Dyrehagen Hardanger Foto: Foto: Hordaland Teater

Full fart på låven

Det svinger av Hordaland Teaters storsatsing på Jon Fosses «Dyrehagen Hardanger».

Det svinger av Hordaland Teaters storsatsing. Med fire musikere, dansere og skuespillere blir det en fartsfylt forestilling, som også har fine innslag av humor. Publikum får møte en dyrehage der dyrene ikke alltid vil være dyr, og de to dyrepasserne har sitt svare strev med å tukte sine firbeinte undersåtter i dette særegne møtet mellom fantasi og virkelighet, fiksjon og stadige illusjonsbrudd.

«Dyrehagen Hardanger» er typisk Fosse, men utypisk barnebokforfatter Fosse. For blant barnebøkene hans stikker denne seg ut ved å være mer utpreget barnebok og mindre all-alder-bok enn de øvrige han har skrevet for yngre lesere. Og den er langt fra hans beste eller mest interessante barnebok, og sånn sett ikke noe opplagt valg når Hordaland Teater også ønsker å gjøre Jon Fosse til «sin». Men kanskje har teatersjef Trond Birkedal følt at nettopp denne teksten ga ham frihet til å «spelle seg», uten å være altfor bundet av originalen.

På sitt vanlig metaforløse språk forteller Fosse om en ikke ukjent barneaktivitet: De leker dyrehage på låven til Jons bestefar, og hver av ungene har fått tildelt sin dyrerolle.

Siden låven er «i familien», tillater Jon (Kenneth Homstad) seg å sjefe litt, men skylden for alt som går galt legger han på meddyrepasser Helge (Erlend Hammer Hanssen). For eksempel når Tigeren Knut (Christopher Cardoso fra dansegruppen Artos) stikker av. Men det hele forestillingen viser, er at det er ikke så enkelt å styre selv et lite samfunn av lekende barn med ulike interesser og ulike krav til innhold i hverdagen. Således er det lett å forstå at gutten som spiller villsvin (Cardoso, det også) kjeder seg over å skulle sove hele dagen.

Men han kompenserer med ulydige «rollebrudd» og bidrar slik godt til det humoristiske i forestillingen.

Fosses særegne musikalitet er tatt vel vare på. Dels blir den tatt ut i bevegelse, for de mange innslagene av dans – det være seg hiphop, breakdance eller halling – setter virkelig fart i forestillingen.

Enten det er nevnte Cardoso, Silje Onstad Hålien fra dansegruppen Frikar, i rollene som struts og hoppe, hiphoperen Stephanie Mowinckel som apekatten Tove eller breakeren Piero Issa fra Absence Crew som Bjørnen Per, utfolder de seg med spenst og fart på låvegolvet.

Og de får godt musikalsk følge av de to fylkesmusikerne Frank Rolland og Einar Mjølsnes og slagverker Ivar Kolle og trekkspiller Jostein Stalheim. Sammen lager de et lite scenisk fyrverkeri, musikalsk og stemmemessig repeterende og pulserende innimellom de mange kassene, som stadig flyttes omkring og utgjør enkle «dyrebur» etter forfatterens egen anvisning.

Blandingen av tradisjonsmusikk og helt moderne rytmer fungerer utmerket i dette merkelige dyreriket anno tidlig ‚70-tall, med musikere i platåsko og øvrige medvirkende i klær fra den aktuelle perioden.

Denne teksten er opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER