Av Chris Erichsen

– Det er bra at ansvarsfordelingen tydeliggjøres gjennom å gi Kulturrådet mer makt og ansvar. Det er også bra at det legges opp til mer fleksibilitet mellom de ulike bevilgningsnivåene – postene – i Kulturrådet. Men for at dynamikken ved et slikt samspill mellom postene skal funke må det følges opp av friske midler, sier Tove Bratten i Danse-og Teatersentrum.

”I årets budsjett satses det spesielt på frie grupper”, hevder Kulturdepartementet. – Er du enig, Tove Bratten?

– De programmerende scenene (Black Box, BIT Teatergarasjen, Dansens Hus og Avant Garden red anm) har fått økning og det har kommet en økning til basisfinansieringen på 3 mill kr. Men det er likevel veldig langt unna det løftet som hele feltet så sårt trenger, mener Bratten.

Fleksibilitet

Hun er glad for at Løkenutvalgets anbefalinger om fleksibilitet mellom de ulike postene er blitt fulgt opp. Dette gjelder tretrinns-raketten , post 74, 56 og 55 som i utgangspunktet representerer henholdsvis en fast, en flerårig og en ettårig støtteordning. Meningen er at Kulturrådet skal ha mulighet til å sjonglere etter behov, spesielt mellom post 55 og 56. Men også tiltak på post 74 skal kunne vurderes faglig av kulturrådet etter hvert, noe som fjerner postens ”faste” preg og igjen gjør tilværelsen for de kompaniene som har vært på denne posten, for eksempel Grenland Friteater og Cirka Teater, usikker (se egen sak). Disse gruppene er nå kun fredet til 2013.

– Problemet er at dynamikken som denne omleggingen legger opp til er avhengig av at den følges opp med friske midler, og det kan man knapt si at det gjør, sier Tove Bratten.

Basisfinansiering

Hun er spesielt skuffet over at basisfinansieringsordningen ikke får et tydeligere løft.

– Det er blitt lagt fram forskningsrapporter som forteller hvor bra ordningen fungerer og som entydig konkluderer med at den bør utvides kraftig dersom den skal fungere etter hensikten. I det bildet er 3 millioner svært lite.

Bratten stusser også over en selvmotsigelse som hun mener å ha funnet i budsjettet.

– På den ene siden proklamerer kulturministeren at ”politikerne verken kan eller skal utøve kunstnerisk skjønn” som begrunnelse for å sluse beslutningsansvaret over til Kulturrådet. På den andre siden står det svart på hvitt på side 64 i budsjettet at ”fri dansekunst er prioritert ved at tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper er styrket”. Hva betyr dette? spør hun. – Er dette å regne som en øremerking? I så fall har ikke Kulturrådet den friheten det påstås at de skal få men må fortsatt rette seg etter direktiver fra departementet.

Følge med

– Konklusjonen er at vi må nå følge godt med på hvordan Kulturrådet utvikles og utvikler seg . Hvilke roller og mandat utmeisles? Hvor forutsigbare blir ordningene etter postomleggingen? Vi vet jo at det frie scenekunstfeltet er avhengig av en dynamikk mellom fleksible prosjektmidler OG forutsigbare økonomiske rammer over tid. Det kommer litt an på hvor gruppene er i karriereløpet sitt. Kulturrådets utfordring blir å operere utfra et helhetlig syn. Jeg er selvfølgelig positiv til det kulturløftet som er den rød-grønne regjeringas prosjekt, men jeg ser fortsatt ikke, 5 år etter at løftet ble lansert, at det frie scenekunstfeltet har fått det gjennomslaget i budsjettene som vi mener ble signalisert i Bak kulissene, Kulturdepartementets scenekunstmelding fra 2008. Når departementet påstår at det satses spesielt på det frie feltet, så er det i beste fall en overdrivelse, sier Tove Bratten.

Les mer om budsjettet Her.