Bilde: Knut Alfsen Foto: Levende Dukker

– Nå må vi slutte å gjøre oss mindre enn vi er!

– Jeg blir frustrert når det hevdes at norsk figurteater ligger for
døden. Det er slett ikke tilfellet, slik Catrine Telle påstår,
mener Knut Alfsen.

Det er teatersjef Catrine Telles uttalelser i forbindelse med
nyheten om Riksteatrets og Oslo Nye Teaters nysatsing på
figurteater som får Alfsen til å reagere.

– Det er veldig viktig å bevare figurteater i Norge, for det er
faktisk utdøende og det er selvfølgelig veldig alvorlig. Miljøet er
spredt, og det er viktig å få samlet kreftene, sa Telle i
forbindelse med at Riksteatret og Oslo Nye Teater søker om ekstra
midler neste år for å gi figurteateret i Norge et løft.

Alfsen, som selv er figurteaterskuespiller, oppsummerer i et
innlegg her på scenekunst situasjonen og konkluderer med
at det slett ikke står så ille til som Catrine Telle skal ha det
til:

– Nå må vi slutte å gjøre oss mindre enn vi er, skriver han. – Det
er kjempefint at Riksteatret og Oslo Nye Teater ønsker å gjøre en
storsatsing på figurteater, og jeg gleder meg veldig til å se
”Dickie Dick Dickens” som figurteater. Imidlertid blir jeg
frustrert når det hevdes at norsk figurteater ligger for døden.

Synlig

Saken er at figurteatret aldri har vært spesielt synlig innenfor
kunstinstitusjonen. Men det er ikke det samme som at det ikke
finnes. Da jeg var dukketeaterstudent på Riksteatret på 1970-tallet
lærte jeg at dukketeatret kom til Norge med Agnar Mykle i 1948.
Anne Helgesen har i sin doktoravhandling påvist at dette er helt
feil. Figurteater er en del av norsk folkekultur, og har røtter
tilbake til før vikingtiden. Det er bare ingen som har tatt seg
bryet med å skrive denne delen av kulturhistorien før Anne startet
sin forskning. Profesjonelle dukkespillere turnerte i Norge i alle
fall fra 1700-tallet, og da Bokken Lasson startet Chat Noir, var
skyggeteater et viktig innslag.

Catrine Telle er selv sjef for det teatret hvor figurteatret først
ble tatt inn i den institusjonelle varmen i Norge. Oslo Nye Teater
Dukketeatret fører sine tradisjoner tilbake til Agnar Mykle.
Riksteatrets Dukketeater ble startet i 1975 (selv ble jeg tatt opp
som elev der i februar 1977). Siden dette har Agder Teater og
Hordaland Teater gjort satsinger på figurteater. Figurteatret i
Nordland feirer 20 år i august, og det er en svært livskraftig
institusjon som har gjort seg sterkt bemerket internasjonalt som nå
er gjennom ten-årene. I Ålesund har Teatret Vårt nettopp etablert
sin avdeling ”Barneteatret Vårt” som skal satse spesielt på
figurteater. Det som tidligere var Akademi for figurteater i
Fredrikstad, heter nå Akademi for Scenekunst, og har dessverre
sluttet å undervise i dukketeater. Imidlertid er mange av
akademiets tidligere studenter i gang med spennende kunstnerskap
basert på figurteater. Et eksempel på dette er gruppen Katami fra
Andøya. På høyskolen i Oslo har de nylig etablert et årskurs i
figurteater.

Det frie feltet

I det frie feltet finnes en rekke grupper som arbeider med
figurteater, og disse har vist seg å være spesielt livskraftige!
Musidra Teater feirer 40-års jubileum til høsten og produserer
fortsatt figurteaterforestillinger. Baldrian og Musa i Kristiansand
har holdt på nesten like lenge. Mange husker Petrusjka Teater fra
Trondheim med stor glede, og Trondheimsgruppene Teater Fusentast,
Cirka Teater og Teater Visuell har også gjort seg bemerket med
forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet og stabil produksjon
over mange tiår. I Bergen driver Dukkenikkerne i faste lokaler, og
Kattas Figurteaterensemble har faste lokaler i Tønsberg og
finansiering over statsbudsjettet. Min egen gruppe Levende Dukker
feirer 25-års jubileum i 2012, og vi har de siste årene turnert mye
for Rikskonsertene. Den norsk-amerikanske gruppen Wakka-Wakka har
gjort seg sterkt bemerket med figurteaterkunst på internasjonalt
toppnivå de senere årene.

Det stemmer ikke at figurteatermiljøet er spredt. Vi er organisert
i UNIMA-Norge som er det nasjonale senteret av den internasjonale
foreningen for figurteater. Foreningen utgir tidsskriftet Ӂnd i
hanske” fire ganger i året, og dette er i dag landets eldste
teatertidsskrift. I tillegg arrangerer vi festivalen ”Fri figur” (i
samarbeid med Oslo Nye Teater, faktisk …) hvert annet år.

Spennende utvikling

Jeg sitter i eksekutivkomiteen for den internasjonale
figurteaterforeningen UNIMA, og registrerer der at man i utlandet
har lagt merke til den spennende utviklingen som skjer i Nordisk
figurteater.

Jeg kan altså ikke forstå annet enn at ryktet om vår død er sterkt
overdrevet!

Jeg er likevel enig med Catrine Telle i at det er viktig å få
samlet kreftene – og ikke minst å få gjenetablert en kunstutdanning
i figurteater. Det er et viktig initiativ som nå tas av Riksteatret
og Oslo Nye Teater. Vi starter imidlertid ikke fra scratch: Det er
lange tradisjoner og mye ekspertise å bygge videre på!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER