Hvorfor interesserer unge seg ikke for samtidsdramatikk?

Stene satt selv i juryen ved årets opptak. Etter på to uker å ha sett 550 kandidater framføre 4 minutter lange monologer bemerker han at de fleste er unge, pene, slanke, flinke, norske. – Nå har jeg ingenting imot unge, pene, slanke, flinke, norske skuespillerstudenter, og jeg tror ikke juryen kan klandres for fraværet av rare, overvektige eller fremmedkulturellt utseende skuespillere. Det er rett og sett forsvinnende få kandidater av alternativ art, skriver han i Rushprint.

Langt fra seg selv

Overraskende mange velger karakterer og monologer langt fra seg selv. Dette er selvsagt bare min personlige smak, men det er vanskelig å gjøre klassikere av Shakespeare og Sofokles på en troverdig og gjennomlevende måte. Mange kandidater synes å tro at vi er opptatt av godt gammeldags teater, og spiller nok heller ideen av teater de tror vi er interessert i, heller enn å finne noe de selv brenner for.

En og annen kommer med en monolog fra Sarah Kane og Lars Norén, men det er et absolutt mindretall. Det virker ikke som folk har merket seg www.dramas.no heller, den nye databasen for film- og teaterdramatikk, skriver Øystein Stene.

Samtidsdramatikk

Kandidatenes forhold til samtidsdramatikk henger sikkert sammen med mye rart, litteraturundervisningen på videregående og institusjonsteatrene må nok ta mye av skylden her. Ordet ”samtidsdramatikk” ser ut til å bety dramatikk som er skrevet etter krigen. Med unntak av små alternative scener – som Black Box i Oslo, Teatergarasjen i Bergen og Avant Garden i Trondheim – finnes det få som konsekvent setter opp ny dramatikk.

Stene nevner Goksøyr/Martens, Vegard Winge, Jo Strømgren, Pia Roll og De utvalgte som eksempler på nytt teater som burde interessere unge mennesker.

Les hele artikkelen i Rushprint.

Les også: Færre søker seg til teaterhøgskolen.

Ingressfoto: publiclegalinfo.com