Chris Erichsen Foto: Kristin VH

Chris Erichsen

Chris Erichsen er musiker, skribent, scenekunstner og filmskaper. Han var redaktør for scenekunst.no 2009-2011, har mellomfag i teatervitenskap og Norsk Journalisthøgskole.
ARTIKLER av Chris Erichsen

Ambisiøst, på godt og vondt

«Den skinnende byen»: Kapittel to i Espen Kloumann Høiners utforskning av det nordamerikanske mytologiske landskapet er langt mer ambisiøst og preget av søken, på godt og vondt, enn kapittel én.

Hvil i fred, Pain Solution

Etter 28 års smertekunst gravlegger Håvve Fjell sitt livsverk, med bravur. Men arven er heldigvis ivaretatt.

Aktuell, helt av seg selv

Harold Pinters «Kjøkkenheisen» fra 1957 blir aktuell helt av seg selv: Et fint møte mellom og med to unge skuespillere og en nyslått regissør.

Musiker, ikke skuespiller!

Beatur er en fantastisk entertainer med en viktig og rørende historie å fortelle. Men det er musiker, ikke skuespiller han er.

Politisk korrekt?

Etter pandemi og streik er det sprekt gjort av Teater Innlandet å nærmest stunte noe de kaller «Politisk korrekt teaterfestival». Begrepet ble imidlertid hengende og dingle i løse lufta som et litt irriterende sesam sesam.

Modig forsøk på barneteater

«Leve republikken!» er et modig forsøk på å lage barneteater frigjort fra den pedagogiske og forklarende tvangstrøya. Men de ulike kunstneriske elementene henger ikke helt i hop.

Moderlig desperasjon

Som guttemamma tar Hildur Kristinsdottir mannens begredelige stilling i dagens samfunn personlig, noe hun spiller ut på frodig vis i My little Willy. Men prosjektet preges av mangel på evne til å «kill your babies».

Kampens mål og midler

I Grusomhetens Teaters tapning åpenbarer Jens Bjørneboes skuespill Røde Emma seg som et drama med en nesten dokumentarisk kvalitet og et teatralt potensial som forløses med bravur.

Totalopplevelsen i Fjaler

Teaterfestivalen i Fjaler våger igjen. Og vinner.

Moden festival

Allerede ved annen gangs gjennomføring virker det som Det Norske Teatrets Fossefestival alltid har vært her.

Alle har et skjelett i skapet

Presidentinnene av Werner Schwab er en sterk tekst spilt med overbevisning og entusiasme, men tekstens innebygde potensial for ekstrem teatralitet kunne vært bedre utnyttet.

Det legitime tapet av et barn

– Der jobbet vi i en mørk teatersal med dialoger om tapet av et barn mens vi fikk daglige oppdateringer om drap på barn i Gaza, sier regissør Raz Weiner.

Rombeporfyr!

I The Mountain Body er det fjellet selv som utgjør arenaen samtidig som det er den visuelle, fysiske, åndelige, ideologiske og kunstneriske premissleverandøren.

Avklart Hamlet

I Nationaltheatrets Hamlet er det noe vidunderlig avklart over både det individuelle og kollektive uttrykket.

Tidløs teatralitet

Henriette Pedersens nye prosjekt Madam inneholder alt det jeg ønsker å se mer av.

SISTE SAKER