Har scener, trenger infrastruktur

Klassekampens artikkel mandag 17. september ”Dansere uten en scene” har opprørt kulturhussjef Morten Walderhaug ved Bærum kulturhus.

Artikkelens tittel, som sier at det ikke er nok scener, får stå for Klassekampens regning. Avisa ba Danseinformasjonen om statistikk og å forklare årsakene til at norske kompanier spiller stadig flere forestillinger i utlandet. Vår oppfatning er at norske dansekompanier vil spille mer enn de to til fem obligatoriske på premierescenen, og at jobben med å selge forestillingen videre er enklere i utlandet, både organisatorisk og økonomisk. Det er ikke mangel på scener i Norge, men det er for liten etterspørsel etter norske kompanier, og infrastrukturen for å få forestillingene ut er ikke godt nok utviklet enda. Markedet for dem er i utlandet.

Man må nesten spørre den som har skoen på om hvor den trykker. Vi kan ikke snakke oss bort fra at dansekunstnerne turnerer mer og mer i utlandet. Dette skyldes selvfølgelig også at det har blitt så mange flere av dem, mens mottagerapparatet i Norge ikke har økt tilsvarende.

Danseinformasjonen og Danse- og Teatersentrum oversendte en felles statistikk for årene 2006 til 2010 til Kulturdepartementet den 1. april i fjor til kartleggingen før departementets dansestrategi skulle utarbeides. Statistikken viser at en lang rekke kompanier som hverken mottok basisfinansiering eller reisestøtte likevel spilte sine forestillinger i utlandet. I 2010 talte vi 56 kompanier med 80 produksjoner og 293 forestillinger på internasjonale gjestespill.

Årsak til utflaggingen finnes i kompanienes virkelighet og økonomi, og løsningen må ta utgangspunkt i dette og i produksjonenes egenart.

Kan vi etablere en infrastruktur i Norge som gjør det like attraktivt og enkelt å spille hjemme som ute?

Regionale dansemiljøer Vi vet at mange scener og kulturhus både ønsker og har ambisjoner om å presentere mer norsk dans, men det er vanskelig å gjennomføre. Høstprogrammet til Bærum Kulturhus bekrefter dette. Her presenteres to norske produksjoner med til sammen tre forestillinger i tillegg til to internasjonale gjestespill, Sidi Larbi Cherkaoui og Cullbergballetten.

Bærum kulturhus har mottatt kr. 300 000 fra Norsk kulturråds ferske arrangørstøtte for å etablere en turnéslynge i tilknytning til gjestespillet med Cullberg, og produksjonen skal videre til Bølgen i Larvik, Ibsenhuset i Skien, Kilden i Kristiansand og Arendal Kulturhus. Dette er et godt eksempel på vellykket turnésamarbeid, som vi ønsker også skal komme norske kompanier til gode.

Tilsvarende turnéslynger tilpasset produksjoner av forskjellig størrelse er nødvendig. De færreste norske produksjoner kan fylle setene i store kulturhus. Både format og tematikk kan kreve helt andre rom, og det er her de regionale dansemiljøene sitter med kompetansen.

I vårt høringssvar til departementet skrev vi om de regionale pilotprosjektenes betydning for den positive utviklingen for lokale dansemiljøer: “Permanente tilskudd er nødvendig for å bygge opp kompetanse og produksjon, og vil også bli avgjørende for etableringen av fungerende turnénettverk mht. profesjonelt mottagerapparat for gjestende produksjoner og regional publikumsbygging.”

Strategi for 2012 – 2015 ”Dans i hele landet” Det var et imponerende antall aktører som ga sitt besyv med til Kulturdepartementets høringsmøte om dansestrategien den 23. august. Ikke bare antallet kunstnere men organisasjoner, scener og det vi kan kalle ”aktører som kan bygge infrastruktur” har økt. Det er et sterkt ønske om å bygge noe nytt på nasjonalt nivå. I dansestrategien legges det stor vekt på formidlingssamarbeid, og vi har tro på at departementet lytter.

Med så mange aktører med spesialisert kunnskap – både om dansekunst og regionale forhold – er det viktig å ha i mente at ingen enkelt aktør har den ene, sanne løsningen. Det er fantastisk for norsk dansekunst at den er så etterspurt utenfor landets grenser. Vi er utvilsomt også enige om at norsk dansekunst skal bli etterspurt og tilgjengelig her hjemme, og dette er et godt grunnlag å samarbeide på.