Chris Erichsen Foto: Kristin VH

Chris Erichsen

Chris Erichsen er musiker, skribent, scenekunstner og filmskaper. Han var redaktør for scenekunst.no 2009-2011, har mellomfag i teatervitenskap og Norsk Journalisthøgskole.
ARTIKLER av Chris Erichsen

Rar og fin. Fandenivoldsk og karnevalesk

Demonteringen – og gjenoppbyggingen – av Angelina Stojčevskas og Teater Innlandets versjon av Julius Cæsar kommer til uttrykk i en rar og fin, fandenivoldsk og karnevalesk versjon av tragedien.

En nomade krysser sitt spor

– Vil man gjøre noe som er holdbart rent akademisk, så må man tale fritt, mener teaternomaden og fortaleren for periferien Knut Ove Arntzen. Nylig fylte han både 70 og ble belønnet med Heddakomiteens ærespris.

Give me your tired, your poor

Linje 5 er et solid og lekent stykke sosialrealistisk heimstaddiktning. Med én missing link.

En oase midt i vanviddet

Solaris er et befriende og betryggende rom å befinne seg i, som en oase midt i den ørkenen av vanvidd vi i øyeblikket er omringet av.

Akutt følelse av her-og-nå

Kampen katastrofefilm går inn i kraftfeltet mellom det konkrete og det abstrakte, mellom virkeligheten og fiksjonen, mellom det nære og det fremmede.

Hva betyr dette egentlig for oss?

I Fjaler valgte de å la koronaen klinge med som en grunntone i årets teaterfestival. Det skapte en spesiell, fortettet stemning.

Og nå: Fotball!

Fotballspelet: Vinge og Müller goes folkelig på Teaterfestivalen i Fjaler.

Styrtet engel

Iver Innset spiller den ensomme, kjærlighetslengtende morderen med sensitivitet og tilbakeholdt energi. Men regien og scenografien har ikke helt nådd fram til hverandre.

Kjærlighet og dårlig tid

Eggs’n bakey handler om prøving og feiling, mye av det, hulter til bulter og i en helvetes fart.

Den pedofile djevelen i forkledning

Det Immanuel Kants siste dager handler minst om er Immanuel Kant. Det handler ganske mye om Per Christian Ellefsen. Men mest av alt handler det om Odd Nerdrum.

Fri. Hvis vi vil.

Bestialitetens historie på Det Norske Teatret preges av en genuin generøsitet og setter oss som publikummere fri. Hvis vi vil.

– Vi driver ikke med kultur, vi driver med kunst

Per Ananiassens vei inn i teaterkunsten gikk via 1980-tallets postpunkmusikk. I fjor høst kunne han, etter elleve år i en kjeller, endelig sluse Teaterhuset Avant Garden inn i det tradisjonsrike Rosendal Teater. Ved årsskiftet går han av.

Tidens, stedets og handlingens enhet

Scenekunstfeltet vakler bortover Koronavegen mens det messer fram det angstinngytende, uforståelige mantraet digitalisering, digitalisering, digitalisering. Culpa! I unntakstilstand er et tappert forsøk på å finne en form som matcher situasjonen.

Med brukket rygg?

Situasjonen ved norske teaterinstitusjoner og grupper er mer sammensatt enn dommedagsprofetiene skulle tilsi.

Birkelands metode

Dialog, dialog, dialog. Og klassekamp står i denne samtalen fram som Sven Åge Birkelands metode i arbeidet som sjef for BIT Teatergarasjen.

SISTE SAKER