Chris Erichsen Foto: Kristin VH

Chris Erichsen

Chris Erichsen er musiker, skribent, scenekunstner og filmskaper. Han var redaktør for scenekunst.no 2009-2011, har mellomfag i teatervitenskap og Norsk Journalisthøgskole.
ARTIKLER av Chris Erichsen

Hva hun snakker om når hun snakker om koreografi

Med Deep Field er det som om Ingri Fiksdal vakkert og verdig destillerer sitt flerårige koreografiske forskningsprosjekt ned til sin egen essens. Men hva skal vi da med bruksanvisningene i programteksten?

Inderlighet og alvor

Vitaliteten, nerven og gleden ved årets Oktoberdans skyldtes programmeringen, men ikke bare det.

Til stede i tiden?

Med sin gammeldags teatrale versjon av Hvem er redd for Virginia Woolf går Grusomhetens teater til det motsatte ytterpunktet av der de allerede befinner seg, og gjør det bedre enn alle andre.

Reisen til nattens ende

Gulvet i lille sal på Black Box teater er overstrødd med puter og pledd. Klokka er kanskje to på natta, men det spiller ingen rolle lenger. Vi er kanskje fem-ti stykker i rommet akkurat da. Noen snorker lett. Det kan være meg, men heller ikke det spiller noen rolle. Jeg er liksom ikke meg.

Sterke stemmer

I Tekstlab står prosessen mer sentralt enn sluttresultatet. Nå har organisasjonen markert sitt tiårsjubileum med en festival full av spennende prosjekter.

Ansatser til mening

Femtimeteren er et fascinerende arbeid. Kunst som dette, som er skapt innenfor en kollektiv, flat struktur kan fungere, inntil et visst punkt. Derfra må noen peke ut retningen og ha siste ordet.

Då avantgarden og folket heldt fest i Fjaler

Teaterfestivalen i Fjaler er i øyeblikket ett av de mest markante eksemplene på at det er i periferien det skjer.

Hjerte, mage, marg og bein

I Tyngde kjemper Terje Strømdahl med teksten, som om han ikke vil bli påminnet om den smerten og dårlige samvittigheten som ligger innbakt i den, men så gir han seg over, går i ett med den døde og gjør en opprivende prestasjon.

Varsel om alvor

Jonas Corell Petersens absurdistiske univers kan på sitt beste være en befrielse å hengi seg til når det blir slitsomt å holde liv i håpet. Men også det kan bli slitsomt. Heldigvis tilføres Arbeidstittel: Savnet fellesskap etter hvert et befriende alvor.

Splintret virkelighet i et splintret språk

Asfaltpuls knytter bånd både til det tradisjonelle folketeatret og til avantgarden. Den totale uforutsigbarheten tilfører forestillingen en hyperaktiv, og likevel kontrollert energi.

Falsk alarm

Den vellykte akademikeren Mari havarerer og vender hjem til foreldrene. Men hvem er Mari, og handler historien egentlig om henne eller er det en mer generell og kollektiv fortelling om livet slik det utspiller seg her og nå?

Teori og praksis

En tekst, et rom, to skuespillere + risikovilje. Sånn kan det, igjen, også gjøres!

Kvintuppel salto med skru

Med bakgårdsforestillingen Piff og Poff og styrkedrikkens hemmelighet har Tøyens fantastiske teater knyttet bånd til stolte historiske kulturtradisjoner på Oslos østkant.

Heddaprisen: Forvirring rundt begrepet scenetekst

Problemet med Heddajuryens nominasjoner til kategorien beste scenetekst er en mangel på bevissthet om selve begrepet, mener flere aktører innen norsk scenekunst. Chris Erichsen har skrevet denne saken for Dramatikerforbundet og nettstedet deres Dramatiker.no. Vi har fått tillatelse til å gjengi den her.

Varmt, oksygenfattig og vitalt

Kloden markerer seg under Heddagdagene med et knippe kvalitetsforestillinger som viser stor aldersmessig og kunstnerisk, men liten geografisk og sosial, bredde.

SISTE SAKER