Skribent
ARTIKLER av Chris Erichsen
Den dialektiske dramatiker
Finn Iunker skriver i en kritisk tradisjon som har vært utrydningstruet. Det gjør hans nye tekstsamling, Praksis, desto viktigere.
Musikken!
Tuva Syvertsens musikk er den store styrken ved Riksteatrets Sult, som lider under for mye snakking og for lite ordløst spill.
Det ytre og det indre raset
Ein av oss: Vi må komme oss videre i livet, men hva betyr det? Å legge ting bak seg, som man sier? Men 22. juli er ikke noe vi skal legge bak oss!
Tidløs historie
Med Gymnaslærer Pedersen på Oslo Nye Teater flyttes fortellingen over i et helt annet tidsmessig og estetisk rom samtidig som autentisiteten i Dag Solstads språk løftes fram og ivaretas.
– Hva er det han vil? Er han alkoholiker?
I 2017 intervjuet Chris Erichsen Fredrik Brattberg for Dramatiker.no. I forbindelse med oppsetningen av Sørsiden på Den Nationale Scene, en forestilling han i intervjuet nevner som vanskelig å få antatt hos teatrene, republiserer vi her intervjuet med tillatelse.
Det store i det lille
I Sigd ser vi det store livet utspille seg i det lille gjennom lek med språk og fysisk skuespillerarbeid.
Humus, kebab, terrorist, islam
We love each one of you, cou cou, sang Zoukak teater fra Libanon under årets Ibsen Awards Festival, som ikke handlet om Ibsen i seg selv, men hva han kan brukes til.
Natur og sivilisasjon
Grusomhetens Teater følger opp klassiker-suksessen Hvem er redd for Virginia Woolf med En sporvogn til begjær. Til tross for Hanne Dieseruds flotte tolkning av hovedpersonen svinger det denne gangen ikke like godt av ensemblespillet.
Trangt rom, trang regi
Human Zoo forteller en viktig historie. Dessverre er det som om det trange rommet som den samiske familien befinner seg i har forplantet seg i regien og hindrer mer enn den forløser potensialet.
Det umulige prosjektet
Det er Teaterfestivalen i Fjalers enormt sterke lokale forankring som gjør at folk tar turen og frivillig utsetter seg for parallelle verdener i regn og stiv kuling.
Dansen på slagmarken
Det Siste Epos er en trashy, karnevalesk samtidskrønike med en poetisk undertone.
Grensetilstander
Fossefestivalen hadde besøk av flere utenlandske produksjoner som på hver sin måte utforsket grensetilstandene i Jon Fosses tekster. Her tar vi for oss to av dem.
Rensket for bullshit
Nokon kjem til å kome: Enkelheten og tydeligheten i Kai Johnsens regi gir kompleksiteten i underteksten rom til å utfolde seg.
Trilogi med voldsomt spenn
Trilogien viser et voldsomt spenn, fra det gjenkjennelige, trauste, lavmælte, repeterende Fosse-språket til et høyfrekvent, rasende, utagerende språk og spill.
Glød, rytme og tilstedeværelse
Tante Ulrikkes vei er en sprell levende og viktig hverdagshistorie som spilles med glød, rytme og tilstedeværelse.