Derfor er "Mor Courage" min åpningsforestilling på DNS

"Bare når virkeligheten belærer oss, kan vi forandre den", sier Bertolt Brecht. Gjennom hele sitt forfatterskap var han opptatt av å skildre konflikten mellom det gode og det onde, mellom medmenneskelighet og kapital, mellom krig og fred.

Brecht skrev "Mor Courage og barna hennes" i 1939–1940 mens han levde i eksil i Sverige. Handlingen finner sted under trettiårskrigen. Dette er betegnelsen på en serie militære konflikter i Europa mellom 1618–1648. Krigen var tilsynelatende en religionskrig mellom protestantiske og katolske land, men det mest slående med den er at den var vedvarende og at mange knapt visst hva den handlet om. For da den begynte var den bare en fortsettelse av tidligere kriger, og da den var over, fortsatte de væpnede konfliktene mellom de samme aktørene.

Dette er en av de lengste og blodigste krigene i europeisk historie. I tillegg til store tap av menneskeliv, skapte den brutale krigen millioner av flyktninger, epidemier og sykdommer. I denne virkeligheten forteller Brecht historien om Mor Courage som følger krigen og krigerne rundt i hele Europa med sine tre barn. Hun selger varer og tjenester til alle parter for å overleve.

Hvor hjerteløse kan mennesker bli når de blir utfordret av krigens råskap og fornedrelse? Kan vi i det hele tatt unngå å tape vår medmenneskelighet i en situasjon der krigens språk er det eneste som snakkes? Hvordan skal man kunne leve et anstendig liv i en verden som ikke tilbyr noen anstendighet? Hvordan skal det medmenneskelige kunne overleve i en verden som bare tilbyr ondskap?

Det er lenge siden trettiårskrigen, men dessverre er Brechts stykke og de problemstillingene som presenteres stadig like aktuelle. I vår egen oppsetning av stykket, har vi derfor valgt å sette historien inn i vår egen samtid.

Hadde Brecht levd i dag, ville han kanskje ha skildret Mor Courage på Gaza, eller i Afghanistan, i Irak eller på bakken i Libya. De siste femten årene har norske soldater og norske våpen deltatt i kriger i Kosovo, Afghanistan, Irak og Libya. Norske soldater har kriget i Afghanistan i mer enn ti år. Det er dobbelt så lenge som Norge var okkupert under den andre verdenskrigen. Har våre soldater og bomber skapt fred og demokrati og kvinnefrigjøring i Afghanistan?

Jeg tror ikke på et teater som gir alle svarene. Jeg tror på et teater som stiller spørsmål. Som får oss til å reflektere over våre valg, over det å være menneske.

Massakren på Utøya og bombingen av regjeringskvartalet har endret oss alle. Plutselig ble vi selv rammet av en katastrofe vi ikke hadde forutsetninger for å ane ville komme. Måten vår regjering og vår Konge taklet denne krisen på vakte internasjonal oppsikt. Statsminister Jens Stoltenberg sa at vi skulle møte vold med fred. Mord med roser: "Vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet." Dette gjorde noe med oss alle. Og jeg er stolt av å bo i et land som er fundamentert på en slik respekt for menneskeverdet.

Anna Fierlings – også kalt "Mor Courage" – er helt avhengig av krigen for å overleve. Hun selger varer på svartebørs og handler med det hun kan. Hvor motivert er man til å avslutte en krig dersom det er den man lever av?

Mor Courage profitterer på krigen, men i kampen for å skaffe et levebrød til seg og sine barn, får det katastrofale konsekvenser for barna hennes. Her er Bertolt Brecht inne på et tema som går igjen i hele hans forfatterskap.

Brecht skildrer menneskets kamp for å overleve. Temaet er krig og ødeleggelser og de lidelsene som påføres alle de sivile som gjør så godt de kan for å overleve. Det er dette som gjør hans stoff så aktuelt også i dag. Det er derfor det angår oss. Dessverre.

Bertolt Brecht ønsket å engasjere og provosere. Men han ville også underholde oss. Selv så jeg Berliner Ensemblets oppsetning av "Mutter Courage und ihre Kinder" i juni 2011. På Brechts gamle teater spiller de fremdeles Brecht slik de spilte ham på hans egen tid. Dette er jeg overbevist om at teatermannen Brecht selv ikke ville ha likt. For han ville være samtidig. Han ville være en levende dramatiker. Ikke et bilde på et musealt verk.

Derfor er det ekstra spennende å sette opp Brecht i 2012. Ved å bruke teatrets virkemidler og lek, blir Brecht på nytt aktuell og samtidig. Provoserende og underholdende. Tankevekkende og relevant. Denne teksten står også på trykk i dagens utgave av Bergens Tidende.