Ellen Aslaksen. Foto: Norsk kulturråd

Nytt forskningsprogram om kvalitet

INTERVJU: Kulturrådet vil neste år etablere et søkbart forskningsprogram om kunstnerisk kvalitet. – Vi ønsker prosjekter som bringer sammen ulike kvalitetsforståelser: i kunstlivet selv, i kulturpolitikk, kulturforskning og kunstteori, sier forskningsleder Ellen Aslaksen.

Kulturrådet vil i løpet av 2014 etablere et forskningsprogram for å styrke begrepsdanning og refleksjon omkring kvalitetsvurderinger i kunst- og kulturlivet.

Det nye programmet skal identifisere forskjeller og møtepunkter mellom kvalitetsvurderinger i kunstlivet selv, i akademia, i kritikken og i Kulturrådets eget kunstneriske skjønn.

– Vi ønsker å bringe sammen erfaringer fra konkrete vurderingspraksiser slik de utøves for eksempel i Kulturrådet og blant kunstnere og kritikere, med begreper om kvalitet i den kunstvitenskapelige forskningslitteraturen, sier forskningsleder i Kulturrådet, Ellen Aslaksen.

Kulturrådet ser en svak kontakt mellom det kunst- og kulturpolitiske systemet og de humanistiske kunst- og kulturvitenskapene.

Hvordan kommer dette til uttrykk?

– Det er for eksempel påfallende at kunst- og kulturvitenskapene og ikke minst den utøvende kunstkritikken ikke ble bragt inn i Engerutvalgets beskrivelse. Muligens er det sånn at den forståelsen av kvalitet som eksisterer i de kulturpolitiske styringssystemene, stenger veien for å oppdage relevant kunnskap utenfor kulturpolitikken, sier Aslaksen.

I kunst- og kulturvitenskapelig forskning er det også liten tradisjon for å forske på kvalitetsvurderinger.

– Politikk og forvaltning etterlyser kriterier og modeller for kvalitetsvurderinger. Kulturforskningen legger større vekt på å undersøke prosessene kvalitetsdommer inngår i. Kritikken og den akademiske forskningen på sin side bruker ofte heller begreper som relevans og intensjon enn kvalitet, sier Aslaksen.

 

Engerutvalget etterlyser et rammeverk. Det nye programmet vil styrke begrepsdanning om kvalitet. Men god kunst utfordrer jo ofte kjente rammer og begreper? Hvordan ivareta denne dynamikken?

– Det er slike spørsmål og forskjeller vi håper at programmet skal kunne gi oss mer kunnskap om. Hvordan skiller det utøvende og skapende kunst- og kulturlivets kvalitetsforståelser seg fra den kulturpolitiske, eller fra en kunstteoretisk kvalitetsforståelse som en tredje posisjon?

Hva mener du med utøvende kvalitetsforståelse?

– Med det mener vi kvalitetsvurderingene som gjøres kontinuerlig blant utøvende og skapende kunstnere og andre som daglig arbeider med kunst.

Hva er neste skritt i utviklingen av forskningsprogrammet?

– Heller enn å utvikle ett prosjekt som gjennomføres av ett forskningsmiljø, ønsker Kulturrådet å sette av midler til et program som er søkbart og som gir rom for bevilgninger til flere prosjekter, sier Aslaksen.

Hvordan vil dere sikre at forskningsprosjektene skal bringe sammen erfaringer fra kritikere, kunstnere og ulike akademiske miljøer?

– Vi skal i planleggingsfasen bruke tid på å utvikle forskningsprogrammet i dialog med de ulike miljøene. Det første vi skal gjøre på nyåret er arrangere et arbeidsseminar for å utvikle både tematikken og innretningen på programmet videre, sier Aslaksen.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER