SCENEKUNSTKRITIKK: Tarald Aano, Stavanger Aftenblad

Kan du fortelle litt om hvordan din redaksjon jobber med scenekunst? Vi følger Rogaland teater tett – anmelder alle deres forestillinger og gjestespill. Vi tar også med oss sentrale forestillinger fra Riksteatret. I tillegg melder vi de største oppsetningene utenom institusjonene, som revyer, musikaloppsetninger og andre teateroppsetninger. Dans er vi sporadisk innom.

Hvilke scenekunstrelaterte prosjekter er du mest stolt av å fått til i din periode som redaktør? Her er jeg usikker på hva du spør om.

Hva tenker du om de generelle vilkårene for scenekunstkritikk i Norge i dag? Vi ser at anmelderi generelt er under press, det gjelder også kritikk av teater og annen scenekunst. Uten å ha ført noen statistikk, mener jeg å registrere at oppsetninger i Rogaland får færre anmeldelser fra nasjonale medier – til tross for at særlig Rogaland teater markerer seg meget sterkt.

Hvilken rolle spiller din redaksjon i scenekunstlandskapet dere dekker? Har dere en funksjon for offentligheten på dette feltet? Selvsagt! På samme måte som Aftenbladet spiller en rolle på andre områder, gjør vi det innen kultur og også scenekunst/teater. Hovedoppgaven er å gi lesere innblikk i det som foregår – gjennom nyheter, reportasjer, intervjuer, anmeldelser.

Kulturkritikkens manglende oppslutning i mediene debatteres stadig vekk. Ser vi en endring i kritikklandskapet? Ja, mange mediehus har redusert antall anmeldelser betydelig. Samtidig leter mange etter nye formater – utfordringen er særlig tydelig digitalt.

Hvordan tror du dette vil se ut i fremtiden og hvordan vil dette se ut i din avis? Vi har nå et prosjekt vi har kalt Anmelderløftet. Det skal pågå gjennom hele året, og mandatet tar utgangspunkt i at anmelderi (i betydningen vurdering av og refleksjon rundt kulturuttrykk) skal være en del av Aftenbladets oppdrag og meny – samtidig som vi ser at anmeldelser/kritikk er under press og at mye av anmelderiet sliter med å finne en god og sterk plass i allmennavisenes digitalunivers.