Du er hva du spiser

En alkoholiker prøver å finne noe “normalt” å servere til middag mens et kjærestepar krangler over frysedisken. Feilvare av Liavaag/Lindberg blottlegger oss på feil side av “best før”-datoen.

Kritikersalong om Tordre

I samarbeid med Norsk kritikerlag og kritikersalongen de skal ha på Dansens hus 18. oktober formidler Scenekunst.no her tre tekster om forestillingen Tordre av Rachid Ouramdane.

DNA or the Matrix?

Even though I have a hard time finding a way into Tordre, the performance shows how the performing arts stages function as a perverted place for a claimed normative body.

Spinning always wins

In Tordre, Rachid Ouramdane showcases the two singular dancers, Lora Juodkaite and Annie Hanauer, in a turning and swirling double portrait, revealing impressive virtuosity while playing with friendly poetics.

Dance Umbrella 2017: roundup review

A selection of works from London’s Dance Umbrella 2017. The critique was first published in Dancing Times in December 2017.

Hvem er Alice?

Alice i Vidunderland er en visuelt vakker forestilling, men den inneholder altfor lite til at forestillingen som helhet er vellykket.

Frustrerte fedre

Hanne Ramsdals dokumentariske korverk FA(R)EN gir oss både tankevekkende og tidvis repetitive fortellinger fra virkeligheten.

Den lesende kroppen

Janne-Camilla Lysters bok Koreografisk poesi handler om forholdet mellom tekst og dans, men kanskje aller mest om et virkelighetssyn og en lesningsmetode.

Ung hund i gammel drakt

Ingun Bjørnsgaard holder fast ved sin tydelige signatur når hun utforsker generasjonsforskjeller. Dansen har mange fine momenter, men det er kanskje på tide å gå enda mer ut av boksen?

Drømmen om en silkeglatt bevegelse

The Big Dream flyter et sted mellom drømmene og brevene. Tekstmaterialet rammer inn forestillingen på en tydeligere og sterkere måte enn tidligere.

Hage som helbreder

Over hundre år etter at romanen Den hemmelige hagen først ble utgitt settes den opp som familieforestilling på Trøndelag Teater, i det som er blitt en hyllest til naturen som helbredende kraft.

Iscenesettelse av et knutepunkt

I Sylvelinsporet iscenesettes Oslo S slik at stedet og menneskene som oppholder seg der trer frem. Selve forestillingen blir slik et teater i teatret, hvor hverdagsdramaene blir mer spennende enn fiksjonen.

Platt skrekkfilmopera

Ole Anders Tandberg prøver åpenbart på et eller annet radikalt med sin oppsetning av Rigoletto, men hva?

Trangt rom, trang regi

Human Zoo forteller en viktig historie. Dessverre er det som om det trange rommet som den samiske familien befinner seg i har forplantet seg i regien og hindrer mer enn den forløser potensialet.

Overbevisende historieforteller

Lise Davidsen lever opp til berømmelsen i et velkomponert liedprogram.

SISTE SAKER