Fra FRIKARs forestilling Leahkit. Foto: Pål Laukli
En støtte til Frikar er ikke en støtte til scenisk folkedans
Publisert
18. oktober 2019
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/en-stotte-til-frikar-er-ikke-en-stotte-til-scenisk-folkedans/
Frikar og Hallgrim Hansegård skriver i sitt svar til vårt innlegg at de tar bruken av ordet nasjonal til etterretning, og vi håper dette betyr at de tar bort bruken av ordet.
Begrepet scenisk folkedans har vært brukt om kompanier og enkeltdansere som har folkedansen som kunstutrykk. Dette betyr at det også finnes en folkedans som ikke er scenisk, og at en forsøker å gjøre kunstutrykket til noe annet enn den vanlige scenekunsten ved å basere den på andre bevegelseskvaliterer. Så er spørsmålet om vi som bruker folkedans på scenen er bekvemme med en egen underkategori, både når det gjelder bevilgning og når en skal forstå utrykket.
Når det gjelder økonomisk støtte til scenekunst, så finnes det søknadsordninger. Kulturrådet har både prosjektstøtte til enkeltproduksjoner og basisfinansiering. Tilbakemeldingen fra Kulturrådet er at det kommer for lite søknader med folkedans som kunstutrykk. Frikar har også mulighet til å søke støtte til kompaniet over flere år, på lik linje med andre scenekunstnere og folkedanskunstnere.
Når Frikar i sitt svar til oss skriver at folkedansen på scenen ikke konkurrerer på like premisser, er dette feil. Dette problemet gjelder hele dansekunsten og ikke bare folkedansen. Vi har de samme mulighetene som resten av feltet, og vil heller ha stimuli på andre områder enn å knytte store summer til FRIKAR. Dansekunstfeltet trenger sårt mer stimuli i tillegg til muligheten til å jobbe langsiktig, og det foregår derfor en stor debatt om basisfinasieringsordningen. Først og fremst trenger folkedansen en formell utdanning. Der bør fokuset være.
Når det gjelder hvordan en skal forstå utrykket scenisk folkedans, så er det kanskje et utrykk som har folkedans som det bærende kunstutrykket. Om det er slik, så har ikke FRIKAR i sine produksjoner brukt særlig annet enn akrobatisk halling og springar. Utvalget av folkelige teknikker og utvalget av danser er for snevert til å kalle satsningen nasjonal. Dermed er mesteparten av det vi kaller folkedans utelukket fra Frikar sine produksjoner. En kan ikke gi et så stort ansvar til et kompani som jobber med en slik snever del av folkedansen, og som legger like stort vekt på samtidsdansen i sitt arbeid. Noe av det som skiller folkedans fra andre dansesjangre er den sosiale kvaliteten og rollen dansen spiller. Her ligger det en unik kunstnerisk kapital som må utvikles, men da kreves det kunnskap om nettopp dette. Innen folkedansen er det store geografiske ulikheter og lokale særpreg som bør ivaretas. Sjangeren har også helt egne bevegelseskvaliteter utenom formspråket.
Samarbeid Vi har tidligere nevnt FRIKAR sin uvilje til samarbeid. FRIKAR har vært uredde og flinke til å tørre gå nye veier, og det er fint. En bakside er kanskje likevel at de ikke alltid prioriterer å samhandle med feltet annet enn på sine premisser. De har på den måten kanskje fått litt vel stor definisjonsmakt, og i møtet med miljøet har de ikke vært lydhøre for innspillene de får. Den store gjennomtrekken av dansere i kompaniet kan være et uttrykk for at evne til dialog og samarbeid en del ganger kunne vært bedre. Evne til samarbeid og dialog er en forutsetning for å bygge den tilliten som trengs for å kunne få en så sentral rolle som FRIKAR ønsker å ta.
For eksempel skriver FRIKAR på sin nettside at alle vinnerne av halling på kappleik de siste årene, er fra FRIKAR. Dette er et av mange eksempler på hvordan FRIKAR tar æren for andres arbeid. Sitat: ”Alle norgesmeistrane i halling dei siste 15 åra kjem frå FRIKAR. ”
Det rette ville vært at alle norgesmestrene i halling de siste 15 årene har gjort en jobb for FRIKAR, men det er ikke FRIKAR sine dansere. De har hverken lært dem opp eller kan ta æren for å ha modifisert hallingdansen til hver enkelt danser i nevneverdig grad. Dette er et av mange eksempler på hvordan FRIKAR markedsfører seg på feil grunnlag. Dette gjelder også ungdom som er innom FRIKAR. Nesten samtlige har også fått opplæring i andre folkedansmiljø, og da blir det feil at FRIKAR tar æren for disse.
Det kan se ut som om Hallgrim med vilje misforstår det vi mener med samarbeid. Vi i folkedansmiljøet vet utmerket godt at FRIKAR har samarbeidet med veldig mange ulike aktører, men det er jo selvfølgelig ikke det vi peker på. Vi mener samarbeid med resten av folkedans-Norge. Istedenfor å ta denne kritikken til etterretning bruker FRIKAR dette til å reklame for seg selv, med en underliggende påstand om at vi som kommer med kritikk ikke har fulgt med i timen
Vi forventer at FRIKAR spiller på lag med resten av miljøet og slutter å ta æren for andres arbeid.
Jantelov Hallgrim Hansegård nevner i sitt tilsvar at det ligger i ordet FRIKAR å gå motstrøms. Han nevner også at de utfordrer janteloven. Vår kritikk har ingenting med jantelov å gjøre, og vi syns det er lite kledelig av FRIKAR å prøve å spille offer. Ingen av oss som skriver dette, har hatt, eller hadde noen motforestillinger i 2006. At Hallgrim prøver å gi et inntrykk at alle andre i folkedansmiljøet er mot ham, er ikke riktig. Vi ønsker at FRIKAR skal fortsette med opplæring, engasjement, samarbeid og ikke minst lage gode produksjoner med folkedans som kjernen i arbeidet. Og vi ønsker at FRIKAR skal ha gode rammevilkår for å drive kompaniet. Vi ønsker et frodig mangfold av folkedans som kunst, utført av dansekunstnere og kompani fra hele landet.
