Bilde: stensheim

Håndplukket til elitekor

Han er student og yngstemann i Det Norske Solistkor. Men hvis
drømmen om oriatorier og opera brister, har Øystein Stensheim (22)
lovet kona å prøve seg i Melodi Grand Prix.

Tekst: Kjersti Rustand
Foto: Kjersti Rustand/ Marte Christensen, Det Norske
Solistkor


Du ble håndplukket til å være med i Det Norske Solistkor.
Hva tenker du om det?

– Det høres jo veldig fint ut, svarer Øystein Stensheim (22)
ydmykt.

– Det er et kjempebra kor, så jeg føler meg veldig heldig –
veldig privilegert. Man bøyer nesten hodet når man kommer inn, og
gjør det man skal.

Stensheim, som til daglig tar en bachelorgrad i utøvende musikk ved
Norges Musikkhøgskole, hadde allerede fått øvd seg som vikar i
solistkoret i ett år da han i høst fikk tilbud om fast
ansettelse.
– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å søke, for jeg tenkte det var for
tidlig og at jeg kanskje ikke var helt klar for det. Men så gjorde
jeg det likevel, bare slengte inn en søknad. Man må sende inn en
innspilling slik at de først hører den, og så får man lov til å
komme på audition. Jeg ble ringt samme dag og spurt om jeg ville ha
plass. Så da var jeg i skyene en måned etterpå.

«Ydmyk» er et ord som beskrive Øystein Stensheim godt. Selv
beskriver han seg selv som litt sjenert og forsiktig – en fyr som
er «laidback» og som ser an situasjonen.

Er ikke det litt motsatt av det som kreves av deg som utøvende
sanger?

– Jo, det er det. Men i konsertsammenheng er jeg ikke den personen.
Da må man være utadvendt og fortelle en historie. Forhåpentligvis
klarer jeg å være mer frempå slik at jeg kan engasjere folk til å
høre på.

Ungt talent

På videregående kom Stensheim inn på Unge talenter-programmet
ved konservatoriet i Stavanger. Deretter gikk han ett år på
folkehøyskolen Tonheim. Nå er han student på tredje året på
utøvende klassisk ved Norges Musikkhøyskole. Av omkring tusen
søkere kom rundt 80 inn. Og av dem var om lag fem sangere.

– Det er litt rift om plassene. Jeg er heldig som har fått lov til
å gjøre det. Men tanken slår meg fortsatt om det virkelig er det
her jeg skal gjøre, for det er fort gjort å bli veldig høy på pæra:
Jeg skal bli sanger og sånn.

Opera på di

– Hva har du lyst til å gjøre senere? – Det er så
vanskelig å svare på. Man jobber jo veldig teknisk hver eneste dag
for å finne ut hvor langt man kan strekke stemmen – hvor god man
kan bli og sånt. Men sånn som stemmen min er nå, så er det kanskje
oriatorier som jeg har lyst til å drive med: Bach, Händel og Haydn.
– Og kanskje etterhvert opera hvis jeg føler meg moden for det,
legger han til.

– Jeg har en liten drøm om å drive med opera på si. Men først må
man se hvor god man kan bli. Se hvor stort talent man har. Ta en
realitysjekk og se hvor langt man kan nå.

Hva kreves for å være topputøver innen sang i Norge?

– Jeg tror det er på samme måte som med alle andre som vil komme
til topps, som med idrett for eksempel. Det er jo mye ensomhet i
yrket. Man kan jo si: Du er alltid på scenen og synger i kor, men
det er de timene på treningsstudioet eller på øvingsrommet som
teller. Det at man har disiplin og holder ut hver dag, selv om det
går skikkelig dårlig. Også er det vel det å være reflektert over
egne presentasjoner. Man må være realistisk om hva man får til,
samtidig som man har drømmer. Man må alltid tenke videre slik at
det aldri stagnerer.

Snill gutt

For å gjøre karriere har han planen klar – og det er ikke å
finne frem de spisse albuene.

– Først skal jeg øve innmari mye og bli så god som jeg klarer. Og
så skal jeg være hyggelig. Det tror jeg er viktig. Man må prøve å
ikke være «fake», og ha skjulte agendaer. Det blir jo fort til at
man blir kjent med noen bare fordi de har jobber. Men jeg tror det
er viktig å være ydmyk, og ikke bare sette seg selv i sentrum hele
veien. Og å være snill gutt.

Det Norske Solistkor ble etablert i 1950 med det formål å være
et eliteensemble med de høyeste kunstneriske mål for framføring av
kormusikk. Korets sangere er derfor høyt utdannede, håndplukkede
utøvere, som alle er solister i ulike sjangere.

– Man må jo bare henge med så godt man kan, svarer Stensheim på
spørsmål om hvordan det er å være yngstemann.

– Men jeg synes de har vært veldig snille med meg. Jeg går jo på
studier og sånn. De har vært veldig kule på at jeg ikke trenger å
være med på alt. Jeg får plukke ut de tingene jeg føler jeg kan
beherske.

Grand Prix som plan B

Selv om Stensheim bruker atskillige timer på øvingsrommet og
drømmer om å bli operasanger, har han intet ønske om å bli
kjendis.

– Jeg vet ikke om målet mitt er å bli superstjerne, og at folk skal
hilse på meg på gata. Jeg har ikke lyst til å bli
«kom-og-se-på-stua-mi-Se og hør-kjendis». Men jeg kan gjerne bli
kjent innad i miljøet for å gjøre en god jobb. Bli kjent for å
levere varene. Istedenfor at folk skal like meg fordi jeg heter
Øystein Stensheim.

– Så jeg tror ikke jeg melder meg på idol med det første. Men
kona mi har sagt at hvis det går dårlig med karrieren innen jeg er
sånn 40, så må jeg melde meg på Grand Prix.

Stenheim håper imidlertid at det ikke skjer.

– No offense til de som digger Grand Prix, men jeg tror ikke det er
helt min tanke om karriere.

– Men det funker for noen, legger han sympatisk til.

Artikkelen er opprinnelig skrevet for Studenttorget.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER