Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande sammen med nyutnevnt rådsleder Lars Petter Hagen. Foto: Kjartan Sverdrup

Lars Petter Hagen ny rådsleder i Kulturrådet

Det er i statsråd fredag 13. desember oppnevnt ny rådsleder, medlemmer og vara til Norsk kulturråd for perioden 2020 til 2023. Komponist Lars Petter Hagen er ny rådsleder. Det melder Kulturdepartementet i en pressemelding.

I tillegg er daglig leder for Scenekunst Sør Peder Horgen og komponist Rebecka Sofia Ahvenniemi nye medlemmer. Forfatter, musiker og kritiker Bjørn Hatterud er nytt varamedlem. I tillegg er to medlemmer og ett varamedlem gjenoppnevnt.

Lars Petter Hagen har lang erfaring i norsk kulturliv som tidligere leder av Ny Musikk, Ultimafestivalen og nå som prosjektleder for Oslo-Filharmonien. Han har også bidratt til å drive samtidsmusikken fremover gjennom samarbeid med institusjoner og det frie kunstfeltet innen musikk, scenekunst og visuelt. Jeg er sikker på at Hagen vil lede rådet på en god måte de kommende fire årene, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande.

Alle de oppnevnte medlemmene kommer inn i Norsk kulturråd med høy kunstfaglig integritet og kompetanse. Jeg forventer et råd som bidrar selvstendig inn til regjeringens mål om et fritt og uavhengig kulturliv, sier Trine Skei Grande.

Kulturrådet spiller en avgjørende rolle i fremveksten av det kunstneriske mangfoldet og den høye kvaliteten vi ser i norsk kulturliv i dag. I en offentlighet som kan oppleves som fragmentert og individualisert, kan kunst skape fellesskap, dialog, og nye måter å tenke på. Dette er et viktig arbeid som jeg vil bygge videre på som ny rådsleder, sier påtroppende rådsleder Lars Petter Hagen.

Norsk kulturråd er et selvstendig kunst- og kulturfaglig organ som forvalter Norsk kulturfond, som er på vel 1 milliard kroner i 2020, etter prinsippet om armlengdes avstand. Rådet skal etter kulturrådsloven bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig, og være et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål.

Norsk kulturråd har ti medlemmer og numeriske varamedlemmer etter behov. Rådets medlemmer, inkludert leder og varamedlemmer, oppnevnes av Kongen etter tilråding fra departementet. Oppnevningen gjelder for fire år, og er rullerende slik at halvparten av medlemmene oppnevnes hvert annet år.

KOMMENTAR
  • Karen Foss :

    Misforstå mine to forrige innlegg rett: Jeg etterspør OVERORDNET LEDELSES AMBISJONER i utnevnelsen av nye rådsmedlemmer.

    Foreløpig foreligger få opplysninger som samlet gir ett godt inntrykk av en råds sammensetning som kan forvalte TOTALITETS tenkning for dansekunstnerne.

    Kanskje ny leder kan gi noen betraktninger?

  • Karen Foss :

    Pressemeldingen er noe manglende: HVEM samlet blir i rådet? HVA er kjønnsdelingen og aldersspennet? HVOR mange kunstnere med praksis, kontra vitere med teorier og meninger er satt sammen i rådet? HVA vil rådet forvalte – status quo, eller endring og i fall JA – HVILKEN endring?

    Dansekunstnerne, på landsbasis, er nå de minst tilgodesette av landets kunstnere totalt … Skal danserepresentanten i det nye rådet være opptatt av dette, eller ..?

    Sagt på en annen måte: Det er å håpe at rådet forstår rekkevidden av en dansepolitikk som må forvaltes gjennom NKF, (siden KUD ikke gjør det?): 90% av landets dansekunstnere er nå avhengig av NKF satsninger. 88% av denne kunstner-massen er kvinner. Som altså har den laveste inntektservervelsen overhodet av kunstnerne.

    Godt Nytt År …

  • Karen Foss :

    Det hadde gjort seg med en FULLVERDIG pressemelding av ALLE rådets medlemmer for framtiden: Siden NKF siden fortsatt ikke er oppdatert i organisasjonsoversikten av råd, komiteer og utvalg.

    Fx Hvem er de gjenværende i rådet?
    Fx: Hva er alders-spennet i rådssammensetningen?
    Fx: Hva er prosenten av kunstnere vektet med akademisk forankrete vitere?

    Av de tre(3) nevnte nye medlemmene er to (2) musikere/komponister. Hva er logikken for at rådet kan ha flere musikkunst representanter enn antall personer som speiler de andre kunstformene?

    Danserepresentanten valgt, er en uttalt tilhenger av BARE prosjektbasert dansekunstproduksjon og med svak eller ingen erfaring av institusjonelt produsert dansekunst overhodet. Personen har kunstnerisk fartstid i en eneste form for dansekunstproduksjon: Tverrkunstnerisk og politisk basert dansekunst og da av nyere tid. Som NODA leder inngikk han to(2) forlik med sin tidligere arbeidsgiver i Impure Company, for uregelmessigheter på settet …

    Hvordan kan dette oppfattes som å ha bred og dekkende erfaring fra dansekunst produksjon: Det er jo en spesielt avgrenset praksis og et bestemt politisk verdensblikk det er snakk om?

    I tillegg er personen – en(1) mann – som altså har råderett over midlene til 90% av landets dansekunstner-masse, hvorav 88% er kvinner: Som statistisk sett har de dårligste levekår overhodet av landets kunstnere. Skal vi regne at Rådsmedlemmet har tenkt å drifte en aktiv dansepolitikk i NKF sammenhengene eller skal personen sørge for status quo?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER