Hva mener vi når vi sier kvalitet?

Kulturrådet har gitt støtte til 13 forskningsprosjekter med tema kvalitet i kunst og kultur. Forskningsprosjektene som har fått støtte, behandler blant annet digital barnelitteratur, musikk, relasjonell kunst, scenekunst og «disability art», og det er lagt vekt på at de tildelte midlene skulle dekke ulike deler av kunsten og kulturen i samtiden, i følge pressemeldingen fra Kulturrådet. Her er korte oppsummeringer av de ulike prosjektene:

Terje Colbjørnsen ( Universitetet i Oslo ) : «Opplevelser av kvalitet og relevans i algoritmiske anbefalinger» , tildeles kr 350 000 . Automatiserte anbefalingstjenester for kultur supplerer og fortrenger i økende grad tradisjonelle smaksdommere. Prosjektet søker å analysere kulturelle og sosiale implikasjoner av disse tjenestene og tar for seg følgende problemstillinger: Hvordan opplever aktive brukere av digitale medieplattformer automatiserte anbefalingstjenester for kulturelle produkter og tjenester med hensyn til kvalitet og relevans? Hvordan kan vi forstå kvalitetsbegrepet i sammenheng med algoritmiske tjenester?

Erik Bjerck Hagen, Christine Hamm, Frode Helmich Pedersen, Jørgen Magnus Sejersted og Eirik Vassenden (Universitetet i Bergen) : «Kvalitet og kriterier i litteraturforskningen» , tildeles kr 90 000. Prosjektet tar sikte på å utforske hvordan forestillinger om kvalitet og kvalitetskriterier fungerer i dagens litteraturvitenskap. Det skal kritisk undersøkes hvilken rolle disse forestillingene har spilt i det tjuende århundrets litteraturteori, men også hvordan de i den senere tid har kommet under ulike typer press, både fra populærkulturen og fra ulike avantgarde – bevegelser.

Ole Marius Hylland (Telemarksforskning) : «Fra Critica til scenekunst.no. Scenekunstkvalitet i 1829, 1938 og 2015» , tildeles kr 350 000. Prosjektet undersøker og sammenligner kvalitetsvurderinger av scenekunst i tre forskjellige kontekster – i Critica, en publikasjon for teaterkritikk etablert i 1829, i dagspressens teaterkritikk i 1938 og i dagens nettbaserte kritikk og institusjonsevalueringer. Komparasjonen baserer seg på en undersøkelse av begrepsapparat for kvalitet, av forholdet mellom det autonomi – og det heteronomiestetiske og av kvalitetsbedømmernes iscenesettelse av seg selv.

Mats Johansson , Per Åsmund Omholt (Høgskolen i Telemark) og Ola Berget (Telemarkforskning) : «Kvalitetsregimer i endring: Kulturpolitiske perspektiver på tradisjonskunsten i samtiden» , tildeles kr 350 000. Projektet söker ny insikt i hur kvalitetsbegrepp formas, ändras och förvaltas inom uttrycksformer som historiskt sett saknat formaliserade instanser för kvalitetskontroll och – förvaltning men där det i senare tid etablerats allt fler sådana instanser parallellt med mer informella kvalitetsregimer. Målet är också att generera vikti ga perspektiv på samtidens konst – och kulturliv i stort, som kännetecknas av just en förskjutning av definitionsmakt i spänningsfältet mellan formella/expertstyrda och informella/folkliga kvalitetförvaltande regimer.

Merete Jonvik (IRIS Samfunnsforskning): «Kvalitetsforståingar i kritikarstanden» , tildeles kr 350 000. Kritikarar ser og vurderer kunstnariske uttrykk, samt formidlar sine synspunkt til offentlegheita. Deira forståing av kvalitet er av tyding for både kulturkonsumentar, utøvande kunstnarar og kulturforvaltninga. « Kvalitetsforståingar i kritikarstanden » skal undersøkja litteratur – og biletkunstkritikarar sine forståingar av kvalitet, med spesielt fokus på likskapar og forskjellar internt i og mellom desse kritikargruppene, og på kvalitet sin ambivalente status i ein norsk egalitær og endrande kulturell kontekst.

Nete Nørgård Kristensen (Københavns universitet), Karl Atle Knapskog (Universitetet i Bergen) , Kristina Riegert (Stockholms universitet) og Heikki Hellmann (University of Tampere) : «A Question of Quality? Nordic cultural critique in the media and the negotiation of popular culture» , tildeles kr 674 940 The project probe s the quality parameters of cultural criticism in mainstream media at a time when: 1) technological developments enable extensive public participation, but also advance a crisis in the cultural press; and, 2) the cultural industries increasingly influence what, when and how cultural products are appraised. The project applies a Nordic approach to media discourses of quality regarding two popular culture products: a Nordic Noir bestseller and an American quality TV – series.

Søren Kjørup: «Når jeg hører ordet “kvalitet” …» , tildeles kr 81 500. «Når jeg hører ordet 'kvalitet' …» er et begrebsanalytisk og begrebshistorisk projekt om kvalitetsbegrebet brugt om kunst og kultur. En hypotese er at begrebet «kvalitet» er forholdsvis nyt her, hentet fra merkantile forhold ind i politik og administration. Denne «historiske» analyse suppleres med en systematisk redegørelse for forskellige typer af kriterier som har været brugt i norsk kulturpolitisk debat til at give indhold til dette og lignende i sig selv næsten tomme værdibegreber.

Håkon Larsen (Universitetet i Oslo) : «Det tomme kvalitetsbegrepet i kulturpolitisk debatt» , tildeles kr 327 075. Prosjektet er en analyse av debatten om kulturpolitikk og kvalitet i kulturavisene Aftenposten, Dagbladet, Klassekampen og Mo rgenbladet i perioden 2010 – 2015. Jeg vil undersøke hvordan aktører fra ulike samfunnssfærer og organisasjoner forhandler om innholdet i kvalitetsbegrepet når det anvendes på kunstneriske uttrykk og i relasjon til kulturpolitiske spørsmål. Jeg søker å komme frem til dominerende logikker og kulturelle mønstre i disse offentlige diskusjonene.

Ellen Saur (NTNU) : «Hvordan forstå kunst, kultur og kvalitet innen disability art?» , tildeles kr 350 000. Kan kunst «endre grensene for det som kan «sees og sies» og gi en sammenheng til det som ikke har noen sammenheng», og gjøre «marginaliserte grupper synlige for det politiske fellesskapet». En diskusjon av forholdet mellom disability art, estetikk og politikk, og hvilke konsekvenser det kan ha for kvalitetsbedømmingen av kunst og kultur. En problematiseringen av den bestående samfunnsordenen og hvorvidt kunsten kan komme til å få en «virkelighetsskapende» politisk betydning» (NOU 2013, s.4).

Simo Säätelä (UiB): «Om grunnlaget for kvalitetsvurderinger i kunst: en begrepslig undersøkelse» , tildeles kr 346 287 Ulike typer av estetisk relativisme vil benekte at det kan finnes noen standarder for kunstnerisk kvalitet. Et hovedanliggende i dette prosjektet er å vise at vi ikke trenger å akseptere en slik relativisme, selv om vi ikke kan formulere ett sett med «objektive» kvalitetskriterier. For å kunne forstå hvordan kvalitetsbedømmelser kan være tilforlatelige selv om de hverken kan betraktes som rent subjek tive eller rent objektive vurderinger, må vi gå tilbake til Humes redegjørelse for «smakens standard».

Ingrid M. Tolstad: «Forventningen om det uventede: Om grenseoverskridelse og nyskapning som kvalitetsmarkør i kunstneriske og kreative arbeidsprosesser» , tildeles kr 292 500 . Basert på feltarbeid i tre ulike kreative virksomheter undersøker dette prosjektet hvordan forest illinger og forventninger om grenseoverskridelse og nyskapning gjør seg gjeldende som kvalitetskriterier i kreati ve arbeidsprosesser.

Elisa Seip Tønnessen (Universitetet i Agder) : «Kvalitetsvurdering av digitale bildebøker (bildebokapper)» , tildeles kr 350 000. Prosjektet vil arbeide med forståelsen av kvalitetsbegrepet i bildeboktekster digitalt formidlet til sm å barn på nettbrett. Gjennom tekststudier, observasjoner og intervjuer vil prosjektet belyse kvaliteten i bildebokapper sett fra produsentenes, formidlernes og brukernes perspektiv. I en innledende fase undersøkes kvalitetsvurderinger i omtaler. Disse vil danne utgangspunkt for intervjuer med deltakerne i prosessen fra produsent til leser om konkrete apper vurdert som både tekst og medium.

Tony Valberg (Universitetet i Agder): «Kunstnerisk kvalitet under poststrukturelle betingelser» , tildeles kr 318 000. Pierre Bourdieu ser kunstverden som en arena der det å besitte definisjonsmakt over kriterier for kvalitet gir mulighet til å definere og dominere feltet. Dette prosjektet vil bidra med refleksjon og fagterminologi som ser ut over etablerte og hegemoniske forestillinger om kvalitet slik at vi bedre blir i stand til å vurdere viktige tendenser innen kunst og kultur etablert de senere tiårene. Den empiri som ligger til grunn er hentet fra prosjekter som faller inn under Kulturrådets ansvarsområder, særlig bar n og unge, der tver r kulturelle og tverrmediale uttrykk er sentrale.