Frode Bjerkestrand. Foto: BT

SCENEKUNSTKRITIKK: Frode Bjerkestrand, Bergens Tidende

Vi har spurt et knippe norske kulturredaktører, og andre med ansvar for scenekunstdekningen i norske aviser, om hvordan de arbeider med scenekunstkritikk. I dag Frode Bjerkestrand, kulturredaktør i Bergens Tidende.

Kan du fortelle litt om hvordan din redaksjon jobber med scenekunst?
Vår kulturredaksjon har som fremste mandat å dekke «bergensscenen», altså den utøvende kunsten og underholdningen i Bergen og ellers i vår region. Vi skal være tett på artistene, kunstnerne, produsentene, forfatterne og dem som preger kulturlivet. Dette gjør vi først og fremst gjennom nyhetssaker og intervjuer, og gjennom kritikk/anmeldelser.

Hvilke scenekunstrelaterte prosjekter er du mest stolt av å ha fått til i din periode som redaktør?
Jeg er stolt av mye vi har fått til med små ressurser, fordi vi på enkelte felter har bidratt til helt nødvendig fornying av kulturjournalistikken. Vår sjanger har vært alt for treg i omstillingen til en digital hverdag, og det å formidle journalistikk på nye plattformer. Derfor er jeg mest stolt over at vi som første mediehus i Norge har begynt å formidle kunstkritikk på video, og ikke minst prosjektet «BT Lydsjekk», som er en minikonsert med lokale artister og band, der de blir intervjuet på scenen og spiller noen låter. Og det hele blir strømmet live på BT.no og noen ganger på Facebook.

Hva tenker du om de generelle vilkårene for scenekunstkritikk i Norge i dag?
Jordskjelvet i medieøkonomien har ført til at de fleste mediehus har måttet kutte kraftig i dekningen av de fleste felt i kulturlivet, og dette har gått ut over kritikken. For eksempel er BTs kulturredaksjon mer enn halvert på kort tid. Men dette har igjen tvunget oss til å prioritere hardere, og gå gjennom alle sider av kulturjournalistikken vår, også kritikk. Og jeg mener på mange måter at den er blitt bedre, mer relevant, mindre servil og tydeligere. Omfanget er klart blitt mindre, men jeg tror kvaliteten på det som publiseres er bedre. Samtidig ser jeg at det er blitt et rom for mer sjangerkritikk, ikke minst på nettet, og at andre aktører bidrar med satsing på kritikk, som blant annet Fritt Ord og Bergen kommune.

Hvilken rolle spiller din redaksjon i scenekunstlandskapet dere dekker? Har dere en funksjon for offentligheten på dette feltet?
Jeg håper da det. BT er fremdeles Norges fjerde største mediehus, og vi skal følge det sprell levende kulturlivet i regionen vår tett. Vi får svært mange henvendelser om å dekke diverse arrangementer, og må prioritere hardt. Det fører også til en del misnøye hos institusjoner og arrangører som før fikk rikelig med oppmerksomhet. Vi må være mer kresne nå, og ikke minst forsøke å fange opp yngre og nye lesere av vår kulturjournalistikk. Samtidig ser jeg at dette fører til en større debatt om scenekunst og formidling, og det syns jeg er både fint og konstruktivt.

Kulturkritikkens manglende oppslutning i mediene debatteres stadig vekk. Ser vi en endring i kritikklandskapet?
Jeg tror det, og her skal jeg være litt streng. Spesielt kritikk som sjanger har vært forbausende lite endringsvillig, i en tid der medielandskapet har endret seg radikalt. Den har ofte vært intern, lite inkluderende og lite pedagogisk, og kanskje skrevet mer for kunstfeltet selv enn for leserne. Skal kritikken overleve, må den åpnes opp, bli rausere og relevant for flere – og kunne formidles på digitale plattformer. I dag besøker de fleste av BTs lesere oss på smarttelefonen sin, og alle vet at papiravisen om noen år skal fases ut. Da må vi få en debatt om hvordan kritikk skal overleve i mediehus som vårt. Scenekunstfeltet selv har til nå bidratt for lite konstruktivt til denne diskusjonen.

Hvordan tror du dette vil se ut i fremtiden og hvordan vil dette se ut i din avis?
Som sagt, dersom kritikken skal overleve, må den finne sin digitale form. Den skal ikke først og fremst være en tilbakemelding til teateret, produsenter, utøvere og andre, men henvende seg direkte til leserne/seerne/lytterne, som er tydelig i budskapet om hvorvidt verket oppfyller kriterier for kvalitet, aktualitet og relevans. For oss betyr det mer kritikk på video, kritikk i podkastformatet, og kanskje kritikk live på scenen her i Bergen. Jeg håper flere mediehus vil eksperimentere mer med scenekunstkritikk og modernisere den, og dermed bidra til at den får et langt og godt liv.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER