Fra skjønnhet og landminer til Forsvarsmuseet

Regissør, skuespiller og performancekunstner Traavik er de siste årene best kjent som mannen bak den spektakulære skjønnhetskonkurransen Miss Landmine, hvor deltakerne eksponerte fraværet av legemsdeler som er blitt sprengt bort av landminer, sist i Kambodsja i 2009.

Som, av alle ting, huskunstner på Forsvarsmuseet, har han holdt en jevnt høy aktivitet som bl.a. har inkludert en intensiv kunstnerisk virksomhet i Nord-Korea (!) som har avfødt en intensjonsavtale med myndighetene der.

Som huskunstner har han også opplevd å bli sensurert av forsvarsledelsen:

Utstillingene DiscoPanzer og Yes/No ble stoppet av museet etter påtrykk ovenfra. – Jeg var forberedt på at det kom til å bli mange utfordringer da Forsvarsmuseet inviterte meg som huskunstner, og jeg advarte ledelsen i forkant, sa Traavik til Dittoslo.no. – At forsvarssjefen i ettertid skal detaljstyre hva museet skal vise er et demokratisk problem. En god del av prosjektet har faktisk handlet mye mer om problematiske sider ved internkulturen i det militære enn det at verkene i seg selv er så kontroversielle. Det er det viktig å sette søkelyset på, sier Traavik.

Uten at han har latt seg stoppe av den grunn.

– Jeg kunne valgt å ta min kunstnerhatt og gå, men jeg blir bare oppildnet av sånne ting. Det blir enda viktigere å bli værende!

7. desember åpner han utstillingen Body Armour – bedre enn sex?, femte og siste del av serien Hærwerk. Utstillingen er i følge Traavik “Et Hærwerk om kropp, våpen, menneske, maskin og drifter i krig”. I forbindelse med åpningen blir det en såkalt “Artist talk” mellom kunstneren og Magnus S. Rønningen, journalist og redaktør i mannebladet ALFA.

På spørsmål om kunst kan ”make a difference” svarer Traavik:

– Det kommer veldig an på hva man legger i begrepet kunst, og hva man betegner som difference. For meg personlig lager såkalt ”politisk kunst” stort sett mer indifference så lenge den er variasjoner over de samme tre gamle hovedtemaene a) USA er fælt, b) skinnhellig moralisering over vårt påstått overfladiske media/ konsument/pornosamfunn,og/eller c) vil-egentlig-helst-være-rockestjerne selv- diggende popkultur-dekonstruksjons-smartass.