Norden med tysk propell

Ved Ostbahnhof i Berlin ligger et produksjonshus for scenekunst i en renovert industribygning. Radialsystem V åpnet i 2006 med to visningssaler, flere prøvesaler og atelier, bar og terrasse mot Spree. Navnet viser dels til byggets historie, og dels til hvordan et radialt system stråler ut fra et sentrum i alle retninger, som et bilde på at huset er åpent for alle slags sceniske kunstarter.

Bygget er hjemmet til en rekke frie ensembler: Akademie für Alte Musik Berlin, kompaniet Sasha Waltz & Guests, ensemblet Kaleidoskop og Vocalconsort Berlin. I tillegg driver de med utleie til andre kunstproduksjoner.

Den siste helgen i september stod Radialsystem i Nordens tegn. Cellisten Markus Hagemann stod i spissen for biennalen Nordlichter og et program med over 50 musikere og scenekunstnere fra Danmark, Sverige, Norge, Finland og Island. De fleste utøverne var nordiske.

Hovedvekten lå på nyere partiturmusikk. Men programmet inneholdt også en sceneproduksjon, et popband og det islandske komponistkollektivet S.L.A.T.U.R., hvis subversive omgang med lyd og video er vanskelig å sette i bås.

Hvorfor Norden, Markus Hagemann?

– Jeg ble involvert i en satellitt av festivalen Nordiske Musikkdager som fant sted her i Berlin i 2010. Jeg likte det kunstneriske og møtte mennesker som jeg gjerne ville gjøre mer sammen med. Jeg motiveres av gode samarbeid, av synergier.

I 2012 er Nordlichter Biennale finansiert av de to store nordiske støtteordningene for kulturproduksjon og kultursamarbeid, private sponsorer og et titalls nasjonale nordiske støtteordninger, der noen har støttet festivalen direkte og andre har støttet enkelte prosjekter i programmet.

De to salene i Radialsystem tar henholdsvis 450 og 300 publikummere. Hagemann pakket ut en sceneproduksjon og en konsert fredag, seks konserter lørdag og en komposisjonsworkshop for barn søndag.

Hva har det å si for valget av nordiske kunstnere at det finnes produksjonsmidler til kunst i Norden?

– Det spiller selvsagt inn. Men det er det kunstneriske som motiverer meg. For Nordlichter var virkeligheten slik at Berlin kunne tilby hardware, blant annet dette spillestedet, mens innholdet kommer fra Norden. Jeg er involvert i flere andre festivaler, og systemet er forskjellig på hvert sted. For å få ting til å skje, må man undersøke hva mulighetene er, og gjøre det beste ut av dem.

I følge hjemmesiden hans er Hagemann for tiden involvert i elleve festivaler, prosjekter og konsertserier over hele Europa. Parallelt har han en karriere som klassisk cellist og reiser rundt og spiller på festivaler han ikke lager selv. I Norge har han blant annet hatt celloen sin med til Glogerfestspillene på Kongsberg.

Alle festivalene Hagemann er involvert i selv, er ganske små.

– Jeg liker ikke å arbeide i strukturer som er veldig faste. Når man bygger opp noe, kommer man til et punkt hvor arbeidet slutter å være skapende. Når det begynner å handle om å opprettholde strukturer, mister jeg interessen. Festivalene jeg arbeider med nå, skal ikke finnes for alltid. De er her fordi det er folk som ønsker å samarbeide om noe bestemt, på denne måten, akkurat nå.

Til tross for, eller kanskje på grunn av dette, mønstet Nordlichter 2012 en blanding av mer institusjonsbaserte, eksperimentelle og mer kommersielle utøvere.

Det profesjonelle vokalensemblet i Danmarks Radio besøkte Tyskland for første gang og sang to konserter i Radialsystem. Kanskje har det sammenheng med at den tidligere sjefen for det danske radiosymfoniorkestret, Per Erik Veng, er nå kulturattaché på den danske ambassaden i Berlin.

Lørdag kveld spilte den svenske popgruppa Tula, som er basert i den tyske hovedstaden. Noen timer før satt publikum i en av de øverste prøvesalene i Radialsystem på svarte plastbøtter spredt i hele rommet og fulgte Ensemble Adapters livetolkninger av det islandske komponistkollektivet S.L.A.T.U.R.s videoer og musikk.

Åpningskvelden bød på en tysk-norsk sceneproduksjon som ble kalt mediekonsert, med de to norske utøverne Tora Augestad og Camilla Barratt-Due (foto t.v.).

Kommer Nordlichter igjen?

– I år splitter vi festivalen i to deler – i september og en i april. Deretter planlegger vi den som en biennale i april. Vi måtte flytte den fra høstsemesteret. Det skjer for mye i Berlin om høsten, blant annet sammenfalt vi med Berlin Maraton nå, som betydde at alle hoteller og fly var fullbooket. Vi har funnet en god modell for Nordlichter, men jeg mener ikke at den skal vare evig.