Marokkansk minimalisme

Carte Blanches forestilling Jerada kan virke kaotisk og tilfeldig, men har en imponerende rytme og presisjon i bevegelsene, skriver vår anmelder Torbjørn Oppedal.

En nøkkelforestilling

I Juklerødsaken er nyansene og flertydighetene i den komplekse historien om Arnold Juklerød beholdt. Jeg tipper at den vil bli stående som en nøkkelforestilling i denne utgaven av Teater Ibsen, skriver Chris Erichsen.

Fest eller test?

Dei frigjerande og potensielt magiske momenta i PARTY blei overskygga av ein regi som i praksis fekk eit større trekk av manipulering enn ideen om deltaking og fri dans skulle tilseie, skriver Elin Høyland om førestellinga PARTY.

Absurd og hysterisk

Regissør Lisa Lie har evnen til å lage gull ut av det tilsynelatende overflødige. Anette Therese Pettersen har sett hennes nyeste forestilling Kaspar Hauser på Schauspielhaus Wien.

Nådeløs tilstedeværelse

Inga Ibsdotter Lilleaas’ skuespillerprestasjon i En jente er en halvferdig ting er formidabel og teksten sterk og vond, men noe av fortellingens sosiokulturelle særegenhet er forsvunnet i oversettelsen.

Underfundig reise til mørkets hjerte

Grusomhetens Teaters siste forestilling kaster et dunkelt lys over et av litteraturhistoriens uløste mysterier, skriver Tora Myklebust Optun.

Vifte og sprayflaske

Den distanserende bruken av effekter gjør at Jon Fosses Det er Ales på Det Norske Teatret mangler en organisk dimensjon som tillater publikum å bli med på reisen, mener Chris Erichsen.

Når hundreogett er ute

Nationaltheatrets oppsetning av Dekameronen er blitt en lystig, livsbejaende og intelligent forestilling som kanskje stanger litt i møtet med sin egen form, men som også peker på verdien av livsglede når verden gir oss motstand, skriver Julie Rongved Amundsen.

Ufiltrert speil mot virkeligheten

Linnéa vil dø. Men hvem skal da mate undulaten Twitter? Eline Bjerkan har sett Evig Søndag på Trøndelag Teater.

Ikke stort og stygt nok

I Stort og stygt kommer Olaug Nilssens ønske om å fortelle to historier i veien for at det tematisk sett mest interessante stoffet kan utforskes i sin helhet og det blir særlig tydelig idet teksten realiseres på scenen, skriver Judith Dybendal.

Forflytning i vakuum

Med temaet «forflytning» tar Hålogaland teater for seg viktige aspekter ved vår samtid, men som forestilling forflytter ikke Apene i Himalaya oss så langt, skriver Andrea Csaszni Rygh.

Komisk opera i verdensklasse

Stefan Herheims La Cenerentola er gjennomført til fingerspissene med absurd humor, lag på lag med metafortellinger og spektakulære sangprestasjoner.

Et rom og en intensjon

Til å være et temporært og tematisk overskridende teaterprosjekt er Helle Siljeholms “Nodes on fish, stars and the social” overraskende innholdsløst. På godt og vondt, skriver Julie Rongved Amundsen.

Teater for evigheten

En vakker, vond og absurd vandring i ytterkanten av eksistensen, i kjærlighetens og dødens grenseland, skriver Chris Erichsen om Samuel Becketts Røff på Det Norske Teatret.

T-e-k-s-t-e-n

Kan nokon gripe inn funker fint som scenisk helhet, men teatral rockemusikalsang kler ikke Stein Torleif Bjellas låter, mener Chris Erichsen.

SISTE SAKER