ET LUNKENT TØNNEBÅL – Et reisebrev fra Festspillene i Nord-Norge.

Festspillene i Nord-Norge presenterer et mangfold av uttrykk og tar befolkningen med seg inn i kunsten, men gjennom bruken av det nordlige som tematisk tyngdepunkt mister kurateringen litt fokus.

Hverdagen er livets fiende

Kunst kan tenkes som en buffet for våre drømmer og sanser. Det har Opera Lab Berlin tatt bokstavelig og laget musikkteater med gratis buffet som ramme.

Høytsvevende døgnfluer

Døgnfluer er en hel festival laget på et døgn. Spørsmålet er hvem den er laget for.

Leken dødsdans

En sjelden gang hender det at du får se teater som skaper et helt eget rom. Neues Stück II av Tanztheater Wuppertal og Alan Lucien Øyen er en slik forestilling.

Iscenesatt virkelighet

Radioteatrets versjon av Stemmer fra Israel får anmelderen til å lure: hvordan bryter man med den fjerde veggen i hørespillformatet?

Varmt, oksygenfattig og vitalt

Kloden markerer seg under Heddagdagene med et knippe kvalitetsforestillinger som viser stor aldersmessig og kunstnerisk, men liten geografisk og sosial, bredde.

Et evigvarende bristepunkt

Almost Nothing er et fysisk eksperiment. Hvor hardt kan man presse kroppen sin innover i seg selv før det brister?

Konvensjonelle drømmer

I “Plutselig står jeg igjen med meg selv i hånden og ser utover byen” står fem kvinner alene på scenen i en spenstig collageforestilling som lider under at både personlige drømmer og verdensproblemer får i overkant lettvint behandling

Insisterende iscenesettelse og virkningsfull transcendens

Kaija Saariahos musikalske univers er mangefasettert og mettet på uutgrunnelig mening. Å legge til visuelle og sceniske elementer er en balansekunst for viderekomne.

Jeg skriver fortsatt – Et forsøk på kritikk av PaniniBoysRoom

Fragmenter fra de tablåaktige scenene i Vinge og Müllers PaniniBoysRoom fester seg insisterende i hukommelsen min, små bruddstykker som inngår i en uavsluttet, kaotisk fortelling, hinsides all kronologi, der begynnelsen likeså godt kan være slutten eller omvendt

Selvutslettende identitetsdannelse

“Lyset skal bare skinne på meg og mine ønsker” dyrker drømmen om det nye, selv om alle vet at alt egentlig bare er en repetisjon av det gamle.

Patosfylt slektsdrama

Hordaland Teaters oppsetning av Jon Fosses Andvake er en begivenhet jeg i grunn har mest lyst til å glemme. Jeg kjenner meg likegyldig etter tre timer med et patosfylt slektsdrama der det ropes og skrikes, krangles, fødes og elskes.

Fantasiløs sexlek med spakt lydspor

Omtrent alt som kan gå galt går galt i Operaens nye versjon av Don Giovanni.

Klassiker kvalt av konsept

Oppsettinga av stykket Begjær under almene av Eugene O’Neill på Nationaltheatret verkar retningslaus. Der O’Neill sin tekst gjev djupn og breidde til karakterane, blir dei i framsyninga til triste sjablongar.

Gi barna opera før Disney Channel tar dem!

Hvordan gjøre opera tilgjengelig og relevant for barn? Ta en populær barnebok, gjør librettoen bedre enn boka, be Gisle Kverndokk skrive musikken og engasjer et gjennomprofesjonelt barnekor til å fylle alle rollene.

SISTE SAKER