Hva gjorde det forrige scenkunstutvalget?

Av Julie M. Løddesøl

Igår ble det oppnevnt et i Norsk kulturråd. Scenekunst.no ville ta utvalget på ordet, etter at de på Blå-møtet i 2006 sa: Vi er nye nå. -Døm oss når vi er ferdige. Hva blir stående etter dem?

Uten å lage den vitenskapelige evalueringen ba vi først scenekunstkonsulenten fra høst 2005 til sommer 2008, Rolf Engelsen, om å si hva som er oppnådd utifra de fem hovedpunktene i strategiplanen til scenekunstutvalget som satt fra 2005 til 2009. Deretter fikk vi utvalgsmedlem, professor Anne-Britt Grans vurdering av hva de har fått til og ikke. Gran sier:

-Det er grenser for hva vi bør ta æren for når vi var så heldige å sitte i en periode der det har vært mer penger å fordele enn noen annen gang. Kulturløftet gjorde at vi var et privilegert scenekunstutvalg. Mer penger og den nye basisfinansieringsordningen var etter min mening det mest positive som skjedde i vår periode. Det mest negative var delingen av scenekunstutvalget i et scenekunstutvalg og et danseutvalg. Vi fra teatersiden var imot dette, sier hun. Det er to grunner til at hun var imot opprettelsen av danseutvalget:

Mot eget danseutvalg

-Formene innen den frie scenekunsten er stadig mer genreoverskridende. Jo Strømgrens arbeider er et eksempel på det. To utvalg er derfor ikke på høyde med det som skjer i kunstfeltet. Den andre grunnen er at det ikke nødvendigvis blir mer penger til dansefeltet av det; når vi hadde en stor pott hadde man stor fleksibilitet i forhold til å prioritere dansen.

-Men dansen har jo fått tre kompanier inn i basisfinansieringen (JSKompani, Impure Company og zero visibility corp. red anm.), så de har jo fått uttelling?

-Ja, i forhold til scenekunstfeltet har dansefeltet flere stabile, store aktører med stort volum når det gjelder både finansiering og internasjonal virksomhet. Det har blitt arbeidet lenge og systematisk med å få opprettet ensemblestøtte eller basisfinansiering, og at den kom nå skyldtes også en kulturminister som er interessert i det frie feltet. Ordningen bør utvides ytterligere, fordi den dekker behovet for en viss institusjonalisering av grupper med regelmessig produksjon og lang fartstid. Ordningen muliggjør lengre planlegging, arbeidsro og det å slippe å bruke tid på søknadsskriving.

Svake punkter

Støtte til kritisk refleksjon og offentlig debatt syns hun selv er et svakt punkt i det utvalget hun satt i. Støtten til musikkteater har blitt bedre, men har langt fra dekket behovet:

-Noe av musikkteaterproblemet skyldtes genre. En rekke søknader handlet om mer eller mindre tradisjonelle oppsetninger av opera. En scenekunstordning med fokus på det nyskapende, egner seg ikke alltid så godt. Samtidig har jo ikke disse søkerne noe annet sted å gå. Her bør det egentlig finnes på noe; særlig i lys av den nye operaen, sier hun. At historiske spel er ute av scenekunstutvalgets ordning syns hun også er et pluss, nettopp av samme årsak. Hennes egen kjepphest, støtte til virkelige risikoprosjekter som utfolder seg utenfor kunstinstitusjonen, er hun derimot fornøyd med.

Satte spor

-Prosjekter som peker ut over black boxen, som gjennom kunsten involverer andre områder i samfunnet som politikk, forskning og økonomi, skulle jeg gjerne sett mer av. Det mest synlige risikoprosjektet vi har støttet i denne sjangeren er Morten . Den satte da også spor etter seg, avslutter hun.

Rolf Engelsen var scenekunstkonsulent fra høst 2005 til vår 2008, og har fremdeles oversikt over hva som skjer fordi han nå prosjektleder for www.kunstløftet.no i Norsk kulturråd. Som scenekunstkonsulent ble han etterfulgt av Elisabeth Egseth Hansen. Hun gikk nylig ut i svangerskapspermisjon, og vikaren, Melanie Fieldseth har dermed akkurat begynt. Derfor er det naturlig at Rolf Engelsen svarer på hva som er oppnådd i forhold til strategien 2006-2009 som scenekunstutvalget la.

Slik byråkraten ser det:

-Planen sier at Norsk kulturråd skal styrke eksperimentering og utforsking, tverrfaglig samarbeid og å legge vekt på en større variasjon i organiseringen av de skapende prosessene. Hva er gjort for å oppnå dette i perioden 2005 til 2009, Rolf Engelsen?

-Basisfinansieringen har åpnet for fordypning og forskning i kunstnerskap. Dessuten mener jeg at forsterkningen og utvidelsen av forprosjektordningene imøtekommer behovet for forskning i tema, materiale, tverrfaglige allianser og formidlingsgrep. Støtte til tiltak som Podium i Oslo og Fusk i Trondheim har trolig støttet dialogen mellom forskjellige kunstpraksiser, diskurser og akademia. Gjennom produksjonsstøtten er det gitt tilskudd til prosjekter som svarer til både forskning, tverrfaglighet og rolleforståelse; for eksempel Transiteatret, Goro Tronsmo, Vegard Vinge, Hallgrim Hansegaard, Amanda Steggel, Sons of Liberty, Baktruppen, Heine Avdal, Damini House of Culture og Baran Kurd, sier Engelsen.

Mye mer penger

–Et annet satsingsområde er at feltet skal styrkes økonomisk, kunstnerisk og organisatorisk og legge til rette for en kvantitativ og kvalitativ utvikling av feltet med særlig vekt på scenekunst for barn. Hva skjedde?

-De økonomiske rammevilkårene for den frie scenekunsten er jo betydelig styrket i perioden på grunn av regjeringens Kulturløftet. Dette har gjort det mulig å svare på økningen i antall søknader på alle ordninger, og å forsterke avsetninger vi tror påvirker kvalitet, som gjestespill, forprosjekt, basisfinansiering, grep på scenetekst, kritikk og dokumentasjon. Når det gjelder scenekunst for barn og unge, gjennomgår den gradvis en kvalitetsstyrking. Eksemplene er den landsomfattende ungdomsfestivalen DUS, Isadora-prosjektet for barn på Rom for Dans i Oslo, visningsarenaen Showbox, ny dramatikk for barn (gjennom blant annet Det Åpne Teater) og Kunstløftet i Norsk kulturråd. Det summerer seg til en offensiv på både bredde og spiss som legges merke til, mener han.

Mangfold

Det tredje hovedpunktet i hva Kulturrådet ville satse på i perioden handler om internasjonalt samarbeid og utvikling av et større kunstnerisk og kulturelt mangfold. Engelsen mener at styrkingen av gjestespillordningen er den viktigste enkeltfaktoren som positivt har påvirket internasjonalisering av scenekunsten i perioden.

-Effekten er betydelig – det ser vi på festivalene, programmene til nettverk for scenekunst og at enkeltgruppers tenkning om faglig utvikling inkluderer utlandet, gjestespill eller koproduksjon. Mangfold handler vel blant annet om bredde i rekruttering, formidling og kulturell referanse, og her er listen over eksempler lang. Nordic Black Theatre, Nordic Black Xpress, Damini House of Culture, Floornights, Cathrine Kahn, Sør-Ssamisk Teater, NIE, X-Ray, Dida – på forskjellige måter mangfoldiggjør de feltet, sier han.

Nådd flere?

Hva med målsetningen om å nå et bredere publikum gjennom å etablere nye visningsarenaer og formidlingsmåter og å sikre en dokumentasjon av scenekunst i feltet?

-Hele det frie scenekunstfeltet har utviklet seg i perioden; i vilkår og volum, faglig orientering, tenkning om kunstnerskap og organisering, måten utdanningene påvirker kunstpraksis, prosjekt og institusjon. Tiden er moden for en ny utredning om disse forholdene. Når det gjelder dokumentasjon og historie har både Danse- og teatersentrum, Teatermuseet og Senter for dansekunst/Danseinformasjonen har fått tilskudd til slike prosjekter. Betydningen av produsentleddet er anskueliggjort blant annet gjennom utredningen ”Flere poteter – produsentrollen i norsk scenekunst”. Kulturrådet har også bidratt til opprettelsen av nettverk og kompetansetilbud for produsenter i Bergen (Proscen). Dette vil profesjonalisere administrative-, nettverks- og formidlingsmessige aspekter av feltet, sier Engelsen, som mener at både Podium og Prøverommet i Bergen er eksempler på arenaer som kombinerer utforskning med rekruttering og nye formidlingsgrep. RAS i Sandnes og DansiT på Svatlamoen i Trondheim bidrar også til at samtidsorienterte danseuttrykk gjøres tilgjengelige for flere på forskjellige plattformer, sier han.

Fornøyd med kritisk refleksjon

-Det siste hovedpunktet er ønsket om å stimulere til offentlig bevissthet og kritisk refleksjon og dialog om scenekunst og scenekunstens plass og betydning i samfunnet. Hva er gjort på dette området?

-Her har Kulturrådet bidratt med støtte til forskjellige typer publikasjoner, omtaler og kritikker. Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift betyr mye for dialogen både internt i miljøene og i forhold til offentligheten. Det er gitt tilskudd til anmeldelser og kritikk av scenekunst og dans, og kunstkritikk overhode er satt under debatt som følge av tilskudd fra flere avsetninger i Norsk kulturfond, avslutter Engelsen.

Støtten til Shakespearetidsskriftet, der utvalgsmedlem Therese Bjørneboe er redaktør, er forøvrig ikke gitt av scenekunstutvalget.

Hvem satt i utvalget

Fra 2005 av var det ett utvalg som besto av leder Bentein Baardson, Anne-Britt Gran, Therese Bjørneboe, Preben Faye-Schjøll, Hooman Sharifi og Jon Tombre. Høsten 2006 kom danseutvalget. Det besto av Ingunn Rimestad, Melanie Fieldseth og danserne Hooman Sharifi (for 2006 0g 2008) og Per Roar, (for 2007). Ved avgangen i 2009 besto scenekunstutvalget av leder Bentein Baardson, Anne-Britt Gran, Therese Bjørneboe, Ola Beskow, Preben Faye-Schjøll, Hooman Sharifi (for 2006 og 2008) og Per Roar (for 2005 og 2007).