Hastig reise

Kombinasjonen av musikk, tekst og video fungerer best når den puster liv i publikums egne assosiasjoner, men som helhet hadde ord/word/Wort & land/land/Land tjent på å bevege seg enda lenger og være mindre forsiktig.

En sanningskommisjon på scenen

Kan kunsten virke der samfunnet svikter? Giron Sámi Theáhter forsøker å gi svar.

Makt og avmakt

Musikk som et meningsbærende, likeverdig parameter er et gjennomgangstrekk i produksjonene til Tore Vagn Lid. I Fyrsten fremstår den imidlertid som mindre motivert enn i tidligere forestillinger, og jeg ser i mindre grad at den tilfører et meningsinnhold – skriver Rudolf Terland Bjørnerem.

What would Homo ludens do?

Det koreografiske materialet minner om lekens ofte fragmenterte dramaturgi, og lager sine egne regler underveis. Men stedets iboende potensiale forblir noe uforløst, skriver Hanne Frostad Håkonsen.

Lett fordøyelig nostalgitripp

Når Bjørn Wilberg Andersen debuterer som dramatiker og komponist med Engler over Møhlenpris, gir han oss helt middels grei underholdning.

Fargerike og brølende Tigerstadskids

Tigerstadskids er en interaktiv teaterinstallasjon på barnas premisser: I lydinstallasjonens kriker og kroker forteller intervjuede Oslo-barn sine historier, mens de besøkende barna deretter gjenforteller disse til prosjektets skapere med sine egne ord.

Målrettet til helvete

I Kaos er nabo til Gud blir vi nådeløst skrudd inn i den familiære undergangen. De dramatiske effektene truer innimellom med å slå hverandre i hjel, men balanseres av skuespillernes samspill og rytmen og følsomheten i kameraarbeidet, skriver Chris Erichsen.

Et helt ordinært arbeidseventyr

Skandinav er dessverre en forestilling som ikke klarer å overbevise i denne omgang. Det er ikke noe som egentlig står på spill.

Påkostet mini-møte

Det Norske Teatrets småbarnssatsing Drake-zoo er en fintfølt invitasjon til lek, men innrammingen gjør at teateropplevelsen blir for brutal for noen av de minste publikummerne.

Mahler og ironigenerasjonen

Johannes Weisser, Christian Eggen og et orkester i storform sørger for ektefølt Mahler-patos av ypperste merke – på fortreffelig kollisjonskurs med Eivind Buenes slentrende hørespill.

Realisme med teatral slagside

Kildens forestilling Juryen bringer på bane viktige spørsmål om demokratiske prosesser, men de formmessige valgene gjør at det ikke fremstår viktig som teater.

Velkjent om publikumsdeltagelse

Joined Forces: Audience Participation in Theatre er typisk for bøkene man søker om å få gi ut i forbindelse med et større samarbeidsprosjekt støttet av EU; viktigst for de som gir den ut.

Inn i kroppen-opplevelse

Hva skjer når vi svelger en flue? Og hvordan reagerer kroppen når armen brekker? Jonas og kroppen har blitt akkurat det tegnspråkteateret Teater Manu, og forfatter Trond- Viggo Torgersen, ønsket seg – en varm og pedagogisk inn i kroppen-opplevelse.

I bevissthetens og effektmakeriets grenseland

Den norske opera og ballett sin utgave av Pelléas og Mélisande er forunderlig og fengslende, men tar også noen spekulative snarveier til publikums mellomgulv.

Retningsløs Johannespasjon

Mange gode enkeltprestasjoner til tross – uten en felles kunstnerisk idé lykkes ikke Filharmonien og Solistkoret i å formidle at det er livet, døden og evigheten som står på spill.

SISTE SAKER