanskje noen fortrinn overfor sammenliknbare skoler. Men om dette betyr at våre studenter er bedre enn andre vet jeg ikke en gang om jeg synes er et godt spørsmål. Teater er ikke en konkurranse der det dreier seg om å være best, det er en kunstform med mange tradisjoner, fagfelt og tilnærmingsmåter, både til skuespill, regi, dramaturgi, tekst, scenografi etc. Hva som ligger til grunn for rekrutteringspolitikken på norske teatre får nesten teatersjefene svare på. Jeg har tillit til deres kompetanse. Vi prøver bare å drive en så god skole som mulig. Når det er sagt vet jeg ikke helt om situasjonen er så svart hvitt som Universitas beskriver den – selv har jeg sett glitrende skuespillere fra HINT både på Teater Ibsen og Trøndelag Teater denne våren. Det finnes dessuten mange flere skoler enn HINT og KHIO.  Bl.a. har vi nettopp hatt to forestillinger der skuespillstudenter fra Westerdals og KHIO jobbet sammen over lengre tid.

Joner påpeker at man har høyere status i miljøet om man er utdannet fra KHIO enn ved f.eks. HINT. En av de gjennomgående aller mest leste sakene på Scenekunst.no er teksten med tittelen «Til deg som søker Teaterhøgskolen.» Er det et problem at opptaksregimet til Teaterhøgskolen har fått en mytisk posisjon blant norske skuespillerspirer?

Jeg vet ikke hva som menes med opptaksregime, vi har en åpen prosess der søkerne blir vurdert av tre forskjellige juryer bestående av folk med forskjellig faglig tilnærming og bakgrunn. Men det er ikke overraskende at et studium med over 650 søkere til 10 plasser oppleves som eksklusivt, og at studentene som kommer inn får høy status. Sånn er det overalt der etterspørselen er langt større enn tilbudet. Om det er et problem vet jeg ikke, annet enn at det evt. bidrar til å produsere en oppfatning av teaterhøgskolen som et utrolig spesielt og lukket sted med utrolig spesielle studenter. Sånn er det ikke. Vi er en av mange teaterhøgskoler i Norge, vi har mange søkere og det er vi glade for – det betyr vel at vi gjør noe riktig også. Vi har nylig økt antall studieplasser på BA skuespill fra 8 til 10 pr år, men skulle vi tilfredsstille etterspørselen måtte tallet være betraktelig høyere enn vi har mulighet til. Og vi vil heller ikke be folk om å slutte å søke hos oss, det ville være kontraproduktivt.  Når det er sagt – og som en av studentene våre også påpeker – det er mange veldig spennende folk som ikke kommer inn hos oss hvert år. Den historisk viktigste teaterregissøren Norge har fostret, Eugenio Barba, satte sammen sitt siden verdenskjente kompani av folk som ikke kom inn på teaterhøgskolen.

Er KHIO-studentenes posisjon i dag en levning fra da det bare fantes én skole som utdannet skuespillere i Norge? I dag er jo mangfoldet større både innenlands og utenlands, og det er ikke like mange faste stillinger på teatrene, men også store kunstneriske muligheter utenfor institusjonene. KHIO-studenter kan vel heller ikke forvente fast jobb på Nationaltheatret eller andre institusjonsteatre når de er ferdig utdannet?

Jeg har tillit til at teatersjefene i Norge er smarte nok til å ansette skuespillere de mener er kompetente og interessante, uavhengig av hvor de er utdannet – og i hvert fall ikke fordi de er levninger etter en utdatert struktur. I det prosjektbaserte og internasjonalt orienterte teaterfeltet jeg selv er rekruttert fra var det mange flere skuespillere utdannet fra NTA i Fredrikstad enn fra KHIO. Her opplevde vi at KHIO-utdannede skuespillere ofte kom til kort i tildeling av produksjonsmidler. Det ser ut til å ha blitt myket opp de siste årene, i likhet med at det lett incestuøse forholdet som vi nok ikke må unnslå at en gang eksisterte mellom teaterhøgskolen og et norsk teaterfelt som besto av folk utdannet herfra er myket opp, og at nye faglige og internasjonale impulser er kommet inn i feltet. Teaterhøgskolen har også endret seg betraktelig de siste årene, med et større Teatersjefene som nevnes i artikkelen og i den medfølgende kommentaren, Hanne Tømta og Kristian Seltun, er utdannet henholdsvis på det Statlige teaterakademiet i St. Petersburg og på Universitetet i Bergen. Også på Teaterhøgskolen har vi ansatte med mange forskjellige faglige bakgrunner, fra flere land, og med mange forskjellige metodiske tilnærminger. Denne skolen har også vært gjennom en eksplosjonsartet utvikling de siste årene, vi har blant annet et masterkull med folk rekruttert fra mange forskjellige fagfelt, som også jobber sammen på helt nye måter – med et teaterbegrep som skylder mer til John Cage enn til Stanislavskij, for å si det litt grovt. Samtidig er vi involvert i internasjonale forskningsprosjekter, og vi arrangerer en festival om metodiske tilnærminger til skuespillerkunst i neste uke, med deltagere fra flere av skolene i Norge, samt fra skoler og universiteter i utlandet.

Når Universitas skriver at 70% av skuespillerne tilknyttet Nationaltheatret er utdannet ved Teaterhøgskolen, så må jo det også komme av at det er lenge siden mange av disse studerte. Tror du tallet vil se annerledes ut i fremtiden.

Jeg tror veldig mye vil se annerledes ut i fremtiden. Ikke minst i teaterfeltet. Og i den utviklingen både håper og tror jeg at Teaterhøgskolen vil være en pådriver.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER