Heteronormativiteten lenge leve

Kunstnerkollektivet Sort Samvittigheds forestilling I et forhold er livsbejaende som en forelskelsesrus, men også en tanke vel selvbekreftende og klaustrofobisk.

Ein farse, ein maskerade – eller kva?

Kva er denne Rosenkavaleren? «…eine wienerische Maskerad’ und weiter nichts» – som marsjalinna syng i siste akt?

Helt greit forfall

Kunsten å falle utforsker mellommenneskelige forhold og forfall i en forestilling som er tidvis morsom, tidvis rørende og som oftest helt grei.

Blodfattig øksedrama

Oppsettinga av Tante Jane av Tore Renberg på Det Norske Teatret klarar ikkje å frigjere seg frå sitt største problem: At teksten er svak.

Pærekraft

Den kjempestore pæra er en stor visuell fest, men manuset har noen svakheter.

Tekstens prosess

Cornerstones iscenesatte lesning av Athena Farrokhzads Brev til ei krigarske setter teksten og prosessen i sentrum, men eksperimenterer forbausende lite med teaterrommets potensial.

Tragiske, magiske Florida

lowlands (FL) er et moderne, geografisk portrett. Med et forlokkende og foruroligende uttrykk drar forestillingen publikum inn og ut av minnet om et sted.

Det enkle er ofte det beste

Bærum Kulturhus presenterer en dobbelforestilling der to koreografer viser hvert sitt separate uttrykk. Som en helhetlig kveld ville de vunnet på å gi mer plass til det minimale.

Fin og rar, tung og lett

Panflutes and Paperwork av Ingrid Berger Myhre og Lasse Passage er ei framsyning som leikar og briljerer. Gjennom presisjonskunst balanserer dei mellom feelgood og poetiske bilete.

Meir protest enn fest

Karneval er eit fridomsprosjekt med sin eigen struktur. Det har i seg både opprør og fest. I Carnival Nations interkulturelle karneval i Oslo i år er det mest protest.

Å nærme seg noen

Meg nær er godt teater i alle ledd. Det er rett og slett en håndverksprestasjon.

Hjelp til selvhjelp

Går det an å være ironisk og uironisk helt simultant? Kan jeg bli et bedre menneske? Eller kan jeg få lov til å la være?

Slapt sirkus

Framsyninga Epifónima er full av gode innsatsar, men det blir kjedelig fordi dei kunstneriske ambisjonane sviktar og det politiske bodskapet ikkje er i nærleiken av å vere grenseoverskridande.

Kunstnerisk floke

Den samiske forestillingen Kvinnerommet gaper over mer enn den klarer å bære. Publikum mates med en rekke ulike budskap uten å få rom til å tenke selv.

Vakkert og makabert ungdomsteater

Med framsyninga Ingenting har Tigerstadsteatret laga teater som er bekmørkt og makabert, og som torer å grave djupt, men det er óg morosamt, underhaldande og originalt.

SISTE SAKER