– Det er imponerende at den drøye timen forsvinner uten at noen av barna ser ut til å forsvinne ut av kirka, skriver anmelderen om Oslo internasjonale kirkemusikkfestivales oppsetning “Bach for barn”.
Klassisk barnelærdom
Publisert
13. mars 2012
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av
Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival (OIK) arrangeres i år for tolvte året på rad, fra 9. til 18. mars.
Festivalen har høstet internasjonal anerkjennelse, og formidler først og fremst såkalt tidligmusikk, det vil si klassisk musikk som hovedsakelig stammer fra barokken, men har også fokus på samtidsmusikken. OIK er organisert som en privat stiftelse der biskopen i Oslo sitter som styreleder.
Skuespiller Liv Marie S. Baden arbeider blant annet med barneteater, i tillegg til å være koreograf, instruktør, produsent og prosjektleder. Baden har skrevet forestillingen «Bach for Barn» sammen med Linn Meyer Kongshavn.
Kåre Nordstoga har vært domorganist i Oslo domkirke siden 1984. Han har gitt ut flere plater, og har spilt med en rekke kjente, norske musikere, inkludert Arve Tellefsen og Ole Edvard Antonsen. Nordstoga vant dessuten Spellemannsprisen i 1994 for innspillingen «Bjølleslåtten», som han ga ut sammen med folkemusikerne Leif Rygg og Knut Buen.
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/klassisk-barnelaerdom/
«Bach for barn» er akkurat så lite høytidelig som en barneforestilling om barokkens gigant bør være.
Jeg vet de finnes, de som i sitt stille sinn tenker at det må være den enkleste sak i verden å lage musikk for barn, barnebøker eller barneteater. Hvor vanskelig er det å tilfredsstille nysgjerrigheten til en femåring, lissom, som blir henrykt av alt fra t-bane-tunneler til trepinner de finner på fortauet?
Siden vi vet at barn har havnet i samme kategori som fulle folk når det gjelder ærlighet, er svaret naturligvis at det er langt mer komplisert enn en tror. De er en kresen gjeng. Skuespiller og koreograf Liv Marie Skaare Baden gjør miksen enda mer komplisert når hun sammen med Linn Meyer Kongshavn (regi) og domorganist i Oslo domkirke Kåre Nordstoga, presenterer en forestilling om Johann Sebastian Bachs liv med en varighet på en god time.
Samles i koret «Bach for barn» ble vist under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, og med Oslo domkirke som scene var det ikke noe å utsette på bakteppet (Bach var i sin tid langt mer ansett som organist enn som komponist, en musikalsk dyd han som kjent høstet anerkjennelse for lenge etter sin død). Det vil si, forestillingen brukte av naturlige årsaker ikke hele kirka som scene. For å skape nærhet mellom barna og skuespiller Skaare Baden var scenen og sitteplassene avgrenset til området i og rundt koret, et grep som fungerte utmerket. Domorganisten hadde litt større arbeidsradius enn sistnevnte, og av de to involverte ville nok Nordstoga gjort størst inntrykk på en eventuell skritteller, der han stadig beveget seg mellom det gigantiske galleriorgelet i andre enden av kirka, til de mindre instrumentene (cembalo, kororgel, kisteorgel) rundt og i koret.
Nordstoga trakterte med andre ord instrumentene, mens Skaare Baden sto for teksten. Domorganisten har riktignok en slags birolle som, i hovedsak, Bach, men den er veldig taus. Det er heldigvis ikke Skaare Baden.
Hun begynner med slutten, der Anna Magdalena Bach leter etter en gravert notebok hun fikk som presang av sin avdøde ektemann. Slutten som begynnelse er et velkjent, men effektivt grep, og selv om faren alltid er at spenningen blir mindre hvis en gir bort for mye, vil mange barn garantert lure på hvor boka er blitt av (den dukker opp på slutten) gjennom størstedelen av stykket.
Dramatisk liv Skaare Baden fyller forøvrig de ulike rollene med imponerende entusiasme. Hun spiller på et bredt register, ikke minst når hun skal demonstrere Bachs klønete dansetimer på skolen, eller når hun på såkalt yndig pikevis spiller ut flørten mellom Johann Sebastian og Anna Magdalena. Bra er det også at den ganske voldsomme mengden fakta om Bach ledsages av lettfattelige overføringer til samtiden, som at avstanden mellom Bachs hjem og skole var «omtrent som å gå herfra til Tusenfryd».
Stykket er i det hele tatt en oppvisning i hvordan en skaper nærhet til stoff som i utgangspunktet ligger langt tilbake i tid, og heldigvis unngår Skaare Baden og Meyer Kongshavn å gjøre dette til en høytidelig øvelse der Bachs barokk’n’roll skal prakkes på barna.
Det er forøvrig et takknemlig materiale å håndtere. Selv om Bachs liv ikke kan konkurrere med en Kurt Cobain eller en Jim Morrison på et mytisk plan, levde han et dramatisk liv uansett hvilken nyere epoke en sammenlikner med. Som 10-åring mistet han moren og faren med åtte måneders mellomrom, før han ble overlatt til en av sine eldre brødres omsorg. Bach havnet i fengsel i en måned da han forsøkte å si opp en av jobbene sine, og han skrev i en periode én kantate til gudstjenesten hver eneste uke — i flere år.
Krydret med Se og Hør-vennlige fakta som at han har 20 barn med to koner, og at han var gift med sin kusine (som altså ikke var spesielt uvanlig den gang), har produsent og skuespiller mer enn nok å smøre barnas fantasi med.
Kun ved et par anledninger stopper stykket opp for å reflektere ved Bachs musikalske motiver (hvorfor laget han musikk? var det ren virkelighetsflukt? og så videre), men det er små brudd som ikke er lange nok til å gjøre barna på den utsolgte forestillingen utålmodige.
Omvendes ikke Myten om at klassisk musikk produserer smarte barn er for lengst pulverisert av forskere — nå hevder hjerneforskningen at, jo, musikk er bra for barna, men det er ett fett om opphavsmannen heter Beethoven eller Bieber —, og med det i bakhodet kan en jo håpe at en eller annen smarting snart lager et barnevennlig stykke som dette om Nirvana eller PJ Harvey. På den annen side: Det er ikke sikkert seksåringer er klar til å høre om dopbefengte liv og rennesteinsfesting, i så måte er Bach et fint sted å begynne oppdagelsesferden.
Men er forestillinger som dette nok til å sende rett på nett når de kommer hjem for å kjøpe et lass mp3-filer med Bachs orgelkonserter? Nei, sannsynligvis ikke, men det gjør ikke noe. Musikken er stort sett underordnet ordet i «Barn for Bach», og det er vel så sannsynlig at Skaare Badens utstråling gjør at noen omvendes til skuespillerkunsten som at de havner på Norges Musikkhøgskole, eller i band på fritidsklubben.
Det mest imponerende er at den drøye timen forsvinner uten at noen av barna ser ut til å forsvinne ut av kirka. Tenk litt på det neste gang din egen fire- eller sjuåring mister oppmerksomheten etter fem minutter med lesing på sengekanten.
"Han mistet mange jobber!" Fra barnemunn: Barn om Bach. Videoen over viser barn som forteller det de vet om komponisten. Video: Oslo internasjonale kirkemusikkfestival
