Alle dansers dager

29. april 1727 ble Jean-Georges Noverre født. Han er kjent som fransk koreograf, ballettmester og ikke minst fornyer av dansekunsten. I 1982 besluttet International Dance Committee – ITI, Unesco å etablere den internasjonale Dansens Dag som skulle feires hvert år på Noverres fødselsdag. Den internasjonale Dansens dag runder nå 30 år.

Universalistisk ”The intention of International Dance Day and the Message is to bring all dance together on this day, to celebrate this art from and revel in its universality, to cross all political, cultural and ethnic barriers and bring people together in peace and friendship with a common language: Dance.”, står det på Unescos hjemmeside.

I dansevitenskapelige kretser er det utbredt enighet om at dans ikke kan forstås som et universelt språk. Dans er like mangfoldig som andre kulturuttrykk. At den vitenskapelig funderte organisasjonen Unesco insisterer på en enfoldig forståelse av dans, er underlig. Forståelsen skaper unødvendig høye forventninger til dans. Overtroen på at dans forener og bryter ned barrierer nedfeller seg i dansemiljøer og blant deres publikum.

Danseinformasjonen har moderert budskapet i det de har lagt ut på Wikipedia. Hensikten med Dansens dag er å feire mangfoldet i og kjærligheten til dans på tvers av ”kultur, alder, hudfarge, ferdighetsnivå og danseform”. Et viktig mål er å øke oppmerksomheten rundt dans som kunstform i den generelle befolkningen, samt å påvirke myndigheter verden over til å inkludere dans i alle utdanningssystemer, fra grunnskole til høyere utdanning, skriver de.

Tredobling på to år På årsmøtet i Danseinformasjonen i 2000, ble det nedfelt i en strategisk plan at Danseinformasjonen skulle ta initiativ til arrangement i forbindelse med Dansens dag. Etter noen år med koordinering av Dansens dag og stadig større oppslutning, bestemte Danseinformasjonen seg for å feire ikke bare 29. april, men også dagene rundt. De kalte deretter markeringen for ”Dansens Dager”.

Interessen for medvirkning er enorm! I 2010 var det 80 arrangementer innmeldt til Dansens Dagers kulturportal. I år er antallet tredoblet med 240 noterte arrangementer landet rundt. Dagene er en effektiv måte for Danseinformasjonen å skaffe nyttig informasjon om hva som bokstavelig talt rører seg av dans i hele Norge. Dansens Dager bidrar til å legitimere Danseinformasjonen som informasjonskontor.

Dansens Dager-dans Mange initiativ til å feire Dansens Dager kommer fra de virkelige heltene for dansens fremme, nemlig profesjonelle dansepedagoger ved kulturskoler og private ballettskoler. De bruker Dansens Dager til å vise elevforestillinger spesiallaget for anledningen.

I fjor og i år har Danseinformasjonen bestilt en koreograf til å lage en enkel Dansens Dager-dans som kan innøves pr. video. Begge årene har dette vært en hip-hop-koreografi som alle barn elsker. Kroppsøvingslærere som skal innfri læreplanenes krav til danseundervisning, har trykket dette kostnadsfrie ”læremiddelet” til sitt bryst. Derfor har stadig flere grunnskoler også meldt seg på til Dansens Dager.

Danseambassadør Men også blant profesjonelle dansere finnes engasjement for Dansens Dager. Store etablerte kompanier som Jo Strømgren og Carte Blanche melder inn forestillinger som faller på de aktuelle dagene. Nasjonalballetten er også sterkt representert i år, noe som kanskje skyldes årets danseambassadør, Ingrid Lorentzen.

Den internasjonale Dansens dag utnevner hvert år sin danseambassadør, i år er det den belgisk-marokkanske koreografen Sidi Larbi Cherkaoui som besøkte Dansens hus i fjor med forestillingen “Babel (Words)”. Norge har likeledes sin egen lokale ambassadør, den ikke tilfeldig utvalgte dansestjernen Lorentzen. Det Danseinformasjonen har forstått, er at oppmerksomhet om dans betyr dyrking av danseidoler.

Stort spenn Dansens Dager 2012 byr både på samværsdansende amatører og profesjonelle som oppviser sceniske dans. Spennet mellom disse er stort. Det er imponerende at de samles om få feire dans, men hva forener dem utover synliggjøring i Dansens Dagers kulturportal? Og hvor blir det av dem som forsøker å leve av dans, men som ikke er fast ansatt?

Næringsdrivende dansekunstnere fra det frie feltet blir gjerne med på Dansens Dager på oppfordring fra Danseinformasjonen, men melder sjelden opp arrangementer på eget initiativ. Muligvis er tilbakeholdenheten mer utbredt i byer enn på landet, og det samme viser seg i feiringen av andre dager dedikert til kunstneriske uttrykk.

Dans ikke bare dans Eldre dansepedagoger beklager at deres suksessfulle danseelever med dansekarrierer ikke vil være bekjent av hvor de trådde sine første dansesko. Pedagogene antyder at det kan synes viktig for profesjonelle dansere å ikke forbindes med amatørskap. Dansens dags hensikt er å forene alle danseformer.

Kan det hende at dansekunstnere ikke vil bidra til Dansens Dager av frykt for å blande seg med amatørdansere?

Spørsmålet kan også være om den offisielle og internasjonale forståelsen av dans som enhetlig og grensesprengende ikke stemmer med dansekunstneres nyskapende undersøkelser av dans. Dans er ikke bare dans, og hvert fall ikke på roser. Det er ikke penger å hente på å bidra til Dansens Dager. Kanskje dansekunstnere fokuserer på inntektsbringende danseoppdrag?

Dansenes Dager Til tross for Dansens Dagers velmente forsøk på å forene høy og lav, profesjonell og amatør, eksisterer det stadig et skille mellom dansekunst og kunsten å danse. Dersom kunsten å danse er målet for danseglade samværsdansere, er det kun en forutsetning blant mange for å skape scenisk dans. Det er helt klart et enklere mandat å feire danseglede enn å skaffe oppmerksomhet og oppslutning om dans som kunst. Dansens Dagers utfordring framover blir å synliggjøre dansekunstens mangfold.

Og så snart misforståelsen om den universelle dansen blir rettet opp, ville det kanskje være sobrere å kalle markeringen for Dansenes Dager, eller bedre Alle dansers dager?