KHIOs masterstudium i teater har spesialiseringer i skuespillerfag, regi, scenografi og scenetekst. Utdanningen er toårig (120 studiepoeng). Søknadsfrist til masterstudiet i teater, spesialisering i skuespillerfag er 15.november 2014.
Mer info på denne siden
Studenter ved masterstudiet i teater, KHIO 2014. Foto: Kaja Schau Knatten
INTERVJU: – Vi befinner oss i en brytningstid hvor vi må utvide ideen om hva teater er. Vi blir godt rustet til det av å være her, sier Petter Winther. Sammen med ti andre er han første kull på det nye masterstudiet i skuespillerfag ved KHIO.
Masterstudiet i skuespillerfag beskrives som luksus av studentene.
– Det er lett å tenke at en autonom skuespiller er en som utelukkende lager smalt, eksentrisk teater, men begrepet rommer selvsagt mye mer. Her på studiet kan man bli en mye sterkere kunstner, uavhengig av hvilken retning man føler seg hjemme i. Det eneste det krever er et åpent sinn, og en appetitt på arbeid, sier Petter Winther.
Sammen med Mari Dahl Sæther (27), Per Bogstad Gulliksen (46) og Line Starheimsæter (29) byr han gladelig på tanker og erfaringer fra studiet, som foreløpig er nokså ukjent i teatermiljøet. De fire har vidt forskjellig bakgrunn, men mange ting de er enige om. Blant annet at langt flere bør vite om mastergraden som tilbys.
26-åringen er en av elleve studenter ved masterstudiet i teater, spesialisering skuespillerfag, ved Teaterhøgskolen. Petter og medstudentene ble pionérer da de som første kull begynte studiene i fjor høst. Etter et år med intens, utøvende teaterforskning, er han ikke i tvil om at han anbefaler andre å forsøke det samme.
– Bransjen og markedet er i endring. Man kan ikke forvente å gå fra en bachelor i skuespillerfag og få en jobb ved et institusjonsteater. Og hvis man får det, er institusjonene også i endring. Vi befinner oss i en brytningstid hvor vi må utvide ideen om hva teater er. Vi blir godt rustet til det av å være her, sier Petter WInther.
Fra "Krise" av Runa Borch Skolseg, master scenetekst. Line Starheimsæter. Foto: Stephen Hutton/KHIO.no
Utforsker kjernen i sin egen interesse Så hva går graden ut på? Arbeidet med å skape forestillinger står sentralt. Dem er det en rekke av underveis. Masteren er en videreutdanning etter en bachelorgrad i skuespillerfag, der man på et dypere plan forsker på hva skuespillerfaget kan være, via workshops, produksjoner og arbeid som overskrider grenser.
– Et slags laboratorium der man forsker i det man er mest interessert i – et forskningsprosjekt i praksis, sier Petter.
En mastergrad i scenekunst vil kvalifisere til arbeide som skuespiller på høyeste kunstneriske nivå innen det frie teaterfeltet, på etablerte scener og i ulike sammenhenger i samfunnet. Studiet kvalifiserer også til å søke blant annet Nasjonalt Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, opplyser skolen.
Søknadsfristen er 15. november. Allerede i søknaden skal problemstillingen for mastergraden være foreslått, men det gis rom for å jobbe med en annen master enn den man opprinnelig søkte med. Ideen vil uansett forandre seg noe underveis i studiene:
– Det er luksus å kunne bearbeide en idé over to år, og å få nye impulser. Gå forbi hva som er kult, finne kjernen i sin egen interesse via vekselen med stadig andre produksjoner parallelt med nitid arbeid med sitt eget prosjektarbeid, mener Mari og Per.
Forskning på tvers av disipliner Høgskolen tilbyr også master i regi, scenografi og i scenetekst. Et av premissene er at masterstudentene jobber med produksjoner på tvers av disipliner, i mindre grupper, som et ensemble. Å være studenter på alle plan i produksjonen skaper en fin dynamikk, forteller Mari.
– Det er nyttig å kunne ha et språk sammen med for eksempel en tekniker. En av gevinstene ved å gå her er at man løfter seg over sitt eget fagfelt og ser helheten, påpeker hun.
– Et ideal som er uttalt innad, er å jobbe mer som et band, forteller Line.
Å gjøre masteren ved Kunsthøgskolen i Oslo åpner også opp for enestående interdisiplinære samarbeid utover masterstudiene, framhever Per.
– Vi har tilgang på studenter og lærere innen alt fra metallkunst og tekstilkunst til ballett og opera. Samarbeid på tvers er det lagt til rette for. Studentene tar initiativ, snakker med en faglærer, og får som regel “go”, sier Per, og fylles inn av Petter:
– Det liker jeg kanskje best med masterstudiet. Så lenge jeg har overskudd, er dette et sted med så mange ressurser som man kan utnytte til å utvide forskningen sin. Jeg prøver å gjøre alt jeg har tid til, sier Petter, og nevner både fordypning i Shakespeares tekster på et dypere plan, og et eksperiment der man gir musikalen et nullbudsjett og en minimal scene for å se hva det kan bli. Bare fantasien setter grenser.
Den skapende skuespilleren – En ting er bredden, at man lærer å ta ståstedet til en regissør eller en tekniker, sier Mari. – Men man forsker også på skuespillerfaget her, og det styrker fagets integritet og autonomitet. Vi ser at man også kan være “kunstner” og “medskapende” innenfor vårt fag. Det var en oppdagelse for meg å se hvilke muligheter vi har innenfor rammen av å være en skuespiller.
Mens en bachelor gjør studenten utøvende, gjør en master studenten skapende, så å si. Mari føler at hun har falt mer på plass.
– De tre årene i en bachelor trenger man til å lære håndverket. Med fem års utdannelse kommer man seg på oversiden av hva det er vi holder på med, sier Mari, før Line overtar: – Og da er det lettere å omfavne de tingene som gjør deg spesiell. Særlig for frilansere er det sånn at man må være den riktige for jobben. Her har vi to år uten avvisninger.
Line er utdannet fra HiNT. Hun har jobbet ved institusjonsteatre i tre år, og har erfart at et program gjerne bestemmes lenge før man vet hvem som skal være med i produksjonene.
Slipper markedstenkning – Det er en kunstig måte å drive et kollektivt prosjekt på. Ikke nødvendigvis hemmende, men det er feil at det skal være en automatikk i det. Jeg følte at jeg har lyst til å være mer med i prosessene fra idé til forestilling. Men jeg var usikker, jeg hadde jo jobbet en stund. Nå som jeg er her, slipper jeg markedstenkning i to år, og jeg trenger ikke være redd for å feile. Jeg kommer nærmere det jeg synes er gøy, beskriver hun.
Line håper hun kan veksle mellom institusjonsteater og andre produksjoner.
– Når man har kunnskap og er bevisst sin egen drive, er det lettere å gjøre sitt eget framfor å skulle gjøre alle andre til lags.
Ønsker bredde velkommen Av elleve masterstudenter har bare fem tatt sin bachelorgrad ved Teaterhøgskolen. Fra Teaterhøgskolens side er det et ønske om ulike mennesker med ulike bachelorgrader og kvaliteter. Sammensetningen av studenter vil påvirke hvert enkelt kull. Man får påfyll der man mangler noe, og oppmuntres til å forske videre i det man er interessert i.
Petter har sin bachelor fra Scenekunstakademiet i Fredrikstad, og gikk rett til en master på KHiO.
– Jeg hadde jo allerede valgt en autonom utdannelse, men ønsket å kunne gå dypere i selve skuespillerfaget. Det er så mye igjen å oppdage! Dessuten er det fint å kunne eksperimentere her i trygge rammer før man går ut i arbeidsmarkedet, mener Petter, og tilføyer med et solid ettertrykk: – Å studere her er den avgjørelsen jeg er mest glad for at jeg har tatt.
Mari har studert ved Bårdar, tatt sin bachelor ved Teaterhøgskolen og har fulgt prosessen med utviklingen av mastergraden.
– Jeg hadde en intuitiv dragning mot masterstudiet, en følelse av at det var mer å hente inne i meg. Selv om jeg nå synes søknaden jeg skrev var vag og generell, ante jeg at det var noe i meg, til tross for at det var uartikulert. Det var skummelt også: Tenk om det ikke var noe i meg likevel? Men det er det jo alltid, når man har tid til å gå inn i kjernen av ting, smiler hun.
Til folk som er usikre, har hun en klar oppfordring:
– Søk! Når du har en følelse av at det er noe du vil.
Petter stemmer i:
– Ta med alt det du har av grunnkompetanse og kom hit, det er et godt sted å være. Et søkende, åpent og inkluderende sted. Er du 50+ og søker å finne deg selv, eller 21 år, nyutdannet og usikker: Ikke vær redd hvor hvordan du blir mottatt. Jeg har aldri følt meg som en person utenfra. Og jeg er blitt en betydelig mye bedre skuespiller av å være her.
Fra forestillingen "Krise" av Runa Borch Skolseg, master scenetekst. Regi: Johannes Holmen Dahl, master regi. Ragne Grande, Per Bogstad Gulliksen, Line Starheimsæter, Petter Winter og Madalena Sousa Helly-Hansen.
Alder ingen hindring Pers bakgrunn er både lengre og bredere enn de fleste på kullet. Han har erfaring fra det frie scenekunstområdet, blant annet Grusomhetens Teater, og har flere teoretiske fordypninger.
– Jeg var usikker på om min bakgrunn passet inn, men forsto at den var ønsket. Det samme med alderen min, jeg er blitt ønsket veldig velkommen, forteller 46-åringen.
– Min motivasjon til å søke var muligheten til en faglig fordypelse i et miljø som byr på fabelaktige fasiliteter. Og muligheten til å undersøke hva skuespillerfaget er for meg nå. Når jeg avslutter mastergraden, er det 20 år siden jeg avsluttet bacheloren fra Arts Ed. i London. Jeg opplever at en del ting er veldig annerledes nå, at refleksjonsnivået er høyere blant dagens studenter.
Pers utdanning var tradisjonell, og på skolen var det mye fokus på at veldig få ville få jobb etter endt utdannelse.
– I samfunnet er vi jevnlig utsatt fra evaluering fra kritikere og støtteordninger. Avvisning og utvelgelse er en del av hverdagen, sier Per, og nevner at mange unge, sårbare skuespillere vipper over til andre yrker hvis de ikke takler denne delen av yrkeslivet.
– Her på studiet blir vi utfordret til å tåle en avvisning, til å se at det ikke handler om at prosjektet vårt er dårlig.
Tett på virkeligheten En del av lærerne er en del av den norske scenekunstbransjen. Det påvirker pedagogikken på gunstig vis, mener firkløveret, å kunne jobbe slik praksisen er «der ute». Flere scenekunstnere med egne kompanier, både norske og internasjonale, gjør workshops med sine egne prosjekter. Studentene mener det er mye læring i å forske i prosjekter som kunstnerne allerede har hjertet sitt i, og at det er lite følelse av «lærer og elev»-relasjoner.
– Det kan jo dessuten hende at vi plutselig blir kollegaer, minner Petter om.
Petter Winther og Kasper Skovli Botnen i "Engler i Amerika" – regi: Asklepios Hane. Foto: Stephen Hutton/khio.no
Avstanden fra Teaterhøgskolen til verden utenfor er kort. Men skolen gir likevel trygge rammer til eksperimentering som kan være vanskelig å gjennomføre på det frie markedet.
Pionérkullet har snart premiere på tre produksjoner i samarbeid med bachelorstudentene, samt masterstudentene i regi. De vises i Teaterhøgskolens lokaler fra 4. november og utover i måneden. Forestillingene er gratis, og gir en anledning til å komme og få en følelse av hva Teaterhøgskolen og Kunsthøgskolen i Oslo er for et sted. Masterprosjektene vises på Teaterhøgskolen til våren.
Kaja Schau Knatten er frilansjournalist. Intervjuet er opprinnelig publisert på khio.no
Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.
Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.
Ansvarlig redaktør Julie Rongved Amundsen redaktor@scenekunst.no
Fagredaktør for opera og scenisk kunstmusikk Hilde Halvorsrød hilde@scenekunst.no
Vil du annonsere på scenekunst.no?
Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no