Operaen er død, leve Opraen?

ANMELDELSE: Operaen er død. Leve Opreaen. Eller omvendt? Trond Reinholdtsen avslutter sitt dadaistiske operaprosjekt med stil. Chris Erichsen har vært på Den Norske Opra i Oslogate 7.

Dramakanon uten Ibsen

DRAMAKANON: På festforestilling på Dramatikkens Hus lørdag 14.desember ble utsnitt av den nyvalgte Norsk dramakanon presentert. Tekstene er mangfoldige, og de speiler seg også i hverandre, skriver Anette Therese Pettersen.

Leikar med språk

MELDING: – Ei leiken framsyning med intelligent og artig bruk av språklege krumspring, meiner Amund Grimstad om Jakob og Neikob på Nord-Trøndelag teater. Barnebokforfattar Kari Stai debuterer som dramatikar.

Rå, poetisk realisme

ANMELDELSE: Maria Tryti Vennerøds Fem årstider er leilighetsdiktning, slik leilighetsdiktning gjerne skal være: spontan, rå, rett fra kilden. Nå er det gjort teater av det, med vekslende resultat, skriver Chris Erichsen.

Rammer og spillerom

ANMELDELSE: – Jeg ønsker meg mer råskap mellom mennene, at de tar større sjanser i krumspringene tett på publikum, skriver Astrid Groseth om danseforestillingen Kartellet. Groseth er første kvinne ut i vårt dansekritikkprosjekt.

Brotsverk og straff

MELDING: Kva gjer ein når det ikkje lenger er nokon til å ete av hundeskåla? Innsiktsfullt, melodiøst og velspela om kva som kan skje når haldepunktet i livet forsvinn, skriv Amund Grimstad om "Og så kan hunden komme" av Jon Fosse på Nord-Trøndelag teater.

Teori og praksis hos Tore Vagn Lid

I vår serie med anmeldelser av faglitteratur ser Emil Bernhardt på Tore Vagn Lids bok Gegenseitige Verfremdungen fra 2011 i en diskusjon om hvordan vi forstår estetisk erfaring.

Det mest samtidige sted på jorden 10 dager i oktober

METEORFESTIVALEN: BIT Teatergarasjen bruker store ord om sin egen festival. Det har de grunn til, skriver Chris Erichsen.

Kroppslig musik

ANMELDELSE:  – Klangteater som på många sätt utgör en hörnsten i modern scenkonst, skriver Svante Aulis Löwenborg fra Ultimafestivalen om forestillingen Delusion of the Fury, iscenesatt av Heiner Goebbels.

Sjarmerende Tonje Glimmerdal

ANMELDELSE: I andre akt av Tonje Glimmerdal er det meste av kruttet brukt opp. Men forestillingen har bøttevis med sjarm, lun humor og ikke minst en nydelig scenografi, skriver Mariken Lauvstad.

Brenner for biene

ANMELDELSE: Med et sterkt og nært engasjement belyser BIOS miljøutfordringene fra scenekunstens perspektiv. Forestillingen er entydig, kanskje litt ensidig, men mer bevegende enn den mest engasjerte rapport, skriver Anna Valberg.

Vesentlig hverdag

ANMELDELSE: I forestillingen Point of you på Nationaltheatret møtes palestinere og nordmenn med ulike syn på verden. Nettopp det hverdagslige og lille gjør at forestillingen fungerer, skriver Anna Valberg.

Teater på barnas bekostning

ANMELDELSE: – Til tross for et originalt konsept er Øye i øye en komplett overflødig forestilling. Det er flaut at den turnerer i Den Kulturelle Skolesekken, skriver vår anmelder Mariken Lauvstad. Hun ble provosert over hvordan forestillingen snakker til barn.

En sanselig opplevelse

ANMELDELSE: Forestillingen tematiserer noe vi mangler i vår overopplyste og samtidig forvirrede tid, skriver Ola Nordal om musikkdramaet The Blind på Trondheim kammermusikkfestival.

Heslighet som frigjøring

ANMELDELSE: Stive ansikter, røslige klesdrakter og dyrisk framferd virvler opp tanker om hvordan vi framstiller kjønn, skriver Hedda Fredly om forestillingen Jordjenta på Black Box Teater.

SISTE SAKER