Fire norske danseforestillinger til Aerowaves 2020

Av 620 søkere til Aerowaves 2020 er det plukket ut 20 finalister. Fire av disse er norske.

Skiftende perspektiv

Dansefestival Barents, som kan smykke seg med tittelen «verdens nordligste dansefestival», står i spagaten mellom det unike og det uniforme.

Hva betyr det at noe er nasjonalt?

Kan hvem som helst danne et nasjonalt kompani? Eller er det staten som står for utnevningene?

Dans opp på stortingsbordet!

En aksjonsgruppe for dansekunst inviterer til mønstring.

Drøm som frigjørende praksis

 «The possible has been tried and failed. Now it’s time to try the impossible.» Med dette sitatet gjøres forestillingen We Should All Be Dreaming av Sonya Lindfors om til en tankestimulerende middag, og fremtiden blir nåtid. 

Kulturrådsmytologier

Leder i Norsk Kulturråds faglige utvalg for dans, Kenneth Flak, skriver i dette innlegget om det han mener er myter om Kulturrådets bevilgningspraksis.

Absurditetens genistreker

Ved første glans er And So You See… en helt absurd forestilling med mer parodi enn dans. Når spetakkelet går over i kritisk samfunnskommentar utvider rampestrekene på scenen forståelsen av Sør-Afrikas trøblete historie. 

Peer er en Bitch!

I koreograf Henriette Pedersen og dramatiker Runa Borch Skolseg sin forestilling Peer/Bitch er Henrik Ibsens Peer Gynt blitt en bitch.

En støtte til Frikar er ikke en støtte til scenisk folkedans

Frikar og Hallgrim Hansegård skriver i sitt svar til vårt innlegg at de tar bruken av ordet nasjonal til etterretning, og vi håper dette betyr at de tar bort bruken av ordet.

Kritikersalong om Tordre

I samarbeid med Norsk kritikerlag og kritikersalongen de skal ha på Dansens hus 18. oktober formidler Scenekunst.no her tre tekster om forestillingen Tordre av Rachid Ouramdane.

DNA or the Matrix?

Even though I have a hard time finding a way into Tordre, the performance shows how the performing arts stages function as a perverted place for a claimed normative body.

Spinning always wins

In Tordre, Rachid Ouramdane showcases the two singular dancers, Lora Juodkaite and Annie Hanauer, in a turning and swirling double portrait, revealing impressive virtuosity while playing with friendly poetics.

Det er stort potensial i scenisk folkedans

Hallgrim Hansegård, danseren og koreografen bak FRIKAR, svarer her på kritikken fra det sceniske folkedansmiljøet om bruken av begrepet nasjonalt kompani.

Den lesende kroppen

Janne-Camilla Lysters bok Koreografisk poesi handler om forholdet mellom tekst og dans, men kanskje aller mest om et virkelighetssyn og en lesningsmetode.

Frikar er ikke et nasjonalt kompani for scenisk folkedans

Frikar har signalisert at de prøver å etablere seg selv som nasjonalt scenisk kompani for folkedans. I markedsføringen av sin nye forestilling Skaut skriver de at de allerede har fått denne statusen.

SISTE SAKER