Då avantgarden og folket heldt fest i Fjaler
Teaterfestivalen i Fjaler er i øyeblikket ett av de mest markante eksemplene på at det er i periferien det skjer.
Familieliv i gråsonen
I regissør Yana Ross sin versjon av Vildanden inviteres vi til å se familiestridighetene i Ibsens skuespill i et nytt lys, men forsøket på å aktualisere Ibsen forblir i overkant lettvint.
Blandingshund
Alt fra sobert tekstteater til forførende sansefest sto på programmet under Teaterhuset Avant Gardens Bastard-festival i Trondheim. Men programmeringen bar noe preg av resirkulering.
Tommel opp
Núria Guiu Sagarras forestilling Likes beveger seg fra antropologisk metode til erotisk yoga. På scenen blir youtube-fenomener både komiske og ubehagelig nære.
Hjerte, mage, marg og bein
I Tyngde kjemper Terje Strømdahl med teksten, som om han ikke vil bli påminnet om den smerten og dårlige samvittigheten som ligger innbakt i den, men så gir han seg over, går i ett med den døde og gjør en opprivende prestasjon.
Stryker medhårs
Hålogaland teater satsar stort i höstens första uppsättning där hela huset fylls av Sykle i snøstorm, en vandringsföreställning som markerar UiT Norges arktiske universitets 50-årsdag.
Antroposcenekunst
I eit steinbrot på Nesodden retter De Utvalgte lys mot bergveggen og spør kva det er å vere menneske. Dei overgår seg sjølv på det visuelle i denne produksjonen, og under stjernene er det storslått å vere vitne til.
Scener, ansikter og avstand
Fredag 14. september ble den internasjonale Ibsenprisen tildelt Christoph Marthaler, og søndag 16. ble forestillingen Bekannte Gefühle, gemischte Gesichter vist på Nationaltheatret. Hild Borchgrevink så forestillingen i Tyskland.
Tohodet biennale
Bodø Biennale imponerer med et mangfoldig og kvalitetssterkt biennaleprogram og byr i år på mange fantastiske øyeblikk. Men forholdet mellom festivalens to hoder er vanskelig å bli klok på.
Mellom motstrøms og mainstream
Til tross for varierende kunstnerisk kvalitet på produksjonene, er det forfriskende hvordan Bergen Fringe Festival blåser i skillet mellom profesjonelle og amatører, etablerte og nye scenekunstnere.
Overskudd og tomhet
Christof Marthaler mottar i dag den internasjonale Ibsenprisen for sitt kunstnerskap. Hild Borchgrevink har sett flere av forestillingene hans, og tar i denne teksten utgangspunkt i to av de nyeste og forklarer om stil, form og uttrykk.
Varsel om alvor
Jonas Corell Petersens absurdistiske univers kan på sitt beste være en befrielse å hengi seg til når det blir slitsomt å holde liv i håpet. Men også det kan bli slitsomt. Heldigvis tilføres Arbeidstittel: Savnet fellesskap etter hvert et befriende alvor.
Sverdkvinnens triumf
I den neonlysende, strobelysblinkende og irrgrønne Malersalen på Nationaltheatret triumferer og hevner Hjørdis seg på de helgelandske hærmennene som har lurt, misbrukt og forrådt henne.
Syndeflod til knærne
Trøndelag Teaters oppsetning av Medmenneske er handlingsmettet, smart og visuelt slående, men mister noe av fortellingens originale dybde.
Gammel galskap
Denne gjenoppsetningen av Spar dame fra Toulouse i 2008 blir hengende i limbo mellom tradisjon og minimalisme, og blir aldri virkelig gripende, på tross av glimrende musikalske øyeblikk.
