Henrik Ibsen Nationaltheatret

Enestående geni eller produkt av sin tid?

Professor Jon Nygaard går i rette med det han mener er en helliggjøring av Henrik Ibsen i Vigdis Ystads redigering av hans skrifter. – Det som har drept Ibsen i norsk skole og i norsk allmennhet, er at han og hans verk er blitt hevet til en ideal og opphøyet sfære. Derfor må vi få ham ned på jorda – for å kunne forstå ham og hans verk bedre, mener Nygaard.

I dagens utgave av Klassekampen offentliggjør professor Jon Nygaard en kronikk med sterk kritikk av professor Vigdis Ystads versjon av Henrik Ibsens samlete skrifter.

"Presentasjonene av de skjønnlitterære tekstene i Henrik Ibsens Skrifter sikter mot en sikrest mulig etablering av historisk-autentiske tekster i den form de hadde da de første gang møtte offentligheten. I prosjektet er det derfor nedlagt et omfattende arbeid i å etablere, rense, presentere og kommentere Ibsens verk som om de var «hellige» skrifter. De er dessuten i kommentarbindene fortolket ut fra sin «hellighet» og evighet. De er, slik Ystad legger til grunn, ikke skrevet av et vanlig menneske, men av det usedvanlig begavede mennesket Henrik Ibsen. Hans verk handler derfor om «livets endeløse gåte»", skriver Nygaard. "Ibsens verk er ut fra denne fortolkningen ikke uttrykk for hans levde liv og hans samtids erfaringer. Forklaringene av og kommentarene til Ibsens tekster skjer derfor i «Henrik Ibsens Skrifter» gjennom henvisninger til andre tekster, som Ibsen kan ha lest eller kunne ha lest. Perspektivet er vertikalt – på et evig plan, høyt hevet over livet og den praktiske hverdagen. Ibsen skrev ut fra en slik fortolkningsmåte om evige spørsmål og helter eller store personligheter som var høyt hevet over vanlige dødelige", mener han.

Også Ivo de Figueiredos biografi fra 2006 lider under den samme mytologiseringen og helliggjøringen, mener Nygaard.

Opp mot dette setter Nygaard en ny tolkning av Ibsen basert på hans samtid og bakgrunn. "Utfordringen i Ibsen-forskningen er derfor nå å gå til de kildene som tidligere historisk-biografiske forskere ikke hadde, ikke fant eller ikke tok hensyn til". "Vi må ta Ibsens egen ord om seg selv og sin virksomhet alvorlig. Vi må se etter helhet og sammenheng på tvers av alle de skriftlige kildene vi har fra Ibsens hånd – selvbiografi, skolestiler, teaterartikler, brev – og se dem i sammenheng med det vi vet om den tiden de ble skrevet i.

Ingen, selv ikke Ibsen, kan bli stor av seg selv. Derfor må vi lese Ibsen som et uttrykk for en tradisjon – en mentalitet. For å finne hvor han har fått evnene sine fra, må vi se på hans faktiske bakgrunn, hva han faktisk har erfart – og hva han faktisk har gjort.

Det er Ibsens eget levde liv og erfaringer som er nedfelt i hans verk. De er ikke bare gjenklang av andre forfatteres verk slik «Henrik Ibsens Skrifter» legger opp til", mener Jon Nygaard.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER