Kulturbudsjettet 2013: En friere kunst?

I budsjettet for 2013 varsler Kulturdepartementet en klarere arbeidsdeling mellom politiske myndigheter og Norsk kulturråd.

Dette ble forberedt i budsjettproposisjonen for 2012, da det ble opprettet to poster i Norsk kulturfond, en for langsiktige og en for mer kortsiktige tiltak. Departementet forbeholder seg rett til å legge føringer i den langsiktige delen, og ved vesentlige endringer fra år til år må Kulturrådet varsle disse.

Men fra og med 2013 har Norsk kulturråd i følge budsjettet "fullmakt til å fordele midlene på det enkelte kapittel i henhold til kulturfaglig skjønn." Et kapittel er et overordnet kulturpolitisk formål, som for eksempel musikk, scenekunst, billedkunst og arkiv.

Dette er spennende. Norsk kulturpolitikk har manglet en tydelig strategi for hvordan myndighetene skal forholde seg til og kvalitetsvurdere tiltak som ikke er en institusjon, men som har eksistert lenge.

Profesjonelle prosjekter Siden Kulturrådet ble opprettet i 1965, har mange av kunstprodusentene de har støttet, utviklet seg til å bli profesjonelle aktører med en nyskapende, men likevel langsiktig kunstnerisk virksomhet. Noen av dagens kompanier og ensembler har holdt på i 20-30 år. Disse leverer profesjonelle produksjoner av høy kvalitet nasjonalt og internasjonalt, men de arbeider prosjektbasert uten fast spillested og med få eller ingen fast ansatte.

Mange av disse ønsker den kunstneriske fleksibiliteten prosjektbasert arbeid gir.

For eksempel sa Det Norske Solistkor i debatten om profesjonalisering av kor i fjor, at det å kunne tilby tidsavgrensede engasjementer, var med på å sikre åpenhet og fri konkurranse om plassene i koret, samt at alle sangere til enhver tid holdt det forventede kunstneriske nivå. Daværende daglig leder Øystein Strand ønsket seg selvsagt mer forutsigbare økonomiske rammer. Men han så ingen prinsipiell motsetning mellom langsiktighet og overveiende prosjektbasert drift. (ballade.no 3. februar 2011)

Ny tilnærming Selv om det er mulig å drive prosjektbasert innenfor norsk lovgivning, er regler om arbeid, sykepenger, pensjon og trygd tilpasset arbeidstakere som er fast ansatt. Dem bør lovgivningen selvsagt fortsatt ivareta. Men kanskje kan lovgivningen utvikle seg i tillegg?

Det voksende prosjektbaserte, men likevel langsiktig og profesjonelt arbeidende utøvende feltet krever en ny tilnærming både fra politikere, kulturråd og fagforeninger som ikke uten videre kan kopieres verken fra eksperimentelle enkeltstående prosjekter med høy risiko eller institusjoner med hundreårig historie og ukentlig produksjon.

Frie ensembler På det frie feltet vil gårsdagens statsbudsjett særlig styrke ensembler og arrangører, samt dans med en øremerking på fem millioner. Det er også blitt opprettet en arrangørordning på dansefeltet.

I 2012 ble det varslet at departementet i 2013 ville komme nærmere tilbake til spørsmålet om ett profesjonelt kor i Norge skulle ha en spesiell rolle. Samtidig ble det understreket at man ikke tok sikte på å bygge opp nye institusjoner.

At dette spørsmålet er forsvunnet fra budsjettet i 2013, kan være en følge av den overordnede strategien om å legge ansvaret for langsiktige, ikke-institusjonelle tiltak til Kulturrådet. Både Solistkoret og et kor som KorVest i Bergen sorterer allerede under ensemblestøtten.

KorVest i Bergen har valgt en annen løsning enn Solistkoret, som like fullt er tilpasset at den kunstneriske virksomheten i sin natur er prosjektbasert. I starten av oktober i år ansatte de åtte profesjonelle sangere i deltidsstilling. Disse skal ikke synge én konsert i uken, men delta i Bergen Nasjonale Operas prosjekter og initiere egne prosjekter.

Skal ikke styre kunsten Et viktig prinsipp i alle Kulturrådets ordninger er at aktørene på de ulike kunstfeltene konkurrerer om midler uavhengig av stil og sjanger. Denne åpenheten skal motvirke at støtteordningene styrer kunsten. Formen på støtteordningen skal i minst mulig grad bestemme innholdet i hva en teatergruppe, et dansekompani eller et ensemble vil produsere kunstnerisk.

Kulturdepartementets forslag til klarere arbeidsdeling mellom politikk og kunst- og kulturfaglige beslutninger, styrker armlengdesprinsippet. Ideelt sett kan det gi tilskuddsmottakere både i langsiktige og kortsiktige tiltak en sterkere faglig oppfølging. Kulturrådets administrasjon og fagutvalg sitter nærmere kunstproduksjonen enn politikerne, og vil kunne føre en mer faglig basert og kanskje mer effektiv dialog om utfordringene hver tilskuddsmottaker møter.

Nye kunstnere kan også få en enklere vei til en viss langsiktighet hvis de leverer høy kvalitet.

Må levere Men dette krever også at Norsk kulturråd utvikler seg.

Departementet skriver at de forutsetter at Norsk kulturråd utvikler et system for styringsdialog med tilskuddsmottakere om faglig utvikling. En tilsvarende dialog må etableres med regionale myndigheter der stat og region samarbeider om å gi tilskudd.

Politikerne krever også at Kulturrådet får fortgang i arbeidet med å utvikle elektronisk behandling av søknader og elektronisk arkiv. Det ble påbegynt i 2009, og vil spare både søknadstid og behandlingstid for kunstnerne. Elektronisk rapportering og arkiv vil også bety kortere vei til relevant statistikk og kunnskap. Departementet ønsker at dette blir klart i løpet av 2013.

Forhåpentlig er Kulturrådet godt i gang både med å lage system for en styringsdialog og med å tre inn i dataalderen, siden de alt har hatt et år på å forberede seg.

Ytringsfrihet Nå har Kulturrådet sjansen til å styrke ytringsfriheten i kunsten, slik kulturminister Hadia Tajik bemerket da hun la fram budsjettet.

– Kultur handler om demokrati og ytringsfrihet. Uten det får man heller ikke freidige kunstuttrykk, sa Tajik.