Håndplukket til elitekor

Tekst: Kjersti Rustand Foto: Kjersti Rustand/ Marte Christensen, Det Norske Solistkor

Du ble håndplukket til å være med i Det Norske Solistkor. Hva tenker du om det?

– Det høres jo veldig fint ut, svarer Øystein Stensheim (22) ydmykt.

– Det er et kjempebra kor, så jeg føler meg veldig heldig – veldig privilegert. Man bøyer nesten hodet når man kommer inn, og gjør det man skal.

Stensheim, som til daglig tar en bachelorgrad i utøvende musikk ved Norges Musikkhøgskole, hadde allerede fått øvd seg som vikar i solistkoret i ett år da han i høst fikk tilbud om fast ansettelse. – Jeg hadde egentlig ikke tenkt å søke, for jeg tenkte det var for tidlig og at jeg kanskje ikke var helt klar for det. Men så gjorde jeg det likevel, bare slengte inn en søknad. Man må sende inn en innspilling slik at de først hører den, og så får man lov til å komme på audition. Jeg ble ringt samme dag og spurt om jeg ville ha plass. Så da var jeg i skyene en måned etterpå.

«Ydmyk» er et ord som beskrive Øystein Stensheim godt. Selv beskriver han seg selv som litt sjenert og forsiktig – en fyr som er «laidback» og som ser an situasjonen. Er ikke det litt motsatt av det som kreves av deg som utøvende sanger?

– Jo, det er det. Men i konsertsammenheng er jeg ikke den personen. Da må man være utadvendt og fortelle en historie. Forhåpentligvis klarer jeg å være mer frempå slik at jeg kan engasjere folk til å høre på.

Ungt talent

På videregående kom Stensheim inn på Unge talenter-programmet ved konservatoriet i Stavanger. Deretter gikk han ett år på folkehøyskolen Tonheim. Nå er han student på tredje året på utøvende klassisk ved Norges Musikkhøyskole. Av omkring tusen søkere kom rundt 80 inn. Og av dem var om lag fem sangere.

– Det er litt rift om plassene. Jeg er heldig som har fått lov til å gjøre det. Men tanken slår meg fortsatt om det virkelig er det her jeg skal gjøre, for det er fort gjort å bli veldig høy på pæra: Jeg skal bli sanger og sånn.

Opera på di

– Hva har du lyst til å gjøre senere? – Det er så vanskelig å svare på. Man jobber jo veldig teknisk hver eneste dag for å finne ut hvor langt man kan strekke stemmen – hvor god man kan bli og sånt. Men sånn som stemmen min er nå, så er det kanskje oriatorier som jeg har lyst til å drive med: Bach, Händel og Haydn. – Og kanskje etterhvert opera hvis jeg føler meg moden for det, legger han til. – Jeg har en liten drøm om å drive med opera på si. Men først må man se hvor god man kan bli. Se hvor stort talent man har. Ta en realitysjekk og se hvor langt man kan nå.

Hva kreves for å være topputøver innen sang i Norge?

– Jeg tror det er på samme måte som med alle andre som vil komme til topps, som med idrett for eksempel. Det er jo mye ensomhet i yrket. Man kan jo si: Du er alltid på scenen og synger i kor, men det er de timene på treningsstudioet eller på øvingsrommet som teller. Det at man har disiplin og holder ut hver dag, selv om det går skikkelig dårlig. Også er det vel det å være reflektert over egne presentasjoner. Man må være realistisk om hva man får til, samtidig som man har drømmer. Man må alltid tenke videre slik at det aldri stagnerer.

Snill gutt

For å gjøre karriere har han planen klar – og det er ikke å finne frem de spisse albuene.

– Først skal jeg øve innmari mye og bli så god som jeg klarer. Og så skal jeg være hyggelig. Det tror jeg er viktig. Man må prøve å ikke være «fake», og ha skjulte agendaer. Det blir jo fort til at man blir kjent med noen bare fordi de har jobber. Men jeg tror det er viktig å være ydmyk, og ikke bare sette seg selv i sentrum hele veien. Og å være snill gutt.

Det Norske Solistkor ble etablert i 1950 med det formål å være et eliteensemble med de høyeste kunstneriske mål for framføring av kormusikk. Korets sangere er derfor høyt utdannede, håndplukkede utøvere, som alle er solister i ulike sjangere.

– Man må jo bare henge med så godt man kan, svarer Stensheim på spørsmål om hvordan det er å være yngstemann.

– Men jeg synes de har vært veldig snille med meg. Jeg går jo på studier og sånn. De har vært veldig kule på at jeg ikke trenger å være med på alt. Jeg får plukke ut de tingene jeg føler jeg kan beherske.

Grand Prix som plan B

Selv om Stensheim bruker atskillige timer på øvingsrommet og drømmer om å bli operasanger, har han intet ønske om å bli kjendis.

– Jeg vet ikke om målet mitt er å bli superstjerne, og at folk skal hilse på meg på gata. Jeg har ikke lyst til å bli «kom-og-se-på-stua-mi-Se og hør-kjendis». Men jeg kan gjerne bli kjent innad i miljøet for å gjøre en god jobb. Bli kjent for å levere varene. Istedenfor at folk skal like meg fordi jeg heter Øystein Stensheim.

– Så jeg tror ikke jeg melder meg på idol med det første. Men kona mi har sagt at hvis det går dårlig med karrieren innen jeg er sånn 40, så må jeg melde meg på Grand Prix.

Stenheim håper imidlertid at det ikke skjer.

– No offense til de som digger Grand Prix, men jeg tror ikke det er helt min tanke om karriere.

– Men det funker for noen, legger han sympatisk til.

Artikkelen er opprinnelig skrevet for Studenttorget.no