Bilde: Body armour Morten Traavik

Fra skjønnhet og landminer til Forsvarsmuseet

Morten Traavik, Artist in residence på Forsvarsmuseet,
fortsetter sin kunstneriske utforskning av minefeltet mellom
mennesker, våpen og storpolitikk.

Regissør, skuespiller og performancekunstner Traavik er de siste
årene best kjent som mannen bak den spektakulære
skjønnhetskonkurransen Miss Landmine, hvor deltakerne
eksponerte fraværet av legemsdeler som er blitt sprengt bort av
landminer, sist i Kambodsja i 2009.

Som, av alle ting, huskunstner på Forsvarsmuseet, har han holdt en
jevnt høy aktivitet som bl.a. har inkludert en intensiv kunstnerisk
virksomhet i Nord-Korea (!) som har avfødt en intensjonsavtale med
myndighetene der.

Som huskunstner har han også opplevd å bli sensurert av
forsvarsledelsen:

Utstillingene DiscoPanzer og Yes/No ble stoppet av
museet etter påtrykk ovenfra. – Jeg var forberedt på at det kom til
å bli mange utfordringer da Forsvarsmuseet inviterte meg som
huskunstner, og jeg advarte ledelsen i forkant, sa Traavik til
Dittoslo.no. – At forsvarssjefen i ettertid skal detaljstyre hva
museet skal vise er et demokratisk problem. En god del av
prosjektet har faktisk handlet mye mer om problematiske sider ved
internkulturen i det militære enn det at verkene i seg selv er så
kontroversielle. Det er det viktig å sette søkelyset på, sier
Traavik.

Uten at han har latt seg stoppe av den grunn.

– Jeg kunne valgt å ta min kunstnerhatt og gå, men jeg blir bare
oppildnet av sånne ting. Det blir enda viktigere å bli
værende!

7. desember åpner han utstillingen Body Armour – bedre enn
sex?
, femte og siste del av serien Hærwerk. Utstillingen
er i følge Traavik “Et Hærwerk om kropp, våpen, menneske, maskin
og drifter i krig”. I forbindelse med åpningen blir det en såkalt
“Artist talk” mellom kunstneren og Magnus S. Rønningen, journalist
og redaktør i mannebladet ALFA.

På spørsmål om kunst kan ”make a difference” svarer Traavik:

– Det kommer veldig an på hva man legger i begrepet kunst, og hva
man betegner som difference. For meg personlig lager såkalt
”politisk kunst” stort sett mer indifference så lenge den er
variasjoner over de samme tre gamle hovedtemaene a) USA er fælt, b)
skinnhellig moralisering over vårt påstått overfladiske media/
konsument/pornosamfunn,og/eller c)
vil-egentlig-helst-være-rockestjerne selv- diggende
popkultur-dekonstruksjons-smartass.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER