Skribent
ARTIKLER av Chris Erichsen
Akutt følelse av her-og-nå
Kampen katastrofefilm går inn i kraftfeltet mellom det konkrete og det abstrakte, mellom virkeligheten og fiksjonen, mellom det nære og det fremmede.
Hva betyr dette egentlig for oss?
I Fjaler valgte de å la koronaen klinge med som en grunntone i årets teaterfestival. Det skapte en spesiell, fortettet stemning.
Styrtet engel
Iver Innset spiller den ensomme, kjærlighetslengtende morderen med sensitivitet og tilbakeholdt energi. Men regien og scenografien har ikke helt nådd fram til hverandre.
Kjærlighet og dårlig tid
Eggs’n bakey handler om prøving og feiling, mye av det, hulter til bulter og i en helvetes fart.
Den pedofile djevelen i forkledning
Det Immanuel Kants siste dager handler minst om er Immanuel Kant. Det handler ganske mye om Per Christian Ellefsen. Men mest av alt handler det om Odd Nerdrum.
Fri. Hvis vi vil.
Bestialitetens historie på Det Norske Teatret preges av en genuin generøsitet og setter oss som publikummere fri. Hvis vi vil.
– Vi driver ikke med kultur, vi driver med kunst
Per Ananiassens vei inn i teaterkunsten gikk via 1980-tallets postpunkmusikk. I fjor høst kunne han, etter elleve år i en kjeller, endelig sluse Teaterhuset Avant Garden inn i det tradisjonsrike Rosendal Teater. Ved årsskiftet går han av.
Tidens, stedets og handlingens enhet
Scenekunstfeltet vakler bortover Koronavegen mens det messer fram det angstinngytende, uforståelige mantraet digitalisering, digitalisering, digitalisering. Culpa! I unntakstilstand er et tappert forsøk på å finne en form som matcher situasjonen.
Med brukket rygg?
Situasjonen ved norske teaterinstitusjoner og grupper er mer sammensatt enn dommedagsprofetiene skulle tilsi.
Birkelands metode
Dialog, dialog, dialog. Og klassekamp står i denne samtalen fram som Sven Åge Birkelands metode i arbeidet som sjef for BIT Teatergarasjen.
– Og plutselig er man selv en del av systemet
– Det gjelder å se faresignalene når ikke en gang journalister i tunge medier klarer å se gjennom Silje Hjemdals lemfeldige omgang med kilder, sier Hege Knarvik Sande. Vi har bedt henne og Morten Gjelten oppsummere årets «Fri kunst»-uke.
Det de kaller sløseri
Hva betyr kunstnerisk frihet for deg, og på hvilken måte er den truet? spurte Oslo Internasjonale Teaterfestival sine kunstnere. Men det beste svaret på det var det festivalen selv som ga, ved sin blotte, amputerte eksistens.
Romantisk anlagt, følsom ung mann
Marie Blokhus begir seg fryktløst ut i Werthers emosjonelle villnis, og holder et godt stykke på vei figuren i et fast grep. Men etter hvert blir fraværet av et ytre øye merkbart.
Guttens brutale møte med verden
Pinocchio – du er bra nok, treskalle! på Hålogaland teater er blitt et langt på vei helstøpt verk, med mange magiske øyeblikk, som dessverre skjemmes av utstrakt bruk av ordet «magisk».