Kunsten å søke om penger

1. mars er en merkedag for mange kulturinstitusjonene. Vi som arbeider i administrasjonen har datoen stemplet et sted i ryggmargen. Allerede ved nyttårstider begynner vi tenke på datoen , beregne hvor mange arbeidsdager som gjenstår, hvor mye annet arbeid det kan legges opp til uten at det blir for mye stress.

Ved midnattstid 1. mars sitter man med fingeren på knappen, de siste overlegninger raser gjennom hodet, fikk man med alt, noe som er glemt, skulle noe vært formulert litt annerledes? Noen sekunder senere puster man lettet ut – gjort er gjort, slukker lyset på kontoret og går sliten, tom i hodet og ganske mørbanket hjem. Budsjettsøknaden til departementet ble sendt i tide denne gangen også.

Det er et omfattende arbeid som ligger til grunn for institusjonenes budsjettsøknad. Det skal rapporteres, beregnes, redegjøres og argumenteres. Ganske naturlig; sammenlagt er det et stort antall offentlige kroner som forvaltes i kulturinstitusjonene. Vi rapporterer om publikumsbesøk, pengebruk, måloppnåelse og avvik, om program og planer. Til sammen er det et betydelig antall parametre som skal utredes.

Og mens vi sitter der med skjema og tall skal virksomheten løpe fra dag til dag, rutiner skal holdes, program skal presenteres, publikum skal ha sitt. For utenforstående kan kanskje virksomheten i et symfoniorkester se forholdsvis rolig og rutinemessig ut. Vi dukker opp hver torsdag i kjole og hvitt, ellers er det ganske stille?

Faktum er at hjulene går fort rundt, det er en ny produksjon hver uke, mange uker flere forskjellige produksjoner. Samtidig som vi har lang planleggingstid, gode rutiner og erfarne ansatte, starter vi på mange måter ”på nytt” hver mandag; ny uke, nytt prosjekt, nye gjester og ny sal som skal fylles med publikum.

Mye av grunnlaget for at vi skal klare alt dette på en tilfredsstillende måte ligger i arbeidet med budsjettsøknaden. Trondheim symfoniorkester er en tilskuddsbedrift, og rapport og søknad til departementet og de regionale tilskuddspartene (kommune, fylke) danner grunnlaget for institusjonenes posisjon og muligheter som kulturaktør. Det er et stort ansvar, det gjelder musikken og kunsten – ikke rart at 1. mars er en merkedag.