Nils Petter Mørland

Nils Petter Mørland til Brageteatret

Teater er en sosial hendelse som er mer enn de forestillingene man viser, og jeg tror at det er viktigere at folk har lyst til å knytte seg til stedet ditt, til der du er, enn den enkelte forestilling, sier Nils Petter Mørland – påtroppende teatersjef ved Brageteatret.

Tidligere teatersjef ved Det Andre Teatret Nils Petter Mørland er ansatt som ny teatersjef ved Brageteatret – Scenekunst.no har intervjuet ham om den nye jobben.

Gratulerer med jobben som teatersjef for Brageteatret, hva er dine ambisjoner og visjoner?

Takk for det! Brageteatret har nå fått regionteaterstatus og skal i tillegg til å være et barne- og ungdomsteater også etableres som voksenteater. Det er en veldig konkret arbeidsoppgave som former jobben. Jeg må kort og godt skape ordentlig dialog med fylket: Brageteatret skal lage forestillinger som betyr noe for dem, der de er. Jeg har jo ambisjoner om å forsøke å utvikle prosjekter med nye tekster som tar utgangspunkt i Buskerud fylke – som jo er et enormt stort fylke. Hvis det er noe jeg tror på i en institusjon, så er det å skape en relasjon mellom institusjonen og publikum. At man lager dialoger, forestillinger som alle kan snakke om, bruke tradisjoner og kulturpersonligheter som hører til i Buskerud – dette er ting jeg tenker er viktig når man skal etablere et regionteater. Brageteatret er allerede etablert som et godt teater for barn og ungdom, som også er en målgruppe som jeg har engasjert meg i før. Det å skape en god strategi for hva det kan bety for Brageteatret videre, det er spennende. Jeg har ambisjoner om å etablere Brageteatret som et barne- og ungdomsteater på et internasjonalt nivå. Jeg har lyst til å vise det teatret lager på internasjonale festivaler, ha internasjonale samarbeidsprosjekter – at Brageteatret kan være et sted som folk fra hele Europa har lyst til å komme å jobbe fordi det teatret faktisk er et sted som er lidenskapelig opptatt av å lage teater for barn og ungdom. Dette ligger foran oss foreløpig, og er noe vi må samtale mer om innad i organisasjonen. Selv om Brageteatret er et lite regionteater, så opplever jeg det som en smidig organisasjon. Jeg kommer ikke til teatersjefjobben med et ferdigsnekret teaterprogram. Jeg har selvsagt mine preferanser, men jeg har lyst til å skape et teater der organisasjonen sammen får lage godt teater. Jeg tror at nøkkelen til suksess ligger i at organisasjonen jobber sammen. Repertoaret er en del av et teaters kunstneriske virksomhet, men det er ikke den eneste måten å nå publikum på.

Hvilke andre måter tenker du at publikum kan nås på?

Det handler blant annet om hvordan man igangsetter et prosjekt. At man lager tydelige prosjekter som er lette å snakke om, som har lokalt forankrede tema men uten at det går på bekostning av den kunstfaglige kvaliteten – det tenker jeg er en praktisk måte å forankre prosjektet og samtalen i regionen. Det å være bevisst sitt publikum er ikke en motsetning til høy kunstnerisk kvalitet. Regionteatertanken er en slags logistisk måte å sørge for at hele landet får muligheten til å få en relasjon til god scenekunst. Det er en morsom utfordring som man må ta på alvor, og man må tørre å være i dialog med hele det publikummet. Jeg tror ikke folk har så store problemer med det man kan kaller moderne teater, med brudd med fjerde vegg etc., men når man skal møte et helt nytt publikum så må man tenke at det man snakker om, det må være nært og kjent. Men Brageteatret er et teater med en solid posisjon, så det er ikke sånn at jeg kommer inn og tenker at jeg skal drive med livredding, men jeg antar at en av grunnene til at jeg ble plukket ut kommer av min erfaring med å bygge opp en organisasjon – og at det er en av de tingene jeg brenner for.

Ja, for du har jo bakgrunn fra Det Andre Teatret. Du var med på å starte det i 2011, som Norges første og eneste teater med fokus på improvisasjon, og du har vært teatersjef der frem til i år – hvilke erfaringer, gode og dårlige, tar du med deg videre derfra?

Det Andre Teatret har jo gått så veldig bra, av mange ulike årsaker.  Men den viktigste erfaringen derfra er nok det å ha en organisasjon i ryggen, det å ha noen som ønsker å skape noe sammen – det høres ut som en floskel, men det er faktisk det viktigste når man skal starte opp noe. Det at man har en felles god forståelse av hva slags teater det skal være, og at man klarer å formidle hva slags organisasjon man har gjennom hele teatret – gjennom måten du blir møtt når du kommer inn døra til teatret, måten man svarer på e-mail etc. Teater er en sosial hendelse som er mer enn de forestillingene man viser, og jeg tror at det er viktigere at folk har lyst til å knytte seg til stedet ditt, til der du er, enn den enkelte forestilling.

Var det noe som ble annerledes enn du hadde forventet da dere startet Det Andre Teatret?

De første årene lærte jeg at man kan aldri kommunisere tydelig nok de strategiene man har. Jeg har lært at eierskapsfølelsen innad også skaper bedre forestillinger, større engasjement og samhold. Jeg undervurderte det de første årene. Det var først da vi begynte å se viktigheten av det, at Det Andre Teatret virkelig skjøt fart. Det er så gøy å sitte på kontoret og finne på ting at man kan glemme seg bort – men man må huske på at hele organisasjonen skal være med på det. Som kunstnerisk leder på Brageteater vil jeg komme med prosjekter jeg har lyst til å gjøre – som jeg tror kan være kunstnerisk gode, men som SAMTIDIG skal være relevante for de som bor der. Stedsnærheten er viktig hos et godt regionteater, at teatret speiler at det ligger på et bestemt sted.

Hvordan vil publikum merke at du har overtatt som teatersjef?

Jeg er en ganske energisk type, så jeg vil prøve å være synlig og aktiv i hele fylket – det håper jeg at de vil merke. Jeg vil engasjere meg i kulturpolitikken lokalt og regionalt, og jeg vil være en synlig teatersjef som mener noe, som er tilstede i hele fylket. Kunstnerisk så har jeg preferanser som jeg kommer til å kjempe for, som selvsagt er knyttet til det Det Andre Teatret har gjort: en levende form for teater hvor man er opptatt av å være i nærhet av publikum, skape gode sosiale situasjoner mens man er på teatret. Jeg er også opptatt av at teatret skal være underholdende – og at det kan være viktig samtidig. Det går an å lage forestillinger med brede nedslagsfelt, innholdsmessig, men som samtidig er modig på form. Det tror jeg folk egentlig er åpne for.

 

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER