En aura av uskyld

KRITIKK: Uskylden vinner over perversiteten i Øystein Johansens The Dahmer Syndrome, skriver Chris Erichsen.

Et forsøk på å definere ‘politisk teater’

ESSAY: Både hos Morten Traaviks konsertforestilling Kardemomyang og Rimini Protokolls En Folkefiende ligger det  mulige samtidige forståelser av begrepet «politisk teater», skriver Anna B. Watson i et svar til Chris Erichsen.

Menneskelige hybrider

KRITIKK: Bauhaus og voguing blandes i en leken og opplevelseverdig cocktail på Henie Onstad kunstsenter. Det skriver Astrid Groseth.

Liv og død i en rød kåpe

KRITIKK: Haugen Produksjoner tar med forestillingen Søstre – 11 år etterpå et oppgjør med livet fram til nå. Humor, alvor og sorg blandes med et helt arsenal av tanter – og en onkel – i et rørende møte mellom utøverne og publikum, skriver Maria Stødle.

Smalt uttrykk for et bredt publikum

ANMELDELSE: – Outstanding er det nærmeste jeg kommer hvis jeg skal beskrive forestillingen John. Den er absolutt ikke uten mangler. Men på en norsk scene blir den som en frisk og fremmed frukt. Det skriver Mariken Lauvstad, som har sett forestillingen John av DV8 Physical Theatre

Dansernes dans

KRITIKK: Mens det tidligere var essensielt hvilken koreograf som ledet ensemblet inn i en ny retning, og slik gav verket og ensemblet en foreløpig signatur, er det nå danserne selv som er signaturen. Monica Emilie Herstad har sett jubileumsutstillingen A Collection of Short Stories, koreografert av Ina Christel Johannessen.

Kapitalens uransakelige veier

ANMELDELSE: Til grunn for Lukta av penger ligger et ambisiøst prosjekt det står respekt av. Det er et forsøk på å behandle et alvorlig tema gjennom humor og spenning. Balansegangen er imidlertid utfordrende og overgangene ikke alltid sømløse. Det skriver Rudolf Terland Bjørnerem, som har sett forestillingen.

Subkulturell høykultur

ANMELDELSE: To medlemmer av nedlagte Baktruppen har funnet sammen i forestillingen NEI, en dramatisk, musikalsk meditasjon over ordet Nei. Chris Erichsen har sett forestillingen.

Mer bærekraftig enn naturen selv

KRITIKK: Anna Valberg har fulgt Laksespelets surrealistiske reise inn i den mørke havbruksnæringa.

Kunst eller dokumentasjon?

KRITIKK: Hvordan etableres en kanon? Er koreografien Fase et dokumentarisk eller et kunstnerisk prosjekt når den vises i dag? Venke Sortland så Anne Teresa de Keersmaekers signaturverk på Black Box Teater i mai.

Etablert orkestertradisjon

KRITIKK: Oslo-Filharmoniens punktum for vårsesongen markerte orkesterinstitusjonen – på godt og vondt. Emil Bernhardt har hørt orkesteret spille Strauss under to forskjellige dirigenter.

Ved en grense

KRITIKK: Det er lite å sette fingeren på ved urframføringen av Hav under Festspillene i Bergen. Men det kjennes sant det Jon Fosse har sagt om at han har skrevet seg til en grense, mener Judith Dybendal.

Funky funky

KRITIKK: All My Dreams Come True er et vellykket dysfunksjonelt lureri. Det funker. Grethe Melby har sett Christian Lollikes forestilling på Festspillene i Bergen.

Diagnose Norge: klassisk borderline

KRITIKK: I en vilter westernkomedie greier Statsteatret å si noe om Norge som nasjon, samtidig som de skaper rein underholdning, god stemning og gir et beleilig spark til nasjonalfeiringa, skriver Anna Valberg.

Gode hemmeligheter

KRITIKK: – Den magiske verdenen i Hundre hemmeligheter tar utgangspunkt i det yngste publikummet, men appellerer sterkt til både voksne og barn. Eivind Haugland har sett forestillingen som markerer Cirka Teaters 30 års-jubileum i Trondheim.

SISTE SAKER