Kritikk mot Den kulturelle skolesekken: - Holder skolene fullbooket

– Vi ble møtt med at de allerede hadde fullt opplegg og ikke var interessert. Dette sier dramastudent Ina Bjørke Dypvik ved Høgskolen i Oslo til studentavisa Universitas.

Hun mener det er Den kulturelle skolesekken som står i veien. Hun er student ved Drama og teaterkommunikasjon ved Høgskolen i Oslo (HiO). Sammen med medstudentene Marthe Isachsen, Ole Hval og Stine Elverhøi tok hun faget Teater i undervisningen (TiU) høstsemesteret i fjor.

– Det å ha praktisk erfaring med noe før man bestemmer seg for å ha det som jobben sin, kan være avgjørende. Når det er så vanskelig å skaffe seg den erfaringen, blir det jo mindre fristende, sier Marthe Isachsen til Universitas.

Studentene bruker semesteret til å sette sammen en forestilling for skoleelever som formidler et faglig innhold og som skal involvere publikum aktivt.

Men å få vist forestillingene for faktiske elever kan være alt annet enn lett. Både studenter og lærere mener en årsak til dette er at Den kulturelle skolesekken holder skolene så fullbooket at de ikke ser noen grunn til å ta imot studentene. Det statlige kulturformidlingsprogrammet Den kulturelle skolesekken er den eneste ordningen som formidler forestillinger til landets skoler, og det eneste organet å søke seg ut blant elever gjennom.

– Bare å få prøvespilt var vanskelig. Om vi ikke hadde gått via kontaktene til lærerne våre vet jeg ikke hvordan det skulle gått. Der vi forsøkte å gå via mer offisielle kanaler, var det helt håpløst, forteller Ina Bjørke Dypvik.

– Før Den kulturelle skolesekken var ikke skolene fullbooket. Samtidig er det mindre penger i videregående skole – det er ikke noen heldig kombinasjon, sier Åshild Vethal, studieleder ved avdeling for Estetiske fag, som har ansvaret for dramastudentene og TiU-faget.

Astrid Holen, sekretariatsleder ved Den kulturelle skolesekken, mener det ligger i ordningens natur at det ikke er mye plass til studenter.

– Først og fremst ligger det i Den kulturelle skolesekkens mandat å gi elever møter med det profesjonelle kulturlivet. Da ville det blitt helt feil å bruke studenter. For det andre formidler vi kunst, ikke kunstutrykk som pedagogisk hjelpemiddel, sier Holen.

Les mer i Universitas.