En smak av forgjengelighet, undergang og Laterna Magica

KRITIKK: Broen over gjørme setter oss fri, åpner sanseapparatet og stimulerer områder av hjernen som ellers ligger brakk – hvis vi selv vil, skriver Chris Erichsen.

This is what I’ve learnt after twenty years of dance lessons

– Usedvanlig forløst og modent – og samtidig fullstendig duggfriskt, skriver Chris Erichsen om Ingun Bjørnsgaards Rotating Nora. Ibsenfestivalen er også på Dansens Hus.

Det plagsomme barnet

KRITIKK: I Lille Eyolf snakkes det over en lav sko, på en måte som rører deler av publikum til tårer. Men hva blir igjen når ordene er borte? Det er et spørsmål jeg skulle ønske ble stilt oftere, skriver Chris Erichsen.

Lille Ødipus, hvor har du vært?

KRITIKK: I Victoria Meiriks versjon av Gjengangere oser det av vilje hos regissør og skuespillere til å komme hverandre i møte. Og publikum blir kikkere – multiplisert, skriver Chris Erichsen.

Frigjort og nullstilt

KRITIKK: Med sin versjon av En folkefiende bidrar Torshovgruppa til å ta noe av lufta ut av den oppblåste figuren som står utenfor moderinstitusjonen, skriver Chris Erichsen.

Flamsk prateteater imponerer

KRITIKK: – Nakent fokus på teksten og skuespilleren i tg STANs JDX – a public enemy. Anna Valberg har vært på Black Box Teater og Ibsenfestivalen.

Tid for tilståelse

PERFORMANCE: – Kanskje vil Heifetz og Holmberg minne oss om at smerten er en iboende del av det å være menneske. Hilde Elisabeth Bjørk får bind for øynene i den amerikanske kirken i Berlin.

Dansefestival med potensial

KRITIKK: Samtidsdansefestivalen Ravnedans i Kristiansand runder fem år, og man må spørre seg om mottoet videre skal preges av nytelse og glede – eller om festivalen og byen tåler litt mer motstand, spør Anette Therese Pettersen.

En aura av uskyld

KRITIKK: Uskylden vinner over perversiteten i Øystein Johansens The Dahmer Syndrome, skriver Chris Erichsen.

Et forsøk på å definere ‘politisk teater’

ESSAY: Både hos Morten Traaviks konsertforestilling Kardemomyang og Rimini Protokolls En Folkefiende ligger det  mulige samtidige forståelser av begrepet «politisk teater», skriver Anna B. Watson i et svar til Chris Erichsen.

Menneskelige hybrider

KRITIKK: Bauhaus og voguing blandes i en leken og opplevelseverdig cocktail på Henie Onstad kunstsenter. Det skriver Astrid Groseth.

Liv og død i en rød kåpe

KRITIKK: Haugen Produksjoner tar med forestillingen Søstre – 11 år etterpå et oppgjør med livet fram til nå. Humor, alvor og sorg blandes med et helt arsenal av tanter – og en onkel – i et rørende møte mellom utøverne og publikum, skriver Maria Stødle.

Smalt uttrykk for et bredt publikum

ANMELDELSE: – Outstanding er det nærmeste jeg kommer hvis jeg skal beskrive forestillingen John. Den er absolutt ikke uten mangler. Men på en norsk scene blir den som en frisk og fremmed frukt. Det skriver Mariken Lauvstad, som har sett forestillingen John av DV8 Physical Theatre

Dansernes dans

KRITIKK: Mens det tidligere var essensielt hvilken koreograf som ledet ensemblet inn i en ny retning, og slik gav verket og ensemblet en foreløpig signatur, er det nå danserne selv som er signaturen. Monica Emilie Herstad har sett jubileumsutstillingen A Collection of Short Stories, koreografert av Ina Christel Johannessen.

Kapitalens uransakelige veier

ANMELDELSE: Til grunn for Lukta av penger ligger et ambisiøst prosjekt det står respekt av. Det er et forsøk på å behandle et alvorlig tema gjennom humor og spenning. Balansegangen er imidlertid utfordrende og overgangene ikke alltid sømløse. Det skriver Rudolf Terland Bjørnerem, som har sett forestillingen.

SISTE SAKER