Sømløst operasamarbeid om ujevn Tosca

Tre regionoperaer har samarbeidet om en ny produksjon av Puccinis Tosca. Selv om selve oppsetningen har litt å gå på, ser samarbeidet ut til å være en suksess.

Hva hun snakker om når hun snakker om koreografi

Med Deep Field er det som om Ingri Fiksdal vakkert og verdig destillerer sitt flerårige koreografiske forskningsprosjekt ned til sin egen essens. Men hva skal vi da med bruksanvisningene i programteksten?

Parallelle musikkhistorier

Da billedkunsten ble non-figurativ, ble musikken atonal, heter det seg. Men det er ikke hele historien, noe som blir tydelig når Oslo-Filharmonien spiller verk av Prokofjev og Rachmaninov.

Tabanka tar plass

Prosjektet bak Tabanka og I:Object er både interessant og viktig. Svakheten ved forestillingen er den dramaturgiske oppbyggingen og evnen til å kombinere det tradisjonelle og det nyskapende på en inspirerende måte.

Inderlighet og alvor

Vitaliteten, nerven og gleden ved årets Oktoberdans skyldtes programmeringen, men ikke bare det.

Forræder med discokule

Morten Traaviks bok om Nord-Korea er et fascinerende, men schizofrent stykke lesning. Den er full av nyttig fakta, men kunne godt reflektert litt mer omkring kunst.

Tilsynelatende ulogisk

Jo Strømgrens forestillinger bygger på det lett fragmenterte, det tilsynelatende kaotiske, men hvorfor rendyrkes ikke dette helt? Det er forsøket på å skape helhet, og muligens en frykt for ikke å underholde, som gjør at denne kritikeren melder pass.

Til stede i tiden?

Med sin gammeldags teatrale versjon av Hvem er redd for Virginia Woolf går Grusomhetens teater til det motsatte ytterpunktet av der de allerede befinner seg, og gjør det bedre enn alle andre.

Lettbeint om liv og død

Gjennom en fortelling som til tider er rørende og morsom, men uten de store innsiktene, prøver .L.i.f.e.g.o.e.s.o.n å si noe om hva det vil si å leve

Kjønn i forvandling

Hva innebærer det egentlig å identifisere seg som transkjønnet? I forestillingen 71BODIES 1DANCE inviteres publikum inn i et alternativt erfaringsrom gjennom dansen og kroppens potensial til å skapes på nytt og på nytt i møtet med andre.

Reisen til nattens ende

Gulvet i lille sal på Black Box teater er overstrødd med puter og pledd. Klokka er kanskje to på natta, men det spiller ingen rolle lenger. Vi er kanskje fem-ti stykker i rommet akkurat da. Noen snorker lett. Det kan være meg, men heller ikke det spiller noen rolle. Jeg er liksom ikke meg.

Hvorfor kjønn?

Notes on Frailty/ En liste over ting han sa gir ikke noen god forklaring på hvorfor kjønn skal behandles. Det er ikke tematikk, men dansernes individuelle prestasjoner og dynamikker innad i gruppen som skaper magi.  

Sterke stemmer

I Tekstlab står prosessen mer sentralt enn sluttresultatet. Nå har organisasjonen markert sitt tiårsjubileum med en festival full av spennende prosjekter.

Sosialsurrealisme

Tusen takk teater er et performativt litterært prosjekt som til tider er morsomt, men som aldri bryter ut av de altfor strenge rammene det har lagt på seg selv.

Ansatser til mening

Femtimeteren er et fascinerende arbeid. Kunst som dette, som er skapt innenfor en kollektiv, flat struktur kan fungere, inntil et visst punkt. Derfra må noen peke ut retningen og ha siste ordet.

SISTE SAKER