Endimensjonal regidebut

Lise Davidsen er som vanlig helt suveren, og alene verdt en tur til Bodø – eller nærmest hvor som helst – men noe av essensen i Richard Strauss’ opera går tapt i Katharina Jakhelln Sembs regi, mener Hilde Halvorsrød.

En feiring av utdaterte kropps-, kjønns- og danseidealer?

Utfordrer Nasjonalballettens Sleepless Beauty, bestående av koreografier av Ingun Bjørnsgaard, Hege Haagenrud, Ina Christel Johannessen og Nasjonalballettens egne solist Melissa Hough, ballerinarollen i dag?

Å skrive i tre dimensjoner

Mette Edvardsen går inn i et rom og teksten blir til å ta og føle på. Lite nok på lang nok tid, mener Venke Sortland.

Inderlig debut i stappfullt konserthus

Stjernesopran Lise Davidsens gjorde nydelige tolkninger av Strauss i sin debut med Oslo-Filharmonien, men dirigent og orkester hang ikke helt med i svingene.

Mitt liv som salderingspost

Langligger trekker linjer mellom skuespiller Coby Omvles berg- og dalbanetur gjennom norsk helsevesen og nyliberal resultatstyring som kan gå på på helsa løs.

Trold – vær dig selv – nok

Edda er en vakker forestilling som ville vært enda vakrere hvis den hadde vært tro mot seg selv. Les Julie Rongved Amundsens anmeldelse av Robert Wilsons iscenesettelse av Edda.

Maktmenneskets maktesløshet

Nationaltheatrets Kongen dør studerer på nært hold hvilket kaos som utspiller seg i maktens innerste sirkler. Er det makten og posisjonen som korrumperer, eller har kongen selv ansvaret for forfallet i riket sitt?

Kroppens (r)evolusjon

I Cullbergbaletten/Jefta van Dinthers forestilling Protagonist synliggjøres en påtvunget kultur på menneskekroppen, og det åpner for en alternativ erfaring av kroppen for tilskueren. Les Hilde Elisabeth Bjørks anmeldelse av forestillingen.

Are you afraid of the «dark»?

Spoiler åpner opp mange rom og skaper et magisk landskap, skriver Andrea C. Rygh: Utøverne opptrer med en selvsikker glød, og et lekent forhold til timing og forventninger.

Operadugnad på høyt nivå

Litt rusk i maskineriet til tross – når strålende solister, fantasifull regi og gjennomført scenografi løftes frem av frivillige som gir alt, er det egentlig bare å ta av seg hatten, skriver Hilde Halvorsrød om Perlefiskerne ved Operaen i Kristiansund.

Marokkansk minimalisme

Carte Blanches forestilling Jerada kan virke kaotisk og tilfeldig, men har en imponerende rytme og presisjon i bevegelsene, skriver vår anmelder Torbjørn Oppedal.

En nøkkelforestilling

I Juklerødsaken er nyansene og flertydighetene i den komplekse historien om Arnold Juklerød beholdt. Jeg tipper at den vil bli stående som en nøkkelforestilling i denne utgaven av Teater Ibsen, skriver Chris Erichsen.

Fest eller test?

Dei frigjerande og potensielt magiske momenta i PARTY blei overskygga av ein regi som i praksis fekk eit større trekk av manipulering enn ideen om deltaking og fri dans skulle tilseie, skriver Elin Høyland om førestellinga PARTY.

Absurd og hysterisk

Regissør Lisa Lie har evnen til å lage gull ut av det tilsynelatende overflødige. Anette Therese Pettersen har sett hennes nyeste forestilling Kaspar Hauser på Schauspielhaus Wien.

Nådeløs tilstedeværelse

Inga Ibsdotter Lilleaas’ skuespillerprestasjon i En jente er en halvferdig ting er formidabel og teksten sterk og vond, men noe av fortellingens sosiokulturelle særegenhet er forsvunnet i oversettelsen.

SISTE SAKER