Utvidet koreografi
Diskusjoner om hva dans egentlig er begynner å bli litt trøttende, men på Kunstenfestivaldesarts viser de hvordan bevegelse og koreografi også er med på å endre oppfatningen av hva en kunstform er.
Tar det personlig
Koreografene overrasker og imponerer med en leken energi og et variert uttrykk, likevel kjenner jeg en lengsel etter mer koreografisk kompleksitet, ungdommelig opprør og dypere mening.
Ballett 2.0
William Forsythes koreografi er litt som bringebærdrops. Det er søtt og bringer tankene til sommer og lette dager, men den som venter på en utfordrende kjerne vil vente forgjeves.
Nyansenes dramatikk
Mette Edvardsen og Matteo Fargions opera Penelope sleeps er en lavmælt, og samtidig svært morsom, forestilling hvor blikket for detaljer skjerpes.
Snelle Ingrid Hall ny dekan ved avdeling dans på KHiO
Kunsthøgskolen i Oslo har tilsett Snelle Ingrid Hall som dekan ved avdeling dans i ei åremålsstilling for fire år. Det melder Kunthøgskolen i Oslo i ei pressemelding.
Strategisk fremmedgjøring
Gestr er en imøtekommende forestilling som inviterer publikum inn, men hvordan skal man forholde seg til det når man ikke liker publikumsinvolvering?
Tilbakelent opprør
I Postmodern Cool blir form, tradisjoner og forventninger til jazzdans strukket og utfordret. Fem sterke utøvere og en modig koreograf gjør et vellykket opprør uten å lage noe bråk.
Maskulint og menneskelig
Kan du komme ned og hente meg igjen? viser at noen ganger er et lite lokale, to dansende menn i svart dress og en musiker nok for å skape engasjerende scenekunst.
Hukommelsen sitter i kroppen
Selv om hodet glemmer, kan kroppen huske. I Ekko II undersøker dansekunster Lisa Collette Bysheim forholdet mellom kropp og hukommelse med språk og bevegelse som verktøy.
Ingen kropp er heilag
Ei 24 år gamal framsyning vitja Black Box teater i forrige veke. Det som var toneangjevande da er ikkje like brennheitt i dag, men viser teater- og dansehistorie i praksis.
Hip to be crip?
Struggle by proxy er en tankevekkende, selvransakende og kunstnerisk utleverende danseforestilling som krever at publikum ikke tyr til sin identitetspolitiske ryggmargsrefleks, men tar seg tid til å reflektere.
Meta-Multiplié
Multiplié dansefestival har tidligere vært arrangert annenhver vår på forskjellige visningssteder i Trondheim, men med årets utgave innleder kompetansesenteret DansiT festivalen som en ny, årlig begivenhet.
Dødsdansen
I sokkeleisten på Black Box teater får tilskodarane vere med på ei sakral oppleving. Dødsprosjektet er ein personleg framsyning som snakkar til alle.
Det personlige er politisk
Gjennom en kombinasjon av emosjonelle og intellektuelle formgrep oppnår Hooman Sharifi og Impure Company å lage en forestilling som er vakker, utfordrende og ettertenksom.
Bevegelig mosaikk
Dido og Aeneas i Andreas Heises regi byr på vakre tablåer og voldsomme følelser, og verket får nytt liv gjennom dansen.