Skribent
ARTIKLER av Chris Erichsen
Då avantgarden og folket heldt fest i Fjaler
Teaterfestivalen i Fjaler er i øyeblikket ett av de mest markante eksemplene på at det er i periferien det skjer.
Hjerte, mage, marg og bein
I Tyngde kjemper Terje Strømdahl med teksten, som om han ikke vil bli påminnet om den smerten og dårlige samvittigheten som ligger innbakt i den, men så gir han seg over, går i ett med den døde og gjør en opprivende prestasjon.
Varsel om alvor
Jonas Corell Petersens absurdistiske univers kan på sitt beste være en befrielse å hengi seg til når det blir slitsomt å holde liv i håpet. Men også det kan bli slitsomt. Heldigvis tilføres Arbeidstittel: Savnet fellesskap etter hvert et befriende alvor.
Splintret virkelighet i et splintret språk
Asfaltpuls knytter bånd både til det tradisjonelle folketeatret og til avantgarden. Den totale uforutsigbarheten tilfører forestillingen en hyperaktiv, og likevel kontrollert energi.
Falsk alarm
Den vellykte akademikeren Mari havarerer og vender hjem til foreldrene. Men hvem er Mari, og handler historien egentlig om henne eller er det en mer generell og kollektiv fortelling om livet slik det utspiller seg her og nå?
Kvintuppel salto med skru
Med bakgårdsforestillingen Piff og Poff og styrkedrikkens hemmelighet har Tøyens fantastiske teater knyttet bånd til stolte historiske kulturtradisjoner på Oslos østkant.
Heddaprisen: Forvirring rundt begrepet scenetekst
Problemet med Heddajuryens nominasjoner til kategorien beste scenetekst er en mangel på bevissthet om selve begrepet, mener flere aktører innen norsk scenekunst. Chris Erichsen har skrevet denne saken for Dramatikerforbundet og nettstedet deres Dramatiker.no. Vi har fått tillatelse til å gjengi den her.
Varmt, oksygenfattig og vitalt
Kloden markerer seg under Heddagdagene med et knippe kvalitetsforestillinger som viser stor aldersmessig og kunstnerisk, men liten geografisk og sosial, bredde.
Klodensjefen: – Det blir litt prøving og feiling i starten
Teaterhuset Kloden skulle bli et annerledes sted, men det synes ikke i programmeringen av Kloden i sentrum. Chris Erichsen intervjuer programansvarlig, Ådne Sekkelsten.
Kun for venner og kjente?
– Hadde jeg vært politiker ville jeg vurdert å be BIT Teatergarasjen og Carte Blanche legge fram planer for hvordan de har tenkt å gjøre seg mer relevante for større publikumsgrupper enn venner og kjente, sier medieprofessor Jostein Gripsrud. – De planene er vi allerede i full gang med, svarer Sven Åge Birkeland i BIT.
Ut av Boxen
– Jeg tror på kollektiv intelligens, sier Anne-Cécile Sibué-Birkeland, som i denne samtalen gjør opp en foreløpig status etter to år som sjef for Black Box teater. En ustoppelig strøm av mailforespørsler forteller henne at det norske scenekunstfeltet er levende, og har gode finansieringsordninger, men uforholdsmessig få steder å vise verkene på.
-Overraskelsenes tid er ikke over!
Thomas Talawa Prestø i Tabanka Dance Ensemble varsler en revolusjon innen dansekunsten som vil komme fra generasjonene som er vokst opp med Hiphop og Bollywood. Ensemblet er årets Dansens Dager-ambassadører.
Byens hjerte
Årets Oslo Internasjonale Teaterfestival framsto som tilstedeværende, relevant og inkluderende, uten å gi etter for lettvinte krav om tilgjengelighet og folkelighet. Den er rett og slett i ferd med å bli en festival for Oslo.
Hva skjedde med Beaivváš?
Med Snøfrid presenterer Beaivváš nok en spennende og ukjent historie, med flere fine enkeltscener. Dessverre henger forestillingen som helhet ikke på greip, mener Chris Erichsen, som etterlyser en mer synlig bevissthet om hva det samiske nasjonalteatret står for rent kunstnerisk.
