Solveig, slik Knausgård ser det

Festspillene i Bergens åpningsforestilling Venter hevder den vil undersøke Peer Gynt fra Solveigs ståsted. Men hvor mye får vi egentlig vite om akkurat det?

Millenniumsgenerasjonens tomhet

Trulte fyller år er millenniumsgenerasjonens teater. Det er hyppige skift og stadige avbrytelser, men kanskje er ikke teatret deres format.

Utvidet koreografi

Diskusjoner om hva dans egentlig er begynner å bli litt trøttende, men på Kunstenfestivaldesarts viser de hvordan bevegelse og koreografi også er med på å endre oppfatningen av hva en kunstform er.

Lydhør Saariaho og retningsløs Ravel  

Harpisten Xavier de Maistre imponerte stort i Saariahos harpekonsert, men dirigentstjernen Lionel Bringuiers Ravel-tolkninger var mindre vellykket

Tar det personlig

Koreografene overrasker og imponerer med en leken energi og et variert uttrykk, likevel kjenner jeg en lengsel etter mer koreografisk kompleksitet, ungdommelig opprør og dypere mening.

En genuin live-opplevelse

Det essensielle i Lazarus er ikke historien, men den storslåtte helheten i det visuelle og musikalske, noe Det Norske Teatret er bedre på enn noen annen.

Middelklassedrama møter høyborgerlig festivitas

Når man ikke lenger er i stand til å se hvorfor man har så høye forventninger til noe, så er det muligens også forutsigbart at skuffelsen vil komme til å være på høyde med graden av forventning?

Ballett 2.0

William Forsythes koreografi er litt som bringebærdrops. Det er søtt og bringer tankene til sommer og lette dager, men den som venter på en utfordrende kjerne vil vente forgjeves.

Nyansenes dramatikk

Mette Edvardsen og Matteo Fargions opera Penelope sleeps er en lavmælt, og samtidig svært morsom, forestilling hvor blikket for detaljer skjerpes.

En konsert om et hus

Erik Dæhlin og Frank Havrøys forestilling er full av sterke virkemidler og artige påfunn, men kun tidvis er det noe som virkelig står på spill

Musikk = bevegelse?

Song utforsker sammenhengene mellom musikk og bevegelse, men utnytter i liten grad potensialet som finnes i samspillet mellom de to uttrykksformene.

Strategisk fremmedgjøring

Gestr er en imøtekommende forestilling som inviterer publikum inn, men hvordan skal man forholde seg til det når man ikke liker publikumsinvolvering?

Tilbakelent opprør

I Postmodern Cool blir form, tradisjoner og forventninger til jazzdans strukket og utfordret. Fem sterke utøvere og en modig koreograf gjør et vellykket opprør uten å lage noe bråk.

Maskulint og menneskelig

Kan du komme ned og hente meg igjen? viser at noen ganger er et lite lokale, to dansende menn i svart dress og en musiker nok for å skape engasjerende scenekunst.   

Emosjonelle analfabeter i ekteskapets bur

Ingmar Bergmans dekonstruksjon av et parforhold gjør fortsatt sterkt inntrykk på teaterscenen, 45 år etter tv-serien Scener fra et ekteskap.

SISTE SAKER