Kulturrådet i Mølleparken.

Scenesamtaler om Kulturrådet

Scenesamtaler er tilbake med en ny episode med en diskusjon om hva som skjer i Kulturrådet.

I denne episoden av Scenesamtaler snakker redaktør Julie Rongved Amundsen med scenekunstner Tormod Carlsen, professor i kultursosiologi på Norges Musikkhøgskole Sigrid Røyseng og teatersjef på Trøndelag Teater Elisabeth Egseth Hansen. De sitter også henholdsvis i utvalg for scenekunst, utvalg for statens kunstnerstipend og rådgivende utvalg for institusjonsfeltet i Kulturrådet.

De snakker om omorganiseringen av Kulturrådet, oppgaveoverflyttingen av institusjonene fra Kulturdepartementet til Kulturrådet, bortfallet av scenekunstkonsulenten, manglende tillit til Kulturrådet i det frie scenekunstfeltet, Kulturrådets kommunikasjon om endringene, forholdet mellom “fondslinje” og “direktoratslinje” og debatten rundt om Kulturrådet bør deles i to eller ikke. Episoden er laget i samarbeid med Norsk teater- og orkesterforening.

Av pandemiske og geografiske hensyn er podkastepisoden spilt inn digitalt via Zoom. Det kan noen ganger høres på lydkvaliteten, men det gjør ikke at det som sies er noe mindre relevant! Lytt til den ved å klikke på lenken under eller der du vanligvis hører podkast!

KOMMENTAR
  • Brit Steinsvik :

    Hei,
    Jeg har vært fri scenekunstner siden 1990 og arbeider fortsatt i feltet. I disse 30 åra har diskusjonene om
    maktfordelingen i kunstfeltet mellom Kulturdepartementet og Norsk kulturråd her gått i faste bølger.

    Nye tanker og drømmer handler ikke om makt, men om frihet til å skape som professjonell kunstner.
    Derfor savner jeg at den enkelte kunstners fordypning og forskning av eget arbeid blir forstått av de som sitter med den kunstfaglig beslutningsmakten. Som fri scenekunstner vektlegges ikke at kunstnere ofte er i forkant og derfor mangler definisjonsrretten over eget arbeid. Valget å være nyskapende eller ei blir derfor en styringsmål når midler skal søkes og fordeles. Det tverrfaglige blir et sekkeord, og sier lite om kompetanse det frie feltet hele tiden søker av ny forståelse og kvaliteter i eget kunstarbeid og utvikling.

    Da flere av kunstnerne snakket varmt om prosjektstøtte rundt 2000 var nettopp det å kunne fordype seg fristende og gledelig. Driftstøtten ble rundt 2000 konsentret rundt oppbyggingen av enkelte større grupper, mens flere av mindre grupper og enkelt kunstnere så for seg at samarbeidet med instittusjonene ville bli en god løsning med tilgang til utstyr, kunstfaglig ekspertise osv… og samarbeid om produksjoner.

    På grunnlag alle erfaringer både vi kunstnere, Kulturrådet og Kulturdepartementet har med styring av kunst burde vi i samtiden kunne vektlegge det kunstneriske arbeidets muligheter til vekst, mer enn at fokus fortsatt skal være på større hierkiske modeller for forvaltning av kunst.

    Veldig flott med denne podkasten og håper mange tar til ordet her !

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER