Julekalender #4

Julekalenderen fortsetter. Fredag fikk operasjef Per Boye Hansen følgende spørsmål fra daglig leder på Dramatikkens hus, Marit Solbu:

På hvilken måte vil operasjef Per Boye Hansen bidra til at DNO&B legger forholdene til rette slik at man kan sikre kontinuitet i utvikling og produksjon av ny opera?

Operasjefen svarer:

Tusen takk for denne utfordringen? Timingen er god til å røpe litt mer konkret om Nasjonaloperaens planer og fortelle om våre ambisjoner når det gjelder å få frem nye musikkdramatiske verk.

Nyskapning vil være avgjørende for at opera som kunstform skal overleve og utvikle seg i det 21. århundre. Vi har ambisiøse planer for nær fremtid. Til grunnlovsjubileet i 2014 har vi bestilt en opera basert på Ibsens Peer Gynt av den estiske komponisten Jüri Reinvere. Han hadde nylig stor suksess i Helsinki med sin første opera bygget på Sofi Oksanens roman "Utrenskninger". Til oppsetningen har vi engasjert regissør Sigrid Reibo og den tyske scenografen Katrin Nottrop. Jeg er også glad for at vår egen musikksjef John Fiore har engasjert seg i dette prosjektet. I den påfølgende sesongen 15/16, presenterer vi en ny uroppførelse på hovedscenen, der en norsk komponist samarbeider med en britisk librettist og en britisk regissør. Jeg har som mål å presentere én uroppførelse eller ett helt moderne verk på hovedscenen i hver sesong fremover.

Opera er en internasjonal kunstform og jeg tror det blir snevert å tenke kun nasjonalt når det gjelder Nasjonaloperaens oppgave som utvikler av nye verk. Det betyr ikke at vi ikke har et ansvar for å engasjere oss i norske komponister som viser evne og vilje til å skrive musikkdramatikk. Vi har i samarbeid med Komponistforeningen opprettet et møtested som heter Verker underveis, der et kunstnerisk råd eller team, arbeider sammen med opphavskvinner- og menn for å utvikle ideer, med mål om å få ideene til å bli levedyktige sceniske produksjoner.

Til våren presenterer vi en urfremførelse, Khairos av Knut Vaage (komponist) og Torgeir Rebolledo Pedersen (librettist) på Scene 2, der vi også kommende høst presenterer to helt ferske musikkdramatiske verk av norske komponister.

På en konferanse for nordiske og baltiske operasjefer i København nylig tok den nyansatte sjefdirigenten for operaen i København, Michael Boder, initiativ til et nordisk samarbeid for å fremme ny musikkdramatikk. Han foreslo at vi skulle gå sammen om en nordisk biennale for å presentere nye verk. Jeg påtok meg en sekretariatsfunksjon for å koordinere utviklingen av Boders initiativ. Vi begynner med å dokumentere og gjensidig informere hverandre om hva som faktisk har foregått, hva som foregår og hva som planlegges i fremtiden av nye verk. Vi skal møtes i løpet av våren for å se nærmere på hvordan vi kan samarbeide på dette området.

Men Nasjonaloperaen er først og fremst landets største, ja eneste fullt ut profesjonelle operakompani, og har som sin premiære oppgave å presentere opera på høyt nivå. Oppgaven å være utvikler og et verksted for å få frem mengde og bredde må deles på flere. Nasjonaloperaen har selvsagt et ansvar, men vi har heldigvis etter hvert flere produskjonsmiljøer i Norge, som samlet utgjør en brukbar plattform for å få frem nye verk. Jeg sitter i styret for Opera Norge som samler de fleste region- og distriktsoperaene i Norge. Der vil jeg fortsette med å engasjere meg for at flere vil se på dette utviklingsarbeidet som vesentlig. Nasjonaloperaen vil være åpen for å inngå samarbeidsavtaler med operaselskaper i distriktene, for slik å bidra til utvikling og nytenkning.

Per Boye Hansen sender sitt spørsmål til Alma Nedrelid, tidligere program- og produksjonssjef ved Festspillene i Bergen. Hun er for tiden ansatt ved operaen i Frankfurt i Tyskland, der hun arbeider med administasjon av den kunstneriske virksomheten:

Vi forlot begge Festspillene i vår for å jobbe med opera på hver vår kant. Du har nå erfaring både fra Operaen i Oslo og fra Festspillene i Bergen, men har valgt å reise utenlands og har fått innpass på en av de mest profilerte operahusene i Tyskland med en stolt tradisjon når det gjelder både urfremførelser og ikke minst utviklingen av det som ofte kalles moderne regiteater. Etter å ha vært der et halvt år, kan du allerede si noe om forskjellene? Sett utenfra, hvilke utfordringer synes du vi som driver med opera har i Norge, og hva mener du vi kan lære av det miljøet du nå er en del av? Og er det ting vi gjør riktig som tyskerne kanskje kunne lære av oss?